Tidevannskraftverk

tidevannskraftverk

er et kraftverk der elektrisk energi genereres ved å utnytte tidevannets stillingsenergi som følger av nivåforskjellen mellom høyvann og lavvann, eller bevegelsesenergien i vannstrømmen når det flør og ebber.

Tidevann er foreløpig en lite benyttet energikilde på verdensbasis, og det finnes bare et fåtall strømproduserende kraftverk. Tidevannskraft er under utforskning, og det er mange testanlegg i drift.

Forskjellen mellom flo og fjære kan variere mye fra sted til sted. I Norge kan variasjonen være opp til 3 meter, mens den andre steder i verden kan være opp til 20 meter. Potensialet for tidevannskraft i verden er beregnet til 450 TWh i året. For Europa er tallet 100 TWh, og i følge Statskraft er potensialet for Norge rundt 2 TWh i året.

Tidevannskraftverk som utnytter tidevannets stillingsenergi kan sammenlignes med et ordinært vannkraftverk. Når tidevannet kommer inn mot land, stenges vannet ute av en demning, inntil passende nivåforskjell er oppnåd, hvorved vannet slippes inn gjennom en vannturbin. Når tidevannet snur, gjentas samme prosedyre, men nå går vannet gjennom den samme turbinen i motsatt retning. For denne typen kraftverk bør nivåforskjellen mellom flo og fjære være stor, minst 5 meter.

Tidevannskraftverk som utnytter tidevannets bevegelsesenergi, kan sammenlignes med vindkraftverk som er plassert under vann. Turbiner, som i utforming kan minne om vindturbiner, men med et vingespenn på bare 15-20 meter, forankres på havbunnen og drives direkte av tidevannsstrømmen. Vingene innstiller seg selv optimalt i forhold til styrken i vannstrømmen. Hver turbin er koplet til en generator og den produserte energien bringes til land via sjøkabler.

Flo- og fjæresyklusen foregår i et tidsspenn på 12 timer og 25 minutter. I tidspunktene da «vannet snur» er det ingen strømning i vannet og heller ingen strømproduksjon.

Verdens største tidevannskraftverk befinner seg ved utløpet av elven La Rance i Bretagne, Frankrike. Her er forskjellen mellom flo og fjære 8,5 meter. De 24 turbinene yter til sammen 240 MW og produserer årlig omkring 540 GWh. Dette kraftverket ble satt i drift i 1966 og er av typen hvor vannet stenges inne ved land.

Norges eneste tidevannskraftverk i drift befinner seg i Kvalsundet utenfor kysten av Vest-Finnmark. Dette ble bygget i 2003 og yter 0,3 MW. Scottish Power og Hammerfest Strøm har inngått en avtale om å videreutvikle norsk teknologi på tidevannsenergi i Storbritannia.

Selskapet Hydra Tidal arbeider med utvikling av et tidevannskraftverk i Gimsøystraumen i Lofoten basert på ny teknologi som skal utnytte lavhastighets vannstrøm. Vannturbinen er spesiell og har åtte turbinblad dimensjonert for vannstrømmer på hastigheter opp til 6 knop. Testanlegget har vært i drift siden november 2010.

• tidevann
• fornybare energikilder
• havstrømkraftverk

• fornybar.no: informasjonsside om tidevannsenergi

Tidevannkraft er en form for kraftproduksjon hvor tidevannet produserer energi ved å drive en generator. Siden middelalderen eller romersk tid har mennesker installert tidevannsmøller, en slags tidevannsdrevne vannmøller, og i moderne tid er tidevannskraftverk med turbiner installert både i Frankrike, Storbritannia, Canada, Norge, Kina og Sør-Korea. Det er store potensialer for utnyttelse av tidevannsenergi i trange sund slik som Gibraltarstredet, Bosporos, Messinastredet, osv. Tidsvannskraftverk passer også godt på steder med stor forskjell mellom flo og fjære, som eksempelvis i Fundybukta, Severn og Biscayabukta. Tidevannskraft lider under en syklisk energikilde som ikke er jevn, men varierer med et antall intense faser gjennom døgnet samt knyttet til månefasene (springflo, nippflo).