Firmaet hadde fabrikk på Gullhaug i Lier og der fremstilte de autoklavherdede lettbetongprodukter og byggeblokker, isolasjonsplater, frittbærende armerte tak- og gulvplater og armerte bjelker.
Under medvirkning av dynamittens oppfinner Alfred Nobel, ble Nitroglycerin Compagniets første nitroglycerinfabrikk bygget i 1865 på Lysaker ved Oslo, få måneder etter at Nobel hadde startet verdens første nitroglycerinfabrikk i Sverige. Ti år senere flyttet virksomheten til Engene i Hurum. Norsk Sprengstoffindustri ble stiftet i 1917 som en sammenslutning mellom Nitroglycerin Compagniet, A/S Haaøen Fabriker, Nordenfjeldske Sprængstof A/S, Nitedals Krudtværk og Norsk Svovlsyrefabrik A/S. Firmaet produserte sivile sprengstoffer som dynamitt, geomitt og lunte. I tilegg leverte firmaet militære sprengstoffer og krutt.
Firmaet produserte galvanisert ståltau til skips- og fiskeribruk, heisetau til gruver og industri, bærekabler til taubaner m.m. Dessuten produserte de lossenett og skytematter av ståltau etter eget patent. Produksjonkapasiteten i 1940 var 1500 tonn ståltau til en verdi av 1,5 mill. kr. i 1940.
Firmaet hadde fabrikker for produksjon av surstoff acetylengass i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Bodø. Dessuten produserte de vannstoff i Oslo og kvelstoff i Stavanger og Bergen. Firmaet hadde også verksted for produksjon av sveiseverktøy.
Selskapet ble etablert av Norsk kraftaktieselskab med formål å forestå anlegg og drift av de nødvendige jernbaner og andre kommunikasjonsmidler. Selskapet planla og bygde jernbane mellom Notodden og Tinnoset og fra Tinnsjøen gjennom Vestfjorddalen til Saaheim (Rjukan). Ble innvilget konsesjon for jernbanedrift 07.08.1907.
Firmaet var en sammenslutning av Mandalsgaden Høvleri, Lørenskog Bruk A/S og Lillestrøm Dampsag og Høvleri. Det drev sagbruk, høvleri og trelasthandel.
Fra sitt fabrikkanlegg på Bryn utviklet Norsk Viftefabrikk seg fra et enkelt produksjonsselskap for vifter og luftingsanlegg til et omfattende byggteknisk foretak, som også vant miljøpriser for nyskepande renseteknologi for industrien. Fra 1932 var bedriften et rent datterselskap av det Wallenberg-eide Svensk Fläkt AB, under ASEA.
Sentralen var en landsomfattende produsentorganisasjon for omsetning av egg og fjærfeslakt. Firmaet hadde 14 distrikssentraler og 9 fjærfeslakterier over hele landet.
Firmaet produserte stålrørs- og mekaniske arbeider i seriefabrikasjon. Spesialiteten var "Helsa-stolene" - arbeids- og husmorstoler samt kjøkkenmøbler. I tilleg produserte firmaet skolebord og stoler og hadde store leveranser til kommunene landet over, bl.a. til Oslo kommune.
Norske Kunstharpikser A/S ble dannet i 1948 med Norsk Sprængstofindustri A/S og en rekke maling- og lakkfabrikker som aksjonærer.
I 1908 ble Lillestrøm Cellulosefabrikk bygget på neset ytterst mot Øyeren mellom Leira og Nitelva. I 1947 ble Norske Kunstharpikser AS grunnlagt på restene av den under krigen nedlagte cellulosefabrikken. Dette ble spiren til det som etter hvert vokste til det verdensomspennende konsernet Dyno ASA. Men i år 2000 ble Dyno kjøpt opp, og i 2001 slått sammen med konkurrenten Neste, som til sammen ble Dynea. Dynea-konsernet hadde i 2002 en omsetning på ca. en milliard euro, med produksjon i 24 land og totalt 3.200 ansatte.Konsernet er verdens ledende limprodusent til industrien, med et bredt spekter av produkter.
I 1956 gjorde Nyegaard & Co (Nyco) det største eiendomskjøpet til da i Lillestrøm da selskapet kjøpte Alfred Andersens fabrikk i Storgata i Lillestrøm. Da hadde Nyco alt leid andre etasje i bygget i fem år til produksjon av Globoid. Økt produksjon krevde større lokaler, og hele bygget ble kjøpt. Her ble Nyco værende til midt på 1980-tallet, da produksjon ble samlet på færre anlegg.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...