Bakeri og konditori. Firmaet lå opprinnelig i Chr. Kroghs gate, men flyttet i 1901 til Rathkes gate. Firmaet hadde filialer i Tøyengt., Larviksgt., Waldemar Thranes gt., Møllergt. og Trondheimsveien.
Bedriften drev maskinmontering, dampanlegg, transportanlegg og jernkonstruksjoner. I tillegg produserte firmaet sekkerutsjer, sneploger for biler og traktorer, jernkasser for oppbevaring av sprengstoff og lekeapparater for lekeplasser. Det konstruerte også hydrauliske maskintipper for biler.
Melkefabrikken på Kapp var en pionerbedrift innen konserveringsindustrien, og er skrevet inn i historien som opphavsstedet for den legendariske Viking-melken. En norskutviklet metode for konservering av usukret melk ga starten i 1889, og var det som skulle til for å få sveitsiske Nestlé til å ta sitt første steg mot dagens globale megaselskap: Fabrikken på Kapp ble i 1898 Nestlés første etablering utenfor Sveits. Fabrikken ble lagt ned i 1928, og huser i dag bl.a. Kulturskolen Mjølkefabrikken og funksjoner for Mjøsmuseet.
Karl Hantsch arbeidet ved C.E.Sontums verksteder og ved Norsk Automobil og Vognfabrikk, hvor han konstruerte de første norske bilene. I 1909 tok han håndverksbrev og startet eget firma. Firmaet drev med bilreparasjoner, laget motordressiner for NSB og utførte patentmodeller.
KPS var Norges største produsent av hvitevarer i 1950-1960-årene. KPS er et begrep for komfyrer og kjøleskap produsert i Norge, og overlevde som merkenavn først som eget merke etter at Husquarna overtok fabrikken, men også som begrep og på bruktmarkedet lenge etter at KPS-merket ble erstattet av svenske storebror.
I Tøyengata ligger en vakker murgård som ble bygd som fabrikklokaler for Kiellands Dropsfabrikk. Skiltet over porten henger der fortsatt. Her ble klassikere som seigmannen Laban og Kongen av Danmark unnfanget. Dropsfabrikken ble i 1975 kjøpt opp av Nidar som samlet produksjonen i Trondheim.
Firmaet drev bok-, aksidens- og ståltrykkeri. Det drev kvalitetsarbeid for reklame- og turistnæringen, produserte fargekort og planser, inllustrasjonsverk og brevpapir.
Klevfos Cellulose & Papirfabrik A/S ble anlagt i Løten kommune i Hedmark i 1888. Sammen med Aadals Brug Jernstøperi & Mekaniske Verksted, dannet Klevfos grunnlaget for Ådalsbruk, et stort og viktig industristed i det indre østlandsområdet. Aadals Brug brant i 1928, og ble aldri bygget opp igjen, mens Klevfos fortsatte produksjon av sulfatbasert kraftpapir, eller gråpapir, fram til i 1976. Den gamle bedriften er nå et museum, Klevfos Industrimuseum.
Kristiansand Mekaniske Verksted kjøpte i 1959 Høllen skipsverft (etablert I 1890) og etablerte et datterselskap, KMV Plastindustri A/S. Tanken bak var å komme inn på et nytt marked, det voksende fritidsbåtmarkedet og båter i plast.
Kneippbrødfabrikken på Tøyen ble startet i 1910 av forlegger Mittet for å innføre Kneippbrødet til Norge. Midt på 1950-tallet hadde fabrikken 700 forhandlere i Oslo og 50 ansatte.
Kjøpmannen Knud Graah etablerte et av landets første bomullsspinnerier i 1846 ved Beierbrua over Akerselva under navnet Vöiens Bomuldspinderie. To år tidligere hadde han og svogeren Niels O. Young kjøpt eiendommen. I starten ble det produsert pakkegarn, og antall spindler var 2376. Spinnemaskinene var importert fra Storbritannia. 10 år senere hadde fabrikken 150 ansatte. I 1859 ble spinneriet totalskadet av brann. Oluf Nicolai Roll tegnet en ny fabrikk, oppført i 1860, som fortsatt står. Det nye spinneriet hadde 7600 spindler. I 1872 ble det bygget på en veveribygning for 40 vevstoler, og en kontorbygning. Fabrikken hadde 198 ansatte i 1875. I 1906 firmaet aksjeselskap under navnet AS Knud Graah & Co. I 1919 ble selskapet delt i to. Veveriet beholdt navnet, mens spinneriet fikk navnet Vøiens Bomullsspinneri. Spinneriet ble lagt ned i 1925, veveriet i 1955.
Fabrikk for sportsartikler og lærvarer. Firmaet produserte porteføljer, skibindinger og ryggsekker. Varene ble solgt over hele verden og hadde reisende i Canada, USA og på kontinentet.
Fröja er ei tidlegare konfeksjonsbedrift med produksjon i Moss (frå 1932), Tvedestrand (1954-2016) og i Sverige. Hovudprodukta var korsett, hoftehaldarar og BH-ar.[nn]
Fabrikk for maltekstrakter etablert i 1881. Eier var farmasøyten Sverre Blix, som senere ble direktør og hovedaksjonær i Nyegaard & Co. Fra 1921 var Nyegaard & Co A/S eneeier av firmaet, og de to smeltet etter hvert sammen.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...