Páll Patursson (født 9. januar 1894 i Kirkjubøur, død 6. september 1967 i Tórshavn) var en færøysk kongsbonde, «kjent i Norge som foredragsholder, leder av tallrike folkedansfester og skribent».
Han var eldste sønn av Jóannes Patursson og Guðny Eiriksdóttir. Han var utdannet agronom fra Stend jordbruksskole fra 1916. Han gikk også folkehøyskole i Norge. Han tok over som kongsbonde (festebonde) på Kirkjubøargarður etter sin far, og engasjerte seg for kulturminnevern på gården, som har vært bispesete på Færøyene. Han tok gjestfritt imot tilreisende.
Patursson skrev flere verker med historisk innhold, og interesserte seg spesielt for kong Sverre Sigurdsson. Skuespillet «Sverri kongur» (1954) ble Paturssons mest kjente verk.
Patursson ble i 1966 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sine fortjenester av norsk-færøysk samarbeid. Han ble også tildelt St. Olavsmedaljen i 1960 og stipendet fra Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond i 1962.
Han døde på Landssjúkrahúsið i Tórshavn i 1967 etter lengre tids sykdom.