Tekstilprodusent på Dalekvam i Vaksdal, og ein del av Dale Fabrikker. Garn og produksjonen av ferdige strikkeplagg vart skilt ut som ei eiga bedrift i 1991, under namnet Dale Garn og Trikotasje - seinare Dale of Norway. I 2009 vart desse to delane av produksjonen også delt i to bedrifter, Dale of Norway (strikka plagg) og Dale Garn (strikkegarn), sjølv om dei to heldt til i dei same lokala.[nn]
Skofabrikk og hjørnesteinsbedrift i Dale i Sunnfjord, starta som Dale Klogfabrik i 1899. Bergenske G. C. Rieber tok over drifta i 1911 og namnet endra til A/S Jarl Skofabrikk - og starta produksjon av sko med lærsålar i staden for kloggar, etter kvart mykje militærsko. Nytt namne- og eigarskifte i 1983 (Clouds of Norway) og 1986 (Dale Skofabrikk), før utflagging og konkurs i 2011. Produserte mykje vinter-, fritids- og bunadssko dei siste tiåra.[nn]
Produsent av flammehemmande stoff på Dalekvam i Vaksdal kommune i Hordaland. I 1991 vart denne produksjonen skilt frå produksjonen av strikka plagg og garn (Dale Garn og Trikotasje) . Produksjonen av flammehemmande stoff på Dale vart lagt ned i 2009 og flytta til Asia.[nn]
To brødre fra Flekkefjord dro til hver sin av landets tekniske skoler for å få utløp for sine mekaniker-interesser, og møttes i Bergen hvor de satte opp sin egen fabrikk for produksjon av båtmotorer som skulle være bedre enn noe de hadde sett. SABB-motoren skulle bli en av de mest brukte i kystens småbåtflåte. Senere fusjonert inn i Frydenbø Industri.
De Forenede Uldvarefabrikker ble dannet i 1916 for å effektivisere produksjonen gjennom samarbeid mellom en rekke ullvarefabrikker over hele landet: Aalgaards Uldvarefabrikker i Gjesdal og de to filialfabrikkene Tricotagefabriken Figgjo og Uldvarefabriken Aasen, samt firmaene Fredfoss Uldvarefabrik, Vestfossen, Frysja Uldvarefabrik (Klædefabrikken ved Hjula) og Grorud Tekstilfabrik.
På sletten rett over Bjølsenfossen startet Kristiania Pressgjærfabrikk gjærproduksjon i 1883. Mer gjær og mel måtte til for å brødfø den sterkt økende befolkningen i Oslo. Produksjonen startet i lokaler i Trexhowsgate nr. 1 på Sandaker. I 1918 ble gjarfabrikken slått sammen med flere konkurrenter og anlegget utvidet under navnet De norske Gjær- og Spritfabrikker A/S. Navnet kan sees i dag i en flott smijernsport inn til det store boligfeltet som reiser seg der Iduns gjærfabrikk lå helt til 2005.
Høsten 1902 startet en produksjon av sterilisert melk i Holmestrand (tidligere Botne). Det var en fabrikk som hadde produsert hermetisert melk i Drammen siden 1887 som ble flyttet. Melkefabrikken produserte melk og fløte i boks, etter Nestles overtakelse med merket Viking melk. Den var populær på kaffebordet og var viktig for skipsfarten.
Sjokolade- og konfektfabrikk på Sofienberg i Oslo. Selskapet produserte alle typer sjokolade og drops. Hovedproduktene var Jotun Kakao og Salong-Sjokolade.
Firmaet produserte blyanter og var Norges eneste blyantfabrikk. Den ble lagt ned i 1972 etter å ha flyttet til Vaterland i en gård som ble sanert. Under saneringen ble produksjonsutstyr og lager skadet, og det ble ikke skaffet erstatningslokaler for den lille fabrikken, og innehaveren valgte å legge ned.
Den norske Eterfabrikk (DnE) er et farmasøytisk og kjemisk selskap som utvikler, produserer og markedsfører medisiner, kosmetikk og kjemikalier. DnE er verdens eldste eterfabrikk og en av få gjenværende produksjonsbedrifter i Oslo. Den ble etablert den 2. februar 1900 og er landets eneste produsent av eter. Fabrikken har kunder innen apotek og sykehus, sport og friluftsliv, laboratorier, finkjemikalieleverandører og faghandel. Den eksporterer til en rekke land i verden.
Liten konfeksjonsfabrikk i tredje etasje i en bakgård i det sanerte Vaterland. Elvegata gikk omtrent der dagens Vaterlandpark ligger. Bygningene ble revet i 1959.
Den Norske Reiseeffektfabrik ble grunnlagt 27. september 1897 av koffertmaker John A. Gahm fra Göteborg, under navnet Aktieselskabet John A. Gahm. Bedriften produserte kofferter, vadsekker og vesker.Arnt Andersen fra Halden var Gahms kompanjong med en tredjedel av aksjene og disponent. I 1907 kom alle aksjene på norske hender, og bedriften skiftet navn til Den Norske Reiseeffektfabrik. Andersen ble da den største aksjeeier og direktør.
Den Norske Remfabrikk var en av de mange fabrikkene som vokste seg store på å levere utstyr til industrien. Industrialiseringen forsterket seg selv på den måten. Reimer og akslinger var sentralt for overføring av kraft fra turbiner, stasjonære dampmaskiner og senere elektromotorer direkte til arbeidsmaskiner i industrien og verksteder. Da prisene og størelsene på elektormotorer sank drastisk etter 1950, fikk hver maskin sin egen motor. Behovet for reimer forsvant nesten helt, og de mange reimfabrikkene ble lagt ned. Den Norske Remfabrikk fant imidlertid markeder for sine spesialprodukter i mange tiår til.
Like mellom den travle rundkjøringen ved Nydalen og kulverten til T-baneringen, mellom BI og Storosenteret, ligger et lavt industribygg i rød tegl. Her lå Slipeskivefabrikken som produserte slipemidler for industrien og håndverk til den ble kjøpt av en konkurrent i Fet og flyttet i 1986.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...