/ Kamskjelldyrking
Kamskjelloppdrett skjer i relativt liten skala, og har samme utfordringer som oppdrett av andre marine arter; gyting, klekking og startfôring. I dag (1996) brukes villfangede skjell som stamdyr; disse tas inn i klekkeriet noen uker før gyting. Allerede ett døgn etter gyting har eggene utviklet seg til en svømmende larve. I de neste tre ukene er larvene frittsvømmende, før de gjennomgår en metamorfose og bunnslår ("settling"). Etter settlingen utvikler de et munn-/gjelleapparat. Når yngelen er blitt 2 mm, overføres den til plastkasser som henger fritt i sjøen. Siste ledd i produksjonen er å spre skjellene utover havbunnen for at de skal vokse til 10 cm store matskjell. Skjellene er salgsklare 4-5 år etter gyting.
Term
/ CO2
CO2, ved alminnelig temperatur og trykk en fargeløs gass med svak syrlig lukt og smak.
Term
< Virussykdom
Kalles også CMS eller «hjertesprekk», og er en kronisk hjertelidelse hos oppdrettslaks. Sykdommen oppdages vanligvis ikke før i sluttstadiet av sykdomsutviklingen da tilsynelatende frisk fisk dør av akutt hjertesvikt. Vanligvis er det stor laks i sjøvann som rammes. Ved obduksjon finner en gjerne at hjertesekken er full av blod/blodkoagler som følge av at forkammeret har sprukket. Årsaken er foreløpig ikke kjent, men man mistenker at sykdommen er smittsom og forårsaket av et virus.
Term
< Ferskvannsfisk
Benfisk i karpefamilien, en varmtvannsfisk som oppdrettes i ferskvann. Den oppdrettes ofte i naturdammer der den lever på plankton, smådyr og annet fôr som finnes i dammen, men i intensivt oppdrett er det vanlig med tilskudd av tørrfôr.
Term
< Lufting av vann
En type lufter som fjerner gasser fra vannet. Vann sildrer gjennom perforerte plater.
Term
Katadrome fiskearter vokser opp og gyter i saltvann og foretar næringsvandring til ferskvann. Ål er den eneste katadrome arten som er aktuell i havbrukssammenheng.
Term
< Ernæringsbetinget sykdom
Blakking av øyets linse. Kan forekomme på grunn av mangel på histidin i fôret.
Term
Innsats for å beskytte tauløkke.
Term
< Leppefiskskjul
Kunstig tare av plast som henges opp i merdene for å gi rensefisken et skjulested og sikre trivsel.
Term
< Lusemiddel
En type legemiddel mot lakselus. Kitinsyntesehemmere bør brukes restriktivt i perioden juni - august av hensyn til toksisitet overfor andre krepsdyr. Kitinsyntesehemmere benyttes ofte i kombinasjon med andre legemidler.
Term
: kjede der leddene er fremstilt av ovale ringer...
Term
Nedkjøling av fisken enten før slakt (levendekjøling) eller etter slakt (etterkjøling).
Term
Kjønnsmodning av oppdrettsfisk er ikke ønskelig ettersom det fører til vekttap, redusert slaktekvalitet og ofte økt dødelighet. Kjønnsmoden ørret og laks mister dessuten evnen til å regulere vann- og saltbalansen i sjøvannet, og vil etter hvert kunne dø av vanntap dersom de blir holdt i merd i sjø.
Term
Fellesbenevnelse på rogn, melke og tilsvarende som brukes i kunstig befruktning av akvakulturdyr.
Term
Bro fra land eller fôrflåte ned til et stålanlegg, for kjøring med truck og liknende.
Term
< Klekkeutstyr
En bakke for utklekking av øyerogn, ofte står klekkebakker i en klekkerenne. En klekkebakke har tre komponenter i tillegg til selve bakken; en finperforert rist i bunnen som vannet fra klekkerennen skal gå opp gjennom, en substratmatte over denne (for eksempel en vanlig dørmatte med tett plastbust) som fungerer som støtte og gjemmested for den nyklekte yngelen, og en grovperforert rist av plast som ligger løst oppå substratet; på denne risten legges rognen. Når yngelen klekkes vil den søke gjennom hullene og ned i substratet.
Term
< Klekkeutstyr
Innsats i klekkerenne, for utklekking av yngel.
Term
< Klekkeutstyr
System for utklekking av yngel; klekkerenner med løse innerbakker. Rennene monteres gjerne to og to i bredden og i flere høyder. Klekkerennen er en lengdestrømsrenne, der vannet kommer inn i den ene enden og renner ut i den andre. Klekkebakkene har én rist i bunnen og én i siden, slik at vannet tvinges under bakken, opp gjennom risten i bunnen og ut sideristen.
Term
En del av settefiskanlegget, der øyerognen klekkes og plommesekkyngelen lever til den flyttes tl startfôringsavdelingen. Klekkeriet kan innredes på ulike måter, men det vanligste er klekkerenner hvor rognen kan klekkes og oppbevares fram til startfôring. Etter innlegging skal rognen ligge mørkt. Døde rognkorn blir hvite og må fjernes ved hjelp av en hevert.
Term
< Klekkeutstyr
Skap for utklekking av yngel, der eggene ligger på brett som stables oppå hverandre i flere lag.
Term