< hette
Hette til å beskytte håret under bading.
< underplagg
Plagg brukt før eller etter bad eller dusj, lukkes med belte i livet. Ofte laget av bomullsfrotté.
< hette
Hette som dekker hode, hals og eventuelt skulder, med åpning til ansiktet. Noen typer kan rulles opp over ansiktet og brukes som lue. Hodeplagget har fått navn etter slaget ved Balaklava i 1854.
< sko
Utringet sko med flat såle.
< kjole
Lang selskapskjole brukt til ball, stor fest med dans.
< piercingsmykke
Smykkering bestående av en ring som åpnes og lukkes ved hjelp av en kule.
< klestilbehør
Skulder- eller livbånd til å bære våpen eller patroner.
< skøyte
Skøyte brukt til bandy.
< piercingsmykke
Smykke som består av en pinne med en kule i begge ender. Kan være rett eller krummet i forskjellig grad. Den ene eller begge kulene kan skrus ut.
< lue
En rund eller mangekantet myk lue med flat pull.
< smekke
Plagg brukt til beskyttelse ved matsøl og sikling.
barnesokk
barnesokk
Nynorsk
bånhosso - Folldal (Dialekt (DIAL))
bådnføsle - Valdres (Dialekt (DIAL))
< sokk
Sokk til barn.
< rangkrone
Krone for ikke-fyrstelig adel.
basjlik
basjlik
Nynorsk
basjlyk
baslik
baschlik - Solør/Odal (Dialekt (DIAL))
< hette
Vinterplagg, kombinasjon av hette og skjerf. Opprinnelse fra Kaukasus, ble moteplagg i Russland og Vest-Europa på 1800-tallet.
baskerlue
baskarlue
Nynorsk
baskerhue
baskarhuve [nn]
baskarluve [nn]
< barett
En myk lue av ull med flat, rund pull og uten lueskygge eller brem. Betegnelsene alpelue og baskerlue brukes om hverandre i Norge, men alpeluene var opprinnelig litt videre enn baskerluene.
< gamasje
Skinn av leggen på dyr brukt til leggings, strømpelegg, støvleskaft.
< bukse
Bukse til todelt badedrakt eller soldrakt for kvinner, lansert i 1946, vanlig fra 1950-åra.
< overdel
Overdel til todelt badedrakt eller soldrakt for kvinner, lansert i 1946, vanlig fra 1950-åra.
< belte
Belte med stropper til festing av sanitetsbind. Kan være av elastisk materiale. Brukt på 1900-tallet.
I arbeid...