Den baltiske utstillingen (Baltiska utställningen) var en kunstindustri- og håndverksutstilling som ble holdt i Malmö i perioden 15. mai–4. oktober 1914.

Arkitekt Ferdinand Boberg var ansvarlig for utstillingens utforming. Han hadde vært en fremgangsrik utstillingsarkitekt med Stockholmsutstillingen 1897 og Kunstindustriutstillingen 1909 i Stockholm, og mellom disse hadde han tegnet de svenske paviljongene til verdensutstillingen i St. Louis i 1904, utstillingene i Berlin og Venezia i 1907 og St. Petersburg i 1908.

På utstillingen var de daværende østersjøstatene, dvs. Sverige, Danmark, Tyskland og Russland representert. Den baltiske utstillingen var den siste manifestasjonen for jugendstilen i Sverige og det var Bobergs siste oppdrag innen faget.

Utstillingen ble holdt på det område som senere ble Pildammsparken i Malmö. Daværende kronprinsesse Margareta var engasjert i arbeidet. Margaretapaviljongen og blomstergatan, som er oppkalt etter henne, finnes fremdeles i parken. I tilslutning til Pildammsparken finnes Bobergsängen som fikk dette navnet i 1945 til minne om utstillingens arkitekt.

Først og fremst ble det vist frem nye industriprodukter, men de kulturelle ambisjonene var også høye. Kunstavdelningen var den største som noensinne hadde blitt organisert i Norden. Den inneholdt 3 256 nummer og vakte stor oppmerksomhet.

På grunn av første verdenskrigs utbrudd ble ikke den baltiske utstillingen det internasjonale trekkplaster som man forventet seg. Utstillerne fra Tyskland og Russland avbrøt sin deltagelse og returnerte til sine hjemland. Russerne glemte igjen en omfattende og verdifull kunstsamling. De verk der den rette eieren kunne fastsettes ble tilbakelevert etter krigen. Dette var dog ikke mulig for en stor del av verkene, og på tross av press, til og med fra Josef Stalin, om at disse verkene var den sovjetiske statens eiendom, unnlot Malmö by å levere dem tilbake. Denne kunstsamlingen finnes ennå idag på Malmö kunstmuseum.