Området ved Farriselva i Larvik var tidlig gjenstand for en industriutvikling. Utgangspunktet for etablering var utnyttelse av vannressurser, men også de store skogeiendommmene. Fritzøe Jernverk - bestod av følgende enheter:
Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868). Halleverket: Masovn og hammer (1662-1810). Hagenes hammerverk: Hammere (1688-1837). Moholt jernverk: Hammer og masovn (1731-1867). Barkevigs masovn (1740-1845). Etter 1845 bl.a. støperi. Frolands verk ved Arendal: Masovn (1845-1867). Malmgruver ved Arendal og på Langøy ved Kragerø. I 1865 (3 år før nedleggelsen), var det drift ved Hammerdalen, Barkevik (Helgeroa) og Moholt (Siljan). Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.
Jernverket var Norges desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet.
Firmaet ble grunnlagt av tidligere meieribestyrer Richard Vatn, som var en foregangsmann i iskremfabrikkasjon I Norge. Fabrikken på Frogner skal ha startet i 1928, og etter 1945 flyttet produksjonen til Hoffsveien 17 på Skøyen.
Frydenlund Bryggerier ble grunnlagt i 1859 av Mads Langaard, en skipskaptein fra Lillesand. Navnet Frydenlund ble tatt fra løkka i Oslo der bryggeriet ble bygd. Frydenlund utviklet seg raskt til et av de største bryggeriene i Norge.
Produksjonen i lokalene i Pilestredet opphørte i 1990. I dag holder Høyskolen i Oslo til i de gamle industrilokalene. Enkelte av Frydenlunds produkter produseres og markedsføres i dag av Ringnes.
Møbelsnekkerforretning i Oslo. Firmaets møbler ble prisbelønnet i København i 1888 i Paris i 1888 og fikk gullmedalje ved jubileumsutstillingen i 1914.
Linnekogel ble etablert i 1864 av G.W.L. Linnekogel som mekanisk verksted. I 1911 ble bygningen på Skøyen reist, med hovedvekt på jernstøperivirksomhet. Spesialiserte seg på platekomfyrer for storkjøkken, og ikke minst skipskabysser som ble standard på nesten alle norske skip i innen- og utenlandsfart, fiskefartøyer, hvalbåter osv.
Familieselskapet Linnekogel eksisterer fortsatt, men kun som eiendomsselskap som leier ut bygningen på Skøyen til diverse virksomhet, bl.a. en Ford-forhandler som også har spesialisert seg på omsetning av den norskbygde elektriske bilen Think
Bedrift på Sagene i Oslo som drev cadmering av alle typer metallgjenstander, radiodeler, skibindinger, beslag for tørkemaskiner, artikler for skipsindustrien etc. Firmaets kunder var radiofabrikker, skipsbyggerier, sportsforretninger, jerngrossistfirmaer, elektrisitetsverk og telegrafverk.
Gastor var en av flere norske radiofabrikker som ble etablert i Oslo på 1930-tallet. Fra fabrikkens første lokaler i Prinsens gate ble radioapparatene solgt direkte til kjøperne. Etter hvert som produksjonen vokste og antall ansatte økte, ble det behov for større og mer egnede lokaler. I likhet med flere bedrifter flytte Gastor ut av sentrum - først til Rodeløkka, deretter til Grønvold på Valle. - På 1950-tallet var Gastors ambisiøse motto "Minst to radioapparater i hvert norske hjem".
A/S C. Geijer & Co ble stiftet av svensken Carl Axel Geijer i Kristiania i 1869 for å drive engroshandel med jern og andre metaller. Selskapet begynte etter hvert med produksjon av gjerder og porter, og senere bildeler og biler.
Firmaet ble grunnlagt i 1903, først og fremst som agentur, men fra 1934 også med egen produksjon av belysningsarmaturer i porselen og metall med merket GMS.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...