< Virussykdom
Pancreas Disease (PD) forårsakes av et virus som betegnes Salmonid Alfa Virus (SAV). Det er seks kjente undertyper av PD som omtales som SAV1-SAV6. SAV3 er vanlig i Norge og forekommer på laks og regnbueørret. Sykdommen rammer laksens bukspyttkjertel, hjerte- og skjelettmuskulatur, og starter gjerne med at fisken slutter å spise. Konsekvensene er nedsatt fordøyelse, redusert appetitt, svakere hjerte og dårlig tilvekst, før fisken dør etter 2-3 uker.
: lakseunge som ikke har gjennomgått smoltifisering
Lakseunger som ennå ikke har gjennomgått smoltifisering, kalles parr. Villaks er parr mens den ennå står i elva den ble klekket i, før den blir smolt og vandrer til havs. Som parr er laksen brun med mørke flekker og enkelte røde prikker. "Parr", "parrmerker", "fingerflekker" eller "fingermerker" brukes om disse mørke flekkene. Parrmerkene forsvinner når laksen smoltifiseres og blir sølvblank.
< Høytid, fridag og merkedag
: organismer og levende partikler som driver med...
Organismer og levende partikler som driver mer eller mindre passivt med vannmassene i ferskvann og i havet. I vill tilstand i sjøen spiser laksen plankton og fiskeyngel. Plankton deles ofte inn etter størrelse. Femtoplankton (0,02–0,2 μm) er de minste, og omfatter virus (virioplankton). Picoplankton (0,2–2 μm) omfatter de minste pro- og eukaryote organismene. Nanoplankton (2–20 μm) omfatter dyre- og algeflagellater, kalkflagellater og små kiselalger, foruten sopp. Mikroplankton (20–200 μm) omfatter de fleste kiselalger og dinoflagellater. Mesoplankton (0,2–20 mm) omfatter dyreplankton (ciliater, hoppekreps). Makroplankton (2–20 cm) og megaplankton (20–200 cm) omfatter krepsdyr, larver og ungstadier av mange marine dyr, både bentiske og pelagiske, så vel som store og små maneter. Tradisjonelt deles også plankton etter ernæring i planteplankton og dyreplankton.
< Plommesekkyngel
En utposning med næringsstoffer hos lakseyngelen som den lever av de første dagene etter klekking.
: nyklekket lakseyngel med plommesekk
Nyklekket lakseyngel med plommesekk. Til å begynne med ligger yngelen i ro og tærer på næringen i plommesekken, men etter hvert som innholdet i sekken minker blir yngelen mer bevegelig. Yngelen bruker plommesekken som niste de første 3-5 ukene. Allerede før plommesekken er helt oppbrukt starter yngelen å søke etter næring, og startfôringen kan begynne. Under plommesekkfasen er det viktig at yngelen får mest mulig ro, derfor brukes en matte med tett plastbust (substrat) i bunn av klekkebakken, så yngelen har et gjemmested, og bakken dekkes ofte med sort plast. Død plommesekkyngel må fjernes med hevert.