Vallø Saltverk ble startet for å forsyne kongeriket Danmark og Norge med havsalt. Navnet Vallø kommer av voll, og er et tradisjonsrikt industriområdet øst for Tønsberg sentrum. En rekke industrivirksomheter har hatt tilhold på halvøya. Foruten saltverket har det vært spinneri, mekanisk industri, tapetfabrikk og oljeraffineri på Vallø. I 1945 ble stedet bombet.
Skofabrikk i Askim, Østfold. Produsent av kalosjar, gummistøvlar, og frå 1931 bildekk under merkenavnet Viking, sykkeldekk, slangar og andre tekniske industriprodukt. Firmaet overtok gummivarefabrikkar i Mjøndalen i 1932 og i Stavanger i 1938 og blei etter kvart ein Noregs største industribedrifter.[nn]
Firmaet produserte balata- og gummiremmer, gummitransportbånd og kileremmer og vifteremmer for biler og traktorer. Firmaet hadde stor eksport til Skandinavia, det øvrige Europa og oversjøiske land. Fimaet ble ombygget og modernisert etter en brann i 1947.
En viktig del til papir- og treforedlingsindustriens maskiner er metallduk, kalt vire. I 1961 ble det etablert en egen spesialfabrikk for dette produktet ved det gamle jernverket i Eidsfoss i Vestfold. Selskapet klarte raskt å etablere seg med innenlands produksjon som erstattet et viktig produkt som industrien hadde importert. Fabrikken ble lagt ned i 1988.
På gavlveggen på den nye Mathallen på Vulkan, ved Dansens hus, står det AA - initialene til ingeniør Aksel Amundsen som startet Vulkan mekaniske verksted og jernstøperi i 1873. Nå blir det kompakte industriområdet mellom Maridalsveien og Nedre Foss gjenskapt som en moderne bydel med kultur, utdanning, mathall og boliger og park ved elva. Bevarte industribygg får nye funksjoner og selskap av nye bygg og moderne arkitektur.
Væveriet, var det folkelige navnet på en fabrikkbygning i Nye Sandviksvei 84. Tomten ble 1857 solgt av Margrethe Marie Meyer, enken etter Otto Meyer, til Johan Petersen (den senere eier av Kløverhuset), som startet et dampdrevet bomullsveveri året etter. Veveriet hadde 41 ansatte 1865, men stanset produksjonen 1867, og Petersen begynte isteden drift av Bergens Dampmølle i fabrikkens kjeller. C. Sundt kjøpte eiendommen på tvangsauksjon 1877 og solgte den til Gerdt Meyer, som solgte videre til Bergens Arbeiderforening. Arbeiderforeningen opprettet sitt aldershjem i bygningen 1879. Under den annen verdenskrig ble bygningen okkupert av tyskerne og brukt som bordell; etter krigen var den i mange år husvære for krigsveteraner. Bygningen ble 1974 overtatt av Blå Kors – Bergen krets, som rev den og bygde et nytt sosialbygg med poliklinikk og avrusningsavdeling 1977.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.