Erik Berg & Oppegaard, agenturforretning ble opprettet i 1878 av Erik Berg. Han overtok i 1879 agenturet for Christensen & Co (Laurvig Glasværk) og senere salgsagentur for de sammensluttede Moss-, Bergens- og Laurvigs glassverker. I 1884 overtok firmaet hovedagenturet for Oslo og omegn for Bergens Brandforsikringsselskab. I 1922 ble Mogens Oppegaard opptatt som kompanjong, samtidig som firmaets navn ble forandret. Virksomheten ble utvidet til å omfatte agenturer i bryggeriartikler, humle, maltbygg og bryggerimaskiner.
Firmaet ble grunnlagt i 1898 av smedmester Erik Ruud i lokaler i Klingeberggaten (Vika). I 1917 flyttet firmaet inn i egne lokaler, en stor moderne verkstedbygning på Grefsen. Verkstedlokalene var på 6000 kvm. og tomten på ca. 22 mål. Firmaet var et av landets største bro- og jernkonstruksjonsverksteder. I perioden fra 1924 til 1934 byde det over 57 % av landets jernbane- og veibroer. Dessuten leverte det en rekke store jernkonstruksjonsbygg i inn- og utland. Firmaet produserte også større og mindre takanlegg, turbinrør, platearbeider, maskinarbeider og jernarbeider, så som rekkverk, dører og vinduer.
Bedriften ble etablert i Oslo i 1877, under navnet E. Sunde & Co. (derav Esco). Allerede fra starten hadde bedriften et bredt spekter av produkter, i tillegg til de fleste typer av armaturer for vann. Bedriften ble flyttet til Kongsberg i 1964, og spesialiserte seg da på produkter for vannforsyning.
Eureka på Skøyen var en av de store verkstedsfabrikkene på Skøyen som etter hvert ble slått sammen til ett selskap under Kværner og flyttet til Lier på 1980-tallet.
Trykkeri, bokbinderi, klisjeanstalt med mer i Oslo sentrum. Fabritius trykket bl.a. telefonkatalogen, tippekupongene og Postverkets blanketter. Trykkeri for Vårt Land. Firmaet W. C. Fabritius ble dannet 1844 ved at boktrykker Wilhelm Christian Fabritius (1816–87) kjøpte trykkerivirksomheten til bokhandler- og boktrykkerfirmaet Guldberg & Dzwonkowski (grunnlagt 1835). Det skiftet 1887 navn til W. C. Fabritius & Sønner.
Fagerheim Fabrikker på Fjøsanger ble til etter en fusjon i 1904 av de to rep- og notprodusentene Hansen & Sønner i Nygårdsgaten og Fagerheim Notfabrik på Krohnsminde. Et nytt og moderne fabrikkanlegg ble bygd i Fjøsangerveien i Årstad etter bybrannen i 1916.
Nikkelverket i Kristiansand ble startet i 1910 av en gruppe investorer som hadde tidens store industrigründer Sam Eyde på laget. Da økonomien skrantet utover på 1920-tallet kom Canadiske Falconbridge på banen, og sørget for solid drift ved det som skulle bli Kristiansands største industribedrift. Bedriften har gjennom tidene skiftet navn flere ganger. For mange er dette fremdeles Falconbridge,ti år etter at bedriften har skiftet navn to ganger;Glencore Nikkelverk AS er navnet i dag (2016), Extrata var navnet fra 2006-2014.
Bedriften har gjennom tidene skiftet navn flere ganger. For mange er dette fremdeles Falconbridge,ti år etter at bedriften har skiftet navn to ganger; Glencore Nikkelverk AS er navnet i dag (2016), Extrata var navnet fra 2006-2014.
Børset Fargeri var ett av mange bygdefargerier som var i drift fra midten av 1800-tallet. Ved disse fargeriene ble hjemmevevde ullstoffer og vadmel etterbehandlet og farget. Først ble tøyet stampet (valket) i vadmelstamper som bestod av treklubber som "stappet" tøyet til det ble mykt, deretter ble det farget i kjeler, vanligvis av kobber, mens indigo ble farget i jernkjel (kypp). Indigoen ble knust med jernkuler og støter av jern. Kjelene var innmurt rundt en skorstein, der det ble fyrt med ved. En del tøy ble overskåret eller ruet. Til det ble det brukt en karde med kardeborrer. Da fargeriet ble gjort om til dampfargeri, ble stampen byttet ut med en "valke". Even Olsen Qvam (1818-1900) startet fargerivirksomhet på gården Børset i Rindal på Nordmøre. Sønnen Ole Evensen Børset (1846-1940) og sønnesønnen Even Olsen Børset (1882-1973) fortsatte virksomheten. Begge hadde vært svenner ved fargeriet i Schjølberggården i Trondheim, der Lars Einersen Børset var fargerimester. I 1946 ble en del verktøy og maskiner overført til Norsk Teknisk Museum.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.