Buvik kirke (Kirke) [no]

Buvikin kirkko (norj. Buvik kirke) on Skaunin kunnassa Trøndelagin läänissä Norjassa sijaitseva kahdeksankulmainen puukirkko vuodelta 1819.

Buvik kyrkje står i Buvika i Skaun kommune i Trøndelag fylke, og er ei åttekantkyrkje reist i 1819.

Kyrkja fekk ikkje inventar før fire år seinare og ho vart vigsla i september 1823.

Kyrkja er soknekyrkje i Buvik kyrkjesokn i Orkdal prosti.

Naudsåra tidleg på 1800-tallet hefta byggeplanane og bygginga av ny kyrkja tok til først sommaren 1818 og den vart innvigd av biskop Bugge i september 1823. Bygget vart utforma etter mønster av Klæbu kyrkje (av Lars Larsen Forsæth) og dei to kyrkjene har same langstrakte åttekantform og er nesten like store. Tremodellen som vart brukt i Klæbu kan også ha vore brukt i Buvika. Sørmoen trur at Støren kyrkje, som også er av same type, har verka inn på arbeidet i Buvika. Soknepresten i Buvika, Mathias Heltberg, hadde vore soknepresten på Støren då kyrkja der var reist. Forma er typisk for åttekantkyrkjene i Sør-Trøndelag. På same måte som i Klæbu har Buvik kyrkje vindauge i to høgder. Medan Klæbu har eit tak med knekke eller avsats, har Buvik enkle slette valma takflater. Sørmoen meiner stilen dels har preg av empire. Sakristi vart bygd til på austsida i 1978.

Bygget vart i hovudsak sett opp på dugnad. Det åttekanta grunnplanet ga laftehogg på 135° som var ei utfordring for arbeidsfolket. Preikestolen vart sett over alteret («preikestolsalter»). Preikestolen vart i 1880 satt ned i skipet, men i 1930 vart den igjen sett over alteret. Preikestolen over alteret blir lite brukt og presten brukar i staden ein laus talarstol på golvet. Fire kraftige, marmorerte søyler ber tårnet og sperrar utsynet mot koret frå deler av skipet (Klæbu har ingen slike støtter under tårnet). Den åttekanta forma ga bygget tilnamnet «stappklubba». Bygget vart pussa opp til jubileet i 1969. Kyrkjebygget mangla opphavleg sakristi og fekk i 1978 sakristi i eit tilbygg på austsida. Tårnet hadde opphavleg ein rund kuppel som vart øydelagt av lynnedslag i 1861 og kyrkja fekk då eit åttekanta klokkehus i staden. Taket fekk i 1920 altaskifer i staden for det raude teglsteinstaket.

Rasmussen nemner Svend Aspås og Forseth som arkitektar.

Buvik kirke er en åttekantet kirke fra 1819 i Skaun kommune, Trøndelag fylke.

Byggverket er i tømmer og har 250 sitteplasser. Nødsårene tidlig på 1800-tallet forsinket byggeplanene og bygging av ny kirke begynte sommeren 1818 og den ble innviet av biskop Bugge i september 1823. Bygget ble utformet med Klæbu kirke (bygget av Lars Larsen Forsæth) som forbilde og de to kirkene har samme langstrakte åttekantform og er nesten like store. Tremodellen som ble brukt i Klæbu kan også ha vært brukt i Buvika. Sørmoen antar at Støren kirke, som er av samme type, har påvirket arbeidet i Buvika. Sogneprest i Buvika, Mathias Heltberg, hadde vært sognepresten på Støren da kirken der ble oppført. Formen er typisk for åttekantkirkene i Sør-Trøndelag. På samme måte som i Klæbu har Buvik kirke vinduer i to høyder. Mens Klæbu har et tak med knekke eller avsats, har Buvik enkle slette valmede takflater. Sørmoen beskriver stilen som dels empirepreget.

Bygget ble i hovedsak satt opp på dugnad. Det åttekantede grunnplanet ga laftehugg på 135° som var en utfordring for bygningsfolkene. Prekestolen ble satt over alteret («prekestolsalter»). Prekestolen ble i 1880 satt ned på gulvet, i 1930 ble den igjen satt over alteret. Prekestolsalteret blir lite brukt og presten bruker i stedet en løs talerstol på gulvet Fire kraftige marmorerte søyler bærer tårnet og sperrer utsynet mot koret fra deler av skipet (forbildet Klæbu har ingen synlig understøttelse). Den åttekantede formen ga kirken tilnavnet «stappklubba». Bygget ble pusset opp til jubileet i 1969. Kirken manglet fra begynnelsen sakristi og fikk i 1978 sakristi i et tilbygg på østsiden. Tårnet hadde opprinnelig en rund kuppel som ble ødelagt av lynnedslag i 1861 og erstattet av et åttekantet klokkehus. Det røde teglsteinstaket ble erstattet av altaskifer i 1920.

Rasmussen oppgir Svend Aspaas og Forseth som arkitekter.