Fearnley & Eger (Rederi)

Fearnley & Eger

var et norsk, familieeid rederi med engasjement innen skipsmegling, tank- og oversjøisk linjefart, aktivt fra 1874 til 1991.

Rederiet hadde utgangspunkt Thomas (Ths.) Nicolay Fearnleys (1841–1927) etablering av en befraktnings- og agenturforretning i Christiania (Oslo) i februar 1869. I 1874 gikk han sammen med sin fetter Johan Engelhardt Eger (1846–1921) under firmanavnet Fearnley & Eger, og virksomheten ble under senere generasjoner oppdelt i et skipsmeglingsfirma og et rederi. Rederiet gikk konkurs i 1991, mens skipsmeglingsvirksomheten drives videre som konsernet Astrup Fearnley AS.

Fearnley & Egers virksomhet de første årene var konsentrert om handelsagenturer, befraktning og kjøp og salg av skip, og det første seilskipet Ths. Fearnley disponerte var barken Marie, innkjøpt i 1872, senere fulgte en rekke andre seilskip. Virksomhetens første engasjement med rutefart og dampskip skjedde med hjuldamperen Lara, som ble satt i en rute mellom Kristiania og Østfoldbyene med Fredrikshald (Halden) som siste anløpssted, i årene 1873 til 1880.

De neste 25 årene investerte Fearnley & Eger i en rekke linjeforetak, blant annet Christiania Dampskibsselskab i 1881 og DS IS Garonne et par år senere, som drev en regelmessig linje mellom Kristianiafjorden og havner på Atlanterhavskysten av Frankrike og Spania. Fra 1880-årene drev firmaet parallelt i to områder der hovedgrunnlaget var en bredt anlagt agentur- og meglervirksomhet, som ga et vidt kontaktnett med en rekke utenlandske rederier utover på 1900-tallet. Det andre området var befraktnings- og rederivirksomhet, men i stedet for å eie skip foretrakk Fearnley & Eger i utgangspunktet å disponere tonnasjen og delta som beskjeden aksjonær i de enkeltskipsrederiene de investerte i, mens målsettingen på sikt var å etablere eget rederi.

I 1905 trakk Johan Engelhardt Eger seg ut av firmaet, men navnet ble beholdt, og i 1908 ble Thomas Fearnley jr. (1880–1961) medinnehaver i virksomheten. Fearnley tok initiativet til etableringen av Damskibsselskabet AS Den Norske Afrika- og Australialinje (NAAL) i juni 1911, der Fearnley & Eger og Tønsberg-rederiet Wilh. Wilhelmsen satte inn egne skip i et samseilingsopplegg med danske Det Østasiatiske Kompagni og svenske Rederi-AB Transatlantic på Sør-Afrika og Australia. Med virkning fra januar 1914 overtok de to norske samarbeidspartnerne Norge-Mexico Gulf Linjen AS, som var etablert i februar 1908, og fra dette linjeforetaket kom kontorsjef Dagfinn Paust (1881–1963) som i 1921 ble opptatt som kompanjong med ansvar for rederivirksomheten i Fearnley & Eger. I februar 1920 ble Fearnley & Egers andeler i NAAL og Norge-Mexico Gulf Linjen solgt til Wilh. Wilhelmsen.

I 1917 ble befraktningsvirksomheten utskilt som eget selskap med navnet Fearnley & Egers Befraktningsforretning AS, og i 1921 overtok Thomas Fearnley jr. ledelsen av firmaet etter at Ths. Fearnley trakk seg tilbake.

Fearnley & Eger mistet en betydelig del av sin flåte under første verdenskrig, og erstattet tapene med moderne dieselmotorskip for linje- og tankfart. Det første av tre motorskip var Fernbank levert i 1924, og fra høsten to år senere ble søsterskipene satt inn i Fern Line, senere Fern-Ville Line, som var en lastelinje mellom amerikanske havner i Mexicogolfen og Øst-Asia via Panamakanalen, i samarbeid med rederiet A. F. Klaveness & Co. AS.

I begynnelsen av 1931 ble sønn av Ths. Fearnleys datter, Nils Ebbesøn Astrup (1901–1972), opptatt som kompanjong i firmaet, og i 1941 trakk Thomas Fearnley jr. seg fra firmaet.

Frem til utbruddet av andre verdenskrig investerte rederiet også i tankskip, og ved krigsutbruddet disponerte Fearnley & Eger til sammen 21 skip, hvorav ni gikk tapt i løpet av krigsårene.

Det første tiåret etter krigen, tok Fearnley & Eger levering på en rekke nybygg, samtidig som de engasjerte seg i flere linjesamarbeid, eksempelvis i Barber West African Line fra mai 1946 med blant annet Wilh. Wilhelmsen og A. F. Klaveness & Co. AS, og fra januar 1948 ble Fern Line partner i en samseilingsavtale med Wilh. Wilhelmsen i det som ble hetende Barber-Fern Line. I 1955 besto flåten av 22 skip hvorav fire var tankskip og de øvrige seilte i linje- og trampfart, i tillegg var det kontrahert ytterligere ti skip.

Gjennom 1960-årene ble linjefarten mer kostnadskrevende, og i et konsolideringsforsøk deltok Fearnley & Eger i Barber Lines AS fra 1969, inntil rederiet trakk seg helt ut av linjefarten ved utgangen av 1976.

Ved Nils E. Astrups død i 1972 ble virksomheten delt mellom sønnene Nils Jørgen Astrup (1935–2005) som ble hovedeier av rederivirksomheten, mens Hans Rasmus Astrup (1939) overtok Fearnley & Egers Befraktningsforretning AS, fra 1980 Astrup Fearnley AS. Utover på 1970-tallet investerte rederiet i en rekke forskjellige skipstyper og markeder, blant annet i ulike typer tankskip, bulkskip, obo-skip, ro/ro-skip, gass-skip, rørleggefartøy, oljerigger og cruiseskip. Overinvesteringer, oljekrisen og konjunkturnedgang førte til finansiell underbalanse i selskapet og de ulike fartøyene ble avhendet frem til utgangen av 1977, men deretter ble flåten bygget opp igjen og besto i 1989 av en stor portefølje skip, blant annet gjennom aksjemajoriteten i Den norske Amerikalinje som disponerte 15 biltransportskip i samseilingsgruppen NOSAC. Samtidig overinvesterte rederiet i flere fartøyer rettet mot nye markeder og mot slutten av tiåret reinvesterte selskapet i cruisefart ved kontrahering av åtte mindre cruiseskip. Frem til sensommeren 1991 ble cruiseselskapet, aksjene i Den norske Amerikalinje og andre skip og verdier solgt, men dette var ikke nok til å redde det over 130 år gamle rederiet fra konkurs.

Konsernet Astrup Fearnley AS fortsatte sin virksomhet uavhengig av rederiet, og driver hovedsakelig med skipsmegling i tillegg til fondsmegling, finansiering og tjenester til olje- og offshorenæringen og skogsutvikling. Ved utgangen av 2013 ble 97 prosent av aksjene i konsernet Astrup Fearnley AS overført til Stiftelsen Hans Rasmus Astrup, som også eier Astrup Fearnley Museet i Oslo.

Ved inngangen til 1930-årene hadde Fearnley & Eger bestemt skipenes fargesammensetning, skorsteinsmerking og utforming av rederiflagget samt at de fleste fartøyene ble gitt navn som begynte med Fern-. Skipsskrogene var svartmalte med hvit svinerygg (forlengelse av hudplatene i baugen og del av skansekledningen), overbygninger var hvitmalt, mastene gule og skorsteinen svartmalt med et rødt belte og rederiets blåmalte malteserkors på hvit firkant.

Fra 1969 fikk skipene som seilte i linjesamarbeidet Barber Lines AS felles fargekode med oransje skrog, lys grønn overbygning og svart skorstein med to loddrette oransje striper.

• Fearnley
• Kunstner Thomas Fearnley (1802–1842) i Norsk biografisk leksikon
• Skipsreder Thomas Nicolay Fearnley (1841–1927) i Norsk biografisk leksikon
• Skipsreder Thomas Fearnley (1880–1961) i Norsk biografisk leksikon

• Engelstad, Sigurd (1967). Slekten Fearnley i Norge : 1753-1967.
• Wasberg, Gunnar Christie & Kaare Petersen (1971). Fearnley & Eger 1869-1969.