< Fortøyningskomponenter
Komponent som inngår i ramme og fortøyning av oppdrettsanlegg. Under hver bøye henger det en koblingsplate i en ca. 8 meter lang kjetting. Denne stålplaten har en mengde hull som brukes til å feste tau, trosser eller kjetting h.v.a. sjakler. Slike koblingsplater brukes i alle kryss i anlegget.
< Fôrflåte
Fôrflåter i betong er bygd med tette kollisjonskammer i ytterkant, under vannlinjen. Blir flåta f.eks. påkjørt og skadet, vil den ikke synke. Kamrene er utstyrt med alarmer og lensepumper. De kan entres via tette luker i flåtas kjeller.
: innretning for lufting av vann
Innretning for å lufte ut gassovermetning i vannet. Rørformet tank, d.v.s. åpen både i bunn og topp. I bunnen er det montert en rist, i toppen en perforert plate, og imellom ligger plastbrikker med stor overflate. Vannet risler gjennom kolonnelufteren fra topp til bunn.
: matematisk uttrykk for forholdet mellom fiskens...
Kondisjonsfaktoren er et tall som sier noe om forholdet mellom fiskens lengde og vekt. Den brukes blant annet for å vurdere om fisken er ferdig smoltifisert og klar for å settes ut i matfiskanlegget. Er fisken rund, blir K-faktoren høy; fra 1,3 og over. Er fisken slank, blir K-faktoren lav; fra 1,3 og ned mot 0,8. Man tar opp 50 enkeltfisk som man bedøver, måler og veier - dette gjentas hver fjerde uke fra februar og hver 14. dag fra midten av april. Resultatet settes opp i et diagram, og når K-faktoren har falt mer enn 0,1 enheter, betyr det at fisken er i ferd med å smoltifisere.
: preparering av fisk for forlenget holdbarhet
Fiskekonservering er preparering av fisk som skal oppbevares i lengre tid. De mest brukte former for konservering er tørking, salting, hermetisering og frysing.
: tillatelse til å drive havbruk
Siden 1973 har oppdrett av fisk vært konsesjonsbelagt. Konsesjon er en tillatelse eller bevilling som man må ha for å drive en gitt næringsvirksomhet. Når det gjelder lakseproduksjon, finnes to hovedtyper konsesjoner; for settefisk og for matfisk, og en særskilt for produksjon av stamfisk. I tillegg finnes særskilte konsesjoner som såkalt "grønn konsesjon" og utviklingskonsesjon.
: samlet utdeling av konsesjoner
Uttrykk brukt om en samlet utdeling av konsesjoner innen for eksempel havbruk.
: den økonomiske verdien av en konsesjon
Den økonomiske verdien av en spesifikk konsesjon. Konsesjonsverdi blir aktuelt i forbindelse med oppkjøp og fusjoner.
< Produksjonsregulering
Antall tonn levende biomasse man kan ha per konsesjon; 780 tonn i sør og 900 tonn i Troms og Finnmark.
: fisk til menneskelig forbruk
Fisk som går til menneskelig forbruk.
/ Inspeksjon av not
Nøtene i merdene kontrolleres jevnlig av dykkere eller med ROV for å kartlegge grad av begroing og oppdage eventuelle skader på eller hull i noten.
: maskin til løfting og flytting av laster, både...
< Kran
Krok på kran. Lasten hukes fast i denne ved løfting.
< Kran
Ståltau / wire til kranvinsj. Wiren er tromlet opp på vinsjen, og er festet i krankroken.
< Fiskesykdom
Sykdom mest sannsynlig forårsaket av flere ulike faktorer. Hos laks med kronisk gjellesykdom ser man ofte karakteristiske mikroskopiske cyster i gjelleepitelet (epiteliocyster). Fisken har nedsatt appetitt og sturer, og det kan være økende dødelighet i enkelte merder. Vanligvis sprer sykdommen seg raskt til samtlige merder på anlegget.
: dannelse av nytt individ ved forening av...
Dannelse av et nytt individ ved forening av kjønnsceller fra to individer, som kan være forskjellige med hensyn til visse arveanlegg, eventuelt mange anlegg (krysning mellom raser eller arter).
I havbruk bedriver man kryssing av fiskearter for å skape nye arter med ønskede egenskaper; særlig i dansk dambruk har man drevet kryssing av ulike ørretarter.
: fortsettelse av sidetau
Fortsettelse av sidetau, som alene eller sammenføyd med andre krysser bunnen til motstående sidetau.
: sjøpiggsvin med bolleformet kalkskall tett...
Sjøpiggsvin med bolleformet kalkskall tett besatt med pigger, også kalt regulære sjøpiggsvin. Det er registrert ca. 1000 arter kråkeboller i verden, hvorav 16 arter i Norge. De to vanligste hos oss er den røde (Echinus esculentus) og den grønne (Strongylocentrotus droebachiensis). Kråkeboller livnærer seg bl.a. av tare, sjøgress, diatomeer, andre evertebrater (inkludert kannibalisme), råtnende materiale og fastsittende alger.
I arbeid...