< Bakteriell sykdom
Sykdom som kan angripe alle årsklasser av laksefisk, forårsaket av bakterien Renibacterium salmoninarum. BKD er en kronisk, systemisk sykdom. Hos yngel kan det opptre dødelighet uten synlige forandringer, mens det hos eldre fisk kan observeres ytre forandringer i form av utstående øyne (exophthalmus), væske i bukhulen (ascites), kraterformede sår i huden og bleke gjeller. Innvendig kan det sees svulne, forstørrede nyrer, gjennomsatt av større og mindre granulomatøse nekroser (lokal vevsdød). Tilsvarende forandringer kan også sees i milt og lever. I nyrene kan det også påvises pussfylte abscesser, unntaksvis kan slike abscesser også observeres i muskulaturen. Antibiotikabehandling er stort sett uten virkning, og foreløpig finnes det ikke vaksine mot sykdommen.
: kar for bedøving av fisk
Kar, helst lyst på farge, som fylles med bedøvelsesmiddel og brukes for å bedøve fisken så den blir håndterbar før telling av lakselus. Laksen slippes etter telling tilbake i merden.
: middel for bedøving av fisken
Middel som brukes i bedøvelseskar for å bedøve fisken så den blir håndterbar før telling av lakselus eller andre prosesser som nødvendiggjør håndtering.
: at alger og andre organismer fester seg til...
Begroing av nøtene i merdene - alger og andre organismer som fester seg til notveggen - skaper nedsatt vannsirkulasjon og dårligere vekstforhold for fisken. Blåskjell er den arten som kan skape de største problemene og mest arbeid for oppdretteren; tang, sekkedyr, rur, mosedyr og svampedyr er andre arter som trives på nøtene.
Berggylt
Berggylt
Nynorsk
Knossa - (Dialekt (DIAL))
< Leppefisk
Den største av leppefiskene i norske farvann, kan bli opptil 60 cm lang. I havbrukssammenheng holdes den i merdene og brukes den til å spise lus av oppdrettslaksen.
< Leppefisk
Den minste og vanligste av leppefiskene i norske farvann, i havbrukssammenheng kan den brukes til å spise lakselus av fisken i merdene.
: ståplattform for betjening av maskineri eller...
I slakteri/videreforedling; plattform inntil ulikt maskineri, som driftspersonale står på når fisken håndteres eller maskineri betjenes.
: mengden levende fisk målt i kilo eller tonn
Den til enhver tid stående biomasse av levende fisk, målt i kilo eller tonn. Biomasse er oppgitt i levende vekt.
: Prosess hvor fiskens gjellebuer, hovedblodårene...
Avlivningsprosess hvor man skjærer fisken slik at blodet renner av den. Utføres på en av følgende måter: overskjæring av blodåren fra hjertet til gjellene (overskjæring av kverken), ensnittsmåten, eller overskjæring av de to hovedblodårene fra gjellene på hver side av ryggbeinet (snitt under gjellelokk inntil ryggbein), tosnittsmåten, eller overskjæring av gjellebuene (for oppdrettsfisk). I oppdrettsnæringen skjer bløgging i dag gjerne maskinelt i en bløggerigg ved stikk i gjellebuene, gjerne etter automatisk scanning/avfotografering for bestemming av stikkpunkt.
Blåskjell
Blåskjell
Nynorsk
Kråkeskjell - (Dialekt (DIAL))
< Sjømat
Blåskjell er en svært vanlig art av saltvannsmuslinger i blåskjellfamilien (Mytilidae), underklasse Pteriomorphia. Blåskjell brukes som agn og som mat. Blåskjelldyrking er også en næringsvirksomhet. Blåskjellene er stort sett stasjonære, men de kan også flytte på seg ved hjelp av en fot som de kan strekke langt ut av skallet. I foten er også en kanal som skiller ut et stoff som stivner når det kommer ut i sjøen; dette stoffet bruker blåskjellet til å lage tråder til å forankre seg med. Blåskjell lever av planktonorganismer.
< Skjelldyrking
Blåskjelldyrking er i prinsippet svært enkelt; man henger ut tau (yngelsamlere) i sjøen om sommeren, til den tiden da blåskjellyngelen setter seg. Blåskjell fôres ikke, men lever av alger som finnes i havet. 2-3 år senere kan man høste blåskjell. I større målestokk kan blåskjell dyrkes på bunnen, på påler, under flåter, ved hjelp av bøyer og utriggere fra land, og så videre.
< Leppefisk
Benfiskart i leppefiskfamilien. Hunnen som er svært ulik hannen i farge og delvis i form kalles rødnebb.
: avvikling av drift på en lokalitet for en...
Å avvikle drift av en lokalitet og tømme anlegget for fisk kalles brakklegging. For å redusere smittefaren brakklegges lokalitetene regelmessig. Etter hver produksjonssyklus tømmes anlegg for fisk i minst to måneder, slik at eventuell sykdom ikke overlever fra en fiskegruppe til en annen, og av hensyn til bunnmiljøet. Ved behov kan Mattilsynet vedta brakklegging av et eller flere anlegg.
: spesialfartøy for transport av levende fisk
Fartøy for transport av levende fisk, som regel med smolt fra klekkeri til oppdrettsanlegg i sjø, eller med slaktemoden fisk fra oppdrettsanlegg til slakteri. Båten har rom (brønner) fylt med sjøvann, og det strømmer nytt sjøvann inn foran og bak når båten går. Brønnbåten kan ha en tellemaskin som registrerer nøyaktig hvor mange fisk som settes ut.
< Rammefortøyning
I rammefortøyning; kvadratisk "ramme" av hoved- og sidestrekk som den enkelte merd forankres inni. Én rammefortøyning kan for eksempel ha 6 eller 8 slike bur.
: sjømerke i form av flytende tønne, ring eller...
Sjømerke; flytende (flyttbare) tønner, ringer, staker osv. til forskjellig bruk, f.eks. til å merke av stedet hvor noe er senket ned, et anker (ankerbøyer) eller annet.
I arbeid...