< Parasitt
Samlebetegnelsen på en type parasitter man kan finne i villfisk fra sjøen. Kveis er en type rundorm som vanligvis setter seg på fiskens innvoller. Av og til vil de også kunne gå inn i fiskekjøttet, og da kan kveis utgjøre en viss helsefare for mennesker som spiser fisken.
< Flyndre
Benfiskart i flyndrefamilien. Den største av flyndrefiskene og Norges største benfisk. Kveite har vist seg å være en langt mer krevende oppdrettsart enn laksefisk i alle faser av produksjonen. Mange av utfordringene i produksjonen av stamfisk, egg og yngel er i ferd med å bli overvunnet, og det forventes en sterk økning i produksjonen etter hvert.
< Salting
Lakesalting utføres ved å legge varen i saltlake av passende styrke og sammensetning. Alternativt saltes det med tørt salt i tette kar, slik at varen blir liggende i den laken som dannes. Lakesalting brukes gjerne for matvarer, spesielt fisk, som skal røykes.
< Kvalitetsindikatorer
Fargen på laksekjøttet er en kvalitetsindikator og skal være lakserød. Fargen måles mot Norsk Kvalitetssnitt i Norsk Standard 9402. Den kommer av fargestoff som kalles karotenoider. Villaks får rødfargen gjennom reker og andre krepsdyr i havet, mens oppdrettslaksen får fargetilsettingen kunstig, gjennom fargestoffet astaxanthin som tilsettes fôret.
: automatisk innretning som gjenkjenner og holder...
Laksegjerde er en helautomatisert teknologi for å rense elver for rømt oppdrettslaks. Den sorterer laksen basert på optisk gjenkjenning. Rømt laks sendes til en holdekum og villaks slippes igjennom.
: larve av lakselus
Larve av lakselus, begrepet er ofte brukt om de stadiene der lakselusen er frittsvømmende og spres passivt med vannstrømmene; Nauplius I og II.
< Restråstoff
Fiskemel av laks, fremstilt av restråstoff etter slakt og videreforedling.
< Restråstoff
Olje produsert av restråstoff (avskjær, hode og slo) etter laksen. Oljen brukes som kosttilskudd for både mennesker og dyr.
< Landbasert akvakultur
Matfiskanlegg bygget på land. Enkelte oppdrettsanlegg allerede i perioden 1955-1960 ble bygget som landanlegg; oftest som betongkummer på land med vannuttak gjennom rister i bunnen. Etter hvert ble materialer som glassfiber og ulike typer plast tatt i bruk. Andre valgte å bygge jorddammer etter dansk mønster.
: landbasert anlegg for lagring av fôr og utstyr...
Lagerbygg på land i tilknytning til kystnært oppdrettsanlegg som ikke har fôrfåte, for oppbevaring av fôr og utstyr.
: fartøy for frakt eller oppbevaring av gods, med...
< Rensefisk
Benfiskfamilie i ordenen piggfinnefisker. Leppefisk brukes til å fjerne lakselus fra laks i oppdrett. I norske farvann finnes seks arter; bergnebb, berggylt, grønngylt, grasgylt og rødnebb/blåstål.
: skjul for rensefisk i merd
Leppefiskskjul i merden er erstatninger for fiskens naturlige hvilesteder i det fri (tareskog og bergsprekker) og er nødvendig for at leppefisken skal trives, holde seg frisk og beite lus. Det finnes ulike typer leppefiskskjul, men kunstig tareskog (kinatare) er mest brukt. Skjulene må holdes rene. De kan gjerne starte 2-3 meter under overflaten for å unngå den verste begroningssonen, og stå i hele vannsøylen for å gi leppefisken frihet til å velge dybde etter hvert som vannmiljøet endrer seg.
: teine for fangst av leppefisk
Teine som brukes til å fange vill leppefisk som skal brukes som rensefisk.
: nedkjøling av fisk før slakt
Man kjøler fisken ned før slakt for å roe den ned, men også for å oppnå økt kvalitet; mindre aktivitet gir færre slagskader, mindre laktatproduksjon, mindre pH-fall, lengre holdbarhet, mindre filetgaping, og lengre tidsrom til å filetere fisken før dødsstivheten inntrer. For å unngå sterke stressresponser ved direkte overføring til kaldt vann anbefales 2 grader som nedre grense for levendekjøling.
: tank for levendekjøling av fisk før slakt
Tank for levendekjøling av fisk før slakt, gjerne fylt med nedkjølt sjøvann (RSW), for eksempel ombord i brønnbåt.