< Blåser
I oppdrettsammenheng er dette et uttrykk for industri-gearoljer som brukers i blåsere (blåsekompressorer). Vanlig tykkelsesgrad er 220. Kalles også kompressorolje.
< Blåskjell
På larvestadiet er blåskjellene frittflytende i vannmassene. Larvene slår seg ned på nøter, tau o.l, hvor de vokser i store kolonier.
: matforgiftning etter inntak av blåskjell...
Forgiftning av blåskjell er forårsaket av en type planteplankton som produserer nervegift. Blåskjellforgiftning kan skje når det er mye av disse planktonalgene i sjøen, særlig i mai - juni. Planktonalgene er ikke skadelige for blåskjellene, men giften akkumuleres i skjellene, slik at mennesker som spiser dem kan oppleve svimmelhet og lammelser - i verste fall kan det ende med døden. Om skjellene høstes i vinterhalvåret har skjellene selv kvittet seg med giften, men faren er tilstede når skjell høstes i perioden april til september.
: Påslag av blåskjellarver på not
Påslag av blåskjellarver. Larvene kommer med strømmen og fester seg på notveggen. Drar man hånda over notlinet føles de små blåskjellene som sand, enda før de blir synlige. De vokser fort og kan skape store problemer hvis de ikke blir fjernet. Nye påslag kan forekomme flere ganger i året.
: sjøvann med saltinnhold på 0,5–30 ‰
Sjøvann som på grunn av tilløp av ferskvann (fra elver eller isbreer) er mindre saltholdig enn alminnelig sjøvann.
: fiskeart som tåler stor variasjon i saltinnhold...
Fiskearter som tåler store variasjoner i vannets saltinnhold. Noen av disse kan leve både i fullt sjøvann og i ferskvann.
: benfiskart i sildefamilien
Benfiskart i sildefamilien. En av de alminneligste sildefisker i norske farvann. Den er viktig som matfisk, særlig i hermetikk, men kan også være en bestanddel i fôr til oppdrettsfisk.
< Fiskeanatomi
Finner plassert på begge sider av fiskekroppen, vanligvis like bak gjellene. Brystfinnene brukes til å skape framdrift og å holde balansen.
< Fiskeanatomi
Underside/mageregion på dyr og fisk.
< Fiskeanatomi
Parede finner plassert under fiskens buk, under og/eller bak brystfinnene.
< Fiskematprodukt
Avskjær fra fiskens buk, selges blant annet til det asiatiske markedet.
: Kjertel hos laks
Kjertel hos laksen. Fordøyelsesenzymene i bukspyttkjertelen er nødvendige for at fisken skal klare å nyttiggjøre seg fôret. Bukspyttkjertelens funksjon ødelegges av sykdommen PD (pancreas disease).
< Dambruk
Basseng i dambruksanlegg for rensing av brukt prosessvann før det slippes ut. Her skal næringsstoffer, organisk og partikulært stoff fjernes.
: Forholdene på havbunnen under oppdrettsanlegg
Forholdene på havbunnen under eller i nærheten av oppdrettsanlegg, med tanke på bunnfall av fôrrester og ekskrementer. Overvåkes ved hjelp av B- og C- undersøkelser av sedimentprøver. Gode bunnforhold er avgjørende for at anleggene får fortsette driften.
< Lodd
Lodd som festes nederst i notposen i merden og holder posen utspilt og nede i vannsøylen.
: innfestingsløkke mellom merdsystem og notpose
< Flytemerd
En del av merden; ring som holder notposen stram slik at den ikke kollapser over fisken. Har samme omkrets som flytekragen øverst i merden, men ligger på 12-15 meters dyp.
< Merd
Kjetting som går mellom flytekrage (på overflaten) og ned til bunnringen.
< Leppefiskskjul
Rensefiskskjul som ligger nede på notbunnen. Det kan være utstrekt, eller formet som en stor ball, og ligger langt nede mot spissen. Særlig på vinteren trekker rensefisken ned mot bunnen og har behov for ekstra skjul.
: tau som festes på søm mellom side og bunn i...
I arbeid...