< Bakteriell sykdom
Sykdom som kan angripe alle årsklasser av laksefisk, forårsaket av bakterien Renibacterium salmoninarum. BKD er en kronisk, systemisk sykdom. Hos yngel kan det opptre dødelighet uten synlige forandringer, mens det hos eldre fisk kan observeres ytre forandringer i form av utstående øyne (exophthalmus), væske i bukhulen (ascites), kraterformede sår i huden og bleke gjeller. Innvendig kan det sees svulne, forstørrede nyrer, gjennomsatt av større og mindre granulomatøse nekroser (lokal vevsdød). Tilsvarende forandringer kan også sees i milt og lever. I nyrene kan det også påvises pussfylte abscesser, unntaksvis kan slike abscesser også observeres i muskulaturen. Antibiotikabehandling er stort sett uten virkning, og foreløpig finnes det ikke vaksine mot sykdommen.
: ulike forstyrrelser av fiskeorganismens normale...
Sykdom som rammer fisk. Forårsakes av virus, bakterier, sopp, parasitter, ernærings- eller miljøfaktorer.
< Bakteriell sykdom
Sykdom som kan opptre hos fisk, først og fremst hos ulike arter av lakseslekten, forårsaket av bakterien Aeromonas salmonicidasubspeciessalmonicida.
< Bakteriell sykdom
En fatal septikemisk sykdom forårsaket av bakterien Aerococcus viridans, som kan gi stor dødelighet i hummerparker.
< Fiskehelse
"Immunforsvaret, eller immunsystemet, er en organismes forsvar mot biologiske fremmedlegemer. Alle organismer har en form for immunforsvar, måten det fungerer på kan variere sterkt. For mennesket – og de fleste andre pattedyr – er immunforsvaret delt opp i en ytre og en indre del. Det indre forsvaret deles opp i to deler, det medfødte og det ervervede immunsystemet." Hos oppdrettslaks er immunforsvaret svært viktig. Når så store mengder fisk er samlet på ett sted, er potensiell smittespredning unaturlig høy. Det finnes bl.a. fôrtyper som styrker fiskens immunforsvar.
< Bakteriell sykdom
Bakteriesykdom forårsaket av Vibrio salmonicida. Sykdommen ble første gang registrert i Norge i 1977 i et anlegg i Nord-Norge, og i 1979 forårsaket den omfattende dødelighet i fiskeoppdrettsanlegg på Hitra og Smøla, derav navnet «Hitrasyke». De kliniske symptomene er ofte lite spesifikke, men fisken virker sløv og dorsk og kan stå høyt i sjøen med hodet mot notposen. Kramper og spiralaktige svømmebevegelser er ikke uvanlige. Det er ofte blodige ødemer i gattregionen; gattet rager gjerne noe frem. Som oftest er det blødninger i huden under buken, og det kan finnes gråhvite sårdannelser i huden på sidene, tilsvarende dem man finner ved vibriose. Gjellene er anemiske. Innvendig finner man ofte serøs eller blodig væske i hjertesekken og bukhulen. Leveren er gjerne forstørret, gul, misfarget og som regel gjennomsatt av større eller mindre punktformige blødninger. Milten er gjerne skittengrårød. I mange tilfeller forekommer blødninger i bukhinnen, svømmeblæreveggen, fettvevet rundt tarmen og i mage-/tarmvegg. Tarminnholdet kan være blodig. Til behandling av sykdommen brukes bredspektrede antibiotika eller kjemoterapeutika (oksolinsyre, oksytetracyklin). Vaksinasjon benyttes som forebyggende behandling med godt resultat.
< Bakteriell sykdom
Sykdom som skyldes mykobakterier. Enkelte fiskefamilier som labyrintfisk og karpelaks er rapportert å være spesielt disponert for sykdommen. Mykobakteriose er en kronisk til subakutt sykdom og arter seg som regel ved at fisken er avmagret og har små knuter av osteaktig konsistens i indre organer.
< Fiskepatogen
Bakterie som forårsaker infeksjoner og sykdommen Pasteurellose hos fisk. Spesielt er rognkjeks utsatt for infeksjoner.
< Bakteriell sykdom
En septikemisk sykdom hos laksefisk forårsaket av en rickettsia-lignende mikroorganisme (Piscirickettsia salmonis).
< Bakteriell sykdom
Bakteriesykdom hos fisk forårsaket av Listonella anguillarum. Sykdommen er påvist hos en rekke ulike fiskearter i det marine miljø så vel i oppdrett som i ville populasjoner fra hele verden. Den er påvist hos villfisk og i oppdrett i Norge. I akutt fase er sykdommen karakterisert ved nedsatt/bortfall av appetitt (anoreksi), mørkpigmentering og økt dødelighet. Etter hvert opptrer det sårdannelser i huden og byller i muskulaturen, men også øyeforandringer kan observeres. Innvendig finner man en sterkt svullen, henflytende milt samt blødninger i indre organer og bukhinnen. Tidligere ble det brukt antibiotika for å bekjempe sykdommen, men i dag kan den forebygges effektivt ved bruk av vaksine.
< Bakteriell sykdom
Vintersår er en bakteriesykdom som første gang ble beskrevet i Norge og på Island i starten av åttitallet. Fisk som blir angrepet av vintersårbakterien får store og små sår fordelt på hele kroppen. Det kan variere fra små overfladiske runde sår til store og dype, runde sår i muskulaturen som strekker seg langt ned i vevet.
< Bakteriell sykdom
Bakteriesykdom forårsaket av Yersinia ruckeri, kalles også rødmunnsyke.