Rjukan Byanlæg jobbet med utvikling og drift av byanlegg. I stor utstrekning ble arbeidet med å utvikle bysamfunnet Rjukan utført av arkitekter ansatt av Hydro eller underavdelingen Rjukan Byanlæg. Forløperen var kontoret som ble kalt Architektführung og fungerte i årene 1908 til 1911, da BASF ifølge samarbeidsavtalen med Hydro skulle ha ansvar for fabrikkene på Rjukan. De tyske selskapene på Rjukan ble innlemmet i Norsk Hydro. Rjukan Byanlæg ansatte dyktige arkitekter; Bernt Keyser-Frølich, Joh. E. Nielsen, Helge E. Blix, Bjarne Blom og Ove Bang. Også andre anerkjente arkitekter, så som Thorvald Astrup, Harald Aars, Magnus Poulsson og Christian Morgenstierne, fikk oppdrag for Hydro på Rjukan. Byanlegget var som et byplankontor og tok seg av oppgaver som vanligvis tilfaller kommunale og statlige organer. Boligene som ble reist fram til ca. 1925 var fordelt på 140 forskjellige hustyper. Byanlegget gikk da over til å bli en vedlikeholdsavdeling, som utover bygningsmassen hadde kommunale oppgaver som veivedlikehold helt til 1970. Hydro hadde i kraft av å være byutvikler og eier direkte kontroll over 80 % av Rjukan-samfunnet. I 1925 hadde selskapet brukt 22 millioner kroner på bybygging og disponerte 1230 leiligheter.
Produsent av engangsbind og tamponger for damer, og bleier. Lokalisert i Tønsberg, Vestfold, og solgt til svenske Mølnlycke i 1968. I 1996 tok den svenske bedriften SCA over Mølnlycke og Saba. I 2002 ble produksjonen i Tønsberg lagt ned.
Trikotasjefabrikk på Tysse i Samnanger, Hordaland. Produsent av sokkar, strømper og strømpebukser. Etablert på Voss 1931, då Afred M. Bruvik kjøpte opp Voss Strømpefabrikk. Produksjonen vart flytta til St. Jørgens gate i Bergen i 1933, og igjen til Tysse i Samnanger i 1941. I dag har bedrifta design, lager, sal og admninistrasjon i lokala på Tysse.[nn]
Spinneri og veveri i Sandnes, Rogaland etablert i 1906. Produserte kamgarn for hand- og maskinstrikking og utførte leigefarging. Varemerke inkluderte blant anna Kari, Duplex, Finse, Triplex, Tulla, Perle-Krepp, Gobelin, Koftegarn, Sonja, Glanselin og Bardun. Fusjonerte med Sandnes Uldvarefabrik i 1975.[nn]
Spinneri og veveri i Sandnes, Rogaland. Produserte blant anna metervare i ull og ullblandingar, i tillegg til teppe og strikkegarn til handstrikk og industri. Blant merkevarene var Peer Gynt Strikkegarn og Sandhill Tweed. Bedrifta slo seg saman med Sandnes Kamgarn Spinneri i 1975, men vidareførte begge merkenamna. Navnet blei endra til Sandnes Garn i 2006, og firmaet satsa på produksjon av handstrikkegarn.[nn]
Skjortefabrikk i Selje i Sogn og Fjordane, grunnlagt i 1947 av Wald Drageseth og broren Asbjørn Drageseth.
Uniformsskjorter vart hovudproduktet, og fabrikken hadde kundar i forsvaret og offentlege institusjonar, og private selskap med uniformert personell. Fabrikken vart utvida i 1954, og i 1978 stod ein ny og større fabrikk ferdig, med nye maskiner som automatiserte fleire syoperasjonar og samanlegging av skjortene. Produksjonen auka fram mot 1980-talet, før produksjonen vart flytta ut av Noreg i slutten av tiåret.[nn]
Gardinfabrikk og del av Skandinavisk Aktie-Tyllgardinfabrik (seinare Tangens Gardinfabrik) i Bergen. Fabrikken i Stockholm blei etablert i 1897, og den norske fabrikkleiinga trekker seg ut i 1925. Fabrikken blei overtatt av Svenska Handelsbanken og omdøypt til Tangens Gardinfabrik AB. I 1956 blir fabrikken nedlagt.[nn]
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...