Troms og Finnmark
er et norsk fylke, dannet 1. januar 2020 ved sammenslåing av de tidligere fylkene Troms og Finnmark. Troms og Finnmark har et areal på 74 546 kvadratkilometer, og er landets største i utstrekning.
Troms og Finnmark grenser i sør til Nordland, Sverige og Finland, i øst til Russland, i nord til Barentshavet og i vest til Norskehavet. Fylket strekker seg fra 68° nord til 71° nord og fra 15° øst til 31° øst.
Sammenslåingen av Troms og Finnmark er del av en landsomfattende regionreform, og er svært omstridt, særlig i Finnmark. Ved en folkeavstemning i Finnmark i 2018 stemte 87 prosent nei til sammenslåing med Troms. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 ble det for første gang valgt representanter til fylkestinget i nye Troms og Finnmark fylkeskommune. Fylkesrådet vedtok i sin politiske plattform å søke Stortinget om oppløsning av det sammenslåtte fylket etter Stortingsvalget i 2021. 14. juni 2022 vedtok Stortinget lov om endringer i inndelingsloven som hjemler gjenopprettelse av Troms fylke og Finnmark fylke med virkning fra 1. januar 2024.
Geografi Landformer
Fylket har en lang kystlinje, dypt innskåret av fjorder og med mange og store øyer. Den sørlige og vestlige delen har et svært markert relieff med dramatiske høydeforskjeller mellom fjell og lavland. I nord og øst er formene roligere, særlig på Finnmarksvidda.
De kystnære traktene i sør preges av forrevne landskapsformer, et resultat av sterk erosjon gjennom istidene. I indre strøk finnes flere lange dalfører med svakt fall, som Bardudalen, Målselvdalen, Skibotndalen og Reisadalen. Mellom fjordbotnene ligger lave eid. Strandflaten er best utviklet ved Harstad og innenfor Senja. Utenfor kysten av Troms og Finnmark ligger en rekke med store øyer. Senja, Kvaløya, Ringvassøya, Sørøya og Seiland er alle blant Norges ti største øyer. I tillegg ligger den østre delen av Norges største øy, Hinnøya, i Troms og Finnmark. Øst for Magerøya er kysten uten skjærgård og øyer. Her er kysten imidlertid innskåret av noen av landets lengste og bredeste fjorder: Porsangen, Laksefjorden, Tanafjorden og Varangerfjorden. Disse skiller seg fra de typiske norske fjordene ved at de mangler den grunne terskelen ytterst, og har form mer som vide havbukter.
Grunnfjellsområdet i det indre av fylket ligger jevnt over rundt 300–500 meter over havet. Rekken av gaiser i nord demmer opp for vassdragene; Finnmarksvidda er derfor temmelig myrlendt med mange innsjøer, og de mange elvene bukter seg i rolige løp gjennom vide daler oppe på selve vidda og samler seg i to hovedvassdrag som har brutt gjennom de lagdelte sandsteinsbergartene: Altaelva i vest og Tana i den østlige delen av vidda.
Klima
Fylkets store utstrekning og varierte topografi gir store forskjeller i klima og værforhold. Kyststrøkene har milde vintre og kjølige somre, mens innlandet preges av strenge vintre og ofte varmt sommervær. Middeltemperaturen for juli varierer fra 10–12 °C ved kysten til 14 °C i innlandet. Januar–februar har middeltemperaturer fra –2 °C i enkelte kyststrøk til –15 °C i innlandet. Den laveste lufttemperaturen som er registrert i Norge ble målt i Karasjok 1. januar 1886, −51,4 °C.
Innlandet er generelt nedbørfattig og preges av konvektiv nedbør i sommermånedene. I kyststrøkene faller det mest nedbør på høsten og vinteren når aktiviteten ved polarfronten er størst. Årsnedbøren varierer fra 300 millimeter på Finnmarksvidda og i skjermede dalstrøk til 1500 millimeter på de mest eksponerte stedene på kysten.
Les mer om klimaet i Troms og klimaet i Finnmark.
Berggrunn
Det meste av berggrunnen sør og vest i fylket ble avsatt i kambrosilur, sterkt foldet og omdannet under de kaledonske jordskorpebevegelser. Flere steder forekommer magmatiske bergarter fra kaledonsk tid, mest gabbro. Dette gjelder særlig i Lyngsalpan, der gabbroen utgjør størstedelen av fylkets høyeste områder. Høyest er Jiehkkevárri med sine 1834 meter over havet.
Sør-Varanger, Karasjok og Kautokeino ligger øst for den kaledonske foldesonen og tilhører det baltiske skjoldet med sine grunnfjellsbergarter. En bred sone mellom fjordstrøkenes kaledonider og grunnfjellsskjoldet har mektige lag av lett omdannede sandsteiner av senprekambrisk alder som ble avsatt i Varangeristiden.
Befolkning
Troms og Finnmark er samlet sett det tynnest befolkede fylket i landet, med litt over tre innbyggere per kvadratkilometer. Bosetningen er i stor grad konsentrert til byer og tettsteder langs kysten. 27 prosent av befolkningen bor i regionsenteret Tromsø. Andre sentrale steder er byene Harstad, Alta og Hammerfest.
Fram til 1970-årene hadde Troms og Finnmark en større folketilvekst enn landet for øvrig. I 1845 bodde 3,4 prosent av landets befolkning i Troms og Finnmark, i 1960 var andelen steget til 5,6 prosent. Etter 1975 har utflyttingen fra fylket til andre landsdeler vært stor, og i 2019 bor 4,6 prosent av Norges befolkning i Troms og Finnmark. Etter 2008 har folketallet på nytt vært stigende; utflyttingen har bremset opp og fylket har nytt godt av tilflytting fra utlandet.
Det har likevel vært mer intern flytting fra bygder og små fiskevær til byer og tettsteder enn flytting ut og inn av fylket. I dag bor tre firedeler av befolkningen i byer og tettsteder. Utenom byene er det et fåtall av kommunene som har hatt vekst i folketallet etter 2000. Befolkningsnedgangen i de mindre kommunene er til en viss grad bremset ved tilflytting fra utlandet.
Troms og Finnmark er det geografiske tyngdepunkt for Norges samiske befolkning. 65 prosent av de stemmeberettigede ved sametingsvalget er hjemmehørende i fylket (11 128 personer). Det finnes for øvrig ikke offisiell statistikk over personer med samisk som første- eller andrespråk. Blant den samisktalende befolkningen i Troms og Finnmark er nordsamisk nær enerådende. I tillegg til den samiske urbefolkningen finnes et mindre antall kvener, med status som nasjonal minoritet.
Kommuner
Folketall per 1. januar 2023, endring i prosent i perioden 2014–2023 og innbyggere per km2.
Kommune Folketall Endring I/km
2 K-5401 Tromsø 77992 8,9 31,6 K-5402 Harstad 24903 1,9 58,2 K-5403 Alta 21317 7,5 5,8 K-5404 Vardø 1933 -8,8 3,3 K-5405 Vadsø 5593 -10,1 4,5 K-5406 Hammerfest 11310 -0,2 4,4 K-5411 Kvæfjord 2866 -7,8 5,8 K-5412 Tjeldsund 4206 0,0 5,4 K-5413 Ibestad 1279 -10,9 5,5 K-5414 Gratangen 1079 -4,9 3,5 K-5415 Loabák – Lavangen 983 -3,1 3,3 K-5416 Bardu 3949 -0,9 1,6 K-5417 Salangen 2048 -7,9 4,7 K-5418 Målselv 6782 2,2 2,1 K-5419 Sørreisa 3428 -0,6 9,9 K-5420 Dyrøy 1056 -9,8 3,8 K-5421 Senja 14851 -0,1 8,0 K-5422 Balsfjord 5517 -1,4 3,8 K-5423 Karlsøy 2171 -7,0 2,1 K-5424 Lyngen 2714 -9,3 3,4 K-5425 Storfjord 1836 -5,4 1,2 K-5426 Gáivuotna – Kåfjord 2000 -10,0 2,1 K-5427 Skjervøy 2790 -3,2 6,0 K-5428 Nordreisa 4772 -1,7 1,4 K-5429 Kvænangen 1118 -9,4 0,6 K-5430 Guovdageaidnu 2847 -2,9 0,3 K-5432 Loppa 862 -16,1 1,3 K-5433 Hasvik 970 -6,5 1,8 K-5434 Måsøy 1119 -9,8 1,0 K-5435 Nordkapp 2932 -8,7 3,3 K-5436 Porsanger 3863 -2,5 0,8 K-5437 Kárásjohka 2543 -5,7 0,5 K-5438 Lebesby 1226 -8,6 0,4 K-5439 Gamvik 1054 -4,0 0,8 K-5440 Berlevåg 908 -14,1 0,8 K-5441 Deatnu – Tana 2804 -2,7 0,7 K-5442 Unjárga – Nesseby 864 -6,0 0,6 K-5443 Båtsfjord 2117 -4,1 1,5 K-5444 Sør-Varanger 9850 -2,4 2,8 Troms og Finnmark 242452 1,7 3,4
Tabell 1. 1) Tjeldsund kommune i Nordland ble 1. januar 2020 slått sammen med Skånland kommune til nye Tjeldsund kommune og overført til Troms og Finnmark.
Tettsteder
Folketall per 1. januar 2022
Tettsted Kommune Folketall Tromsø Tromsø 41 434 Harstad Harstad 21 132 Tromsdalen Tromsø 18 063 Alta Alta 15 784 Kvaløysletta Tromsø 8913 Hammerfest Hammerfest 7912 Vadsø Vadsø 4615 Finnsnes Senja 4771 Kirkenes Sør-Varanger 3383 Bjørnevatn Sør-Varanger 2553 Skjervøy Skjervøy 2426 Setermoen Bardu 2523 Honningsvåg Nordkapp 2237 Lakselv Lakselv 2245 Båtsfjord Båtsfjord 2151 Vardø Vardø 1690 Karasjok Karasjok 1768
Tabell 2. Største tettsteder. Kilde: Statistisk sentralbyrå
Næringsliv Fiske
Fisket betyr mye for fylkets økonomi, dels som yrkeskombinasjon med jordbruk, dels som leverandør av råvarer til industrien. Fylkets fiskere deltar i de fleste større fiskeriene, for eksempel i Lofoten og Vesterålen, og på bankene utenfor Troms og Finnmark. Troms og Finnmark er viktigere som ilandføringsfylke for fisk og skalldyr enn som hjemstedsfylke for fiskeflåten.
Vårtorskefisket er hovedfisket og foregår langs en stor del av kysten til ut i mai eller juni. I dette fisket deltar foruten kystfiskeflåten også trålere, og det er deltakere fra flere andre fylker. For øvrig drives det året rundt fiske etter stasjonær kysttorsk i fjordene, og trålerne beskatter den norsk-arktiske torskestammen lenger ut fra kysten og sørger for en jevnere råstofftilgang til fiskeindustrien på land. Det meste av torskefangsten går til frysing, og det finnes en rekke filetfabrikker i fylket. Av andre fiskeslag er hyse og sei viktig. De senere år er det tatt betydelige fangster av reke og kongekrabbe. Troms og Finnmark er det fylket hvor det tas mest villaks, med Tana som Norges beste lakseelv.
Reindrift og jordbruk
Reindrift utøves over store områder med sesongmessige flyttinger hvor vinterbeitene er i innlandet og sommerbeitene ved kysten. Tidligere var det vanlig at de samiske reineierne flyttet sammen med reinen, men nå er de bofaste, og bare reingjeterne deltar under selve flyttingene. Det er imidlertid ikke uvanlig med et sommerbosted ved kysten der sommerbeitene er. Selv om reinen i stor grad utnytter land som er lite produktivt, har det de senere årene blitt et stadig større press på å utnytte reindriftsområdene til andre formål, og det har vært konflikter blant annet med jordbruk, vannkraftutbygging, mineralutvinning og Forsvarets aktiviteter. Slikt tap av beiteland til konkurrerende arealbruk ser reineierne på som reindriftens hovedproblem. Staten, derimot, insisterer på at reintallet er for høyt i forhold til de tilgjengelige beiteressursene. Dette illustrerer den ulike virkelighetsoppfatningen som i dag eksisterer mellom den norske staten og reindriften som en samisk tradisjonsbasert næring.
Den dominerende driftsformen i jordbruket er husdyrhold for melk- eller kjøttproduksjon. Av størst betydning er storfe- og saueholdet, men det er grunn til å merke seg at Troms og Finnmark har størst geitehold blant landets fylker. 4,3 prosent av sysselsettingen er i jordbruk og fiske (2018), mot 2,2 prosent for landet som helhet.
Industri og utvinning
Industrien i Troms og Finnmark er sterkt råvareorientert. Det drives næringsmiddelindustri, i vesentlig grad fiskeindustri, og særlig virksomheter som installerer og reparerer maskiner og bygger eller vedlikeholder fartøyer. Verkstedindustrien er i stor grad lokalisert til Tromsø og Harstad.
Den viktigste bergverksbedriften er Skaland Grafitverk på Senja. På Stjernøy i Vest-Finnmark utvinnes en av verdens største forekomster av nefelinsyenitt, som anvendes som råstoff i glassverk og keramisk industri. A/S Sydvaranger, Norges største gruveselskap på jernmalm gjennom tidene, ble nedlagt høsten 1997 etter 87 års drift. Driften ble tatt opp igjen i 2010 med nye eiere, men ble nedlagt på nytt. Sydvaranger Gruve AS har i 2016 hatt begrenset produksjon av jernmalm fra tidligere utdrevne masser.
I 1980-årene ble det konstatert olje- og gassressurser på kontinentalsokkelen utenfor Finnmark, og i 2002 startet utbyggingen av Snøhvitfeltet nordvest for Hammerfest med gassterminal på Melkøya. På 2000-tallet ble også Goliatfeltet og Johan Castberg-feltet funnet, og letingen etter petroleum i Barentshavet og Norskehavet økte. I januar 2012 ble Barentshavet erklært som en ny olje- og gassprovins på norsk sokkel. 6,3 prosent av sysselsettingen er i industri og utvinning (2018), mot 9,6 prosent for landet som helhet
Sysselsatte % av N Næringsmiddelindustri 3457 8 Mineralproduktindustri 355 4 Bergverksdrift 311 8
Tabell 3. Sysselsetting i viktigste industrigrener og bergverksdrift 2018. Siste kolonne viser fylkets andel av landets samlede sysselsetting i respektive bransje.
Samferdsel
Livsnerven for vegtransporten er E 6, som sørfra passerer Bardufoss, Nordkjosbotn, Skibotn, Alta, Lakselv, Karasjok, Tana bru, og ender i Kirkenes. Viktige mellomriksveger er E 105 fra Kirkenes over Storskog mot Murmansk, E 45 fra Alta over Kautokeino mot Finland og Sverige, og E 8 fra Tromsø over Nordkjosbotn og Skibotn mot Finland. En viktig veg for turisttrafikken er E 69 fra E 6 i Porsanger til Honningsvåg og Nordkapp. Tradisjonelt har Hurtigruten vært livsnerven for sjøveis transport. Hurtigruten har daglig anløp på 15 steder i fylket. Hurtigbåtrutene spiller en viktig rolle i persontrafikken mellom byene og mindre steder på kysten.
Luftfarten er av større betydning for intern kommunikasjon enn i noe annet fylke. Alta, Bardufoss, Båtsfjord, Berlevåg, Hammerfest, Hasvik, Honningsvåg, Kirkenes, Lakselv, Mehamn, Sørkjosen, Vadsø og Vardø har flyplass med rutetrafikk. Tromsø lufthavn, Langnes er et regionalt knutepunkt som forbinder trafikken på kortbanenettet med resten av landet, og har i tillegg direkte ruter til flere europeiske land.
Administrasjon
Troms og Finnmark har en parlamentarisk styreform og ledes av et fylkesråd på fem personer. Tromsø er fylkets administrasjonssentrum. Fylket består av 39 kommuner. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har sete i Vadsø, med avdelinger også i Tromsø og Andselv. Reindriftsadministrasjonen ligger i Karasjok og Kautokeino.
Ved stortingsvalg er fylket delt i to valgdistrikter: Troms og Finnmark. Ved stortingsvalget i 2021 har Troms seks mandater og Finnmark fem mandater.
Tromsø er utdanningssenter med blant annet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). I Tromsø ligger Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Øvrige sykehus finnes i Harstad, Hammerfest og Kirkenes.
Troms og Finnmark utgjør Nord-Hålogaland bispedømme, med Tromsø som stiftsstad. Fylket har to politidistrikter; Troms med sete i Tromsø og Finnmark med sete i Kirkenes. Rettslig er fylket delt i fire tingrettsdistrikter, og ligger under Hålogaland lagdømme. Av spesiell interesse er Utmarksdomstolen for Finnmark, en særdomstol som behandler rettigheter til land og vann basert på langvarig bruk.
NRK har distriktskontor i Tromsø og Vadsø. Sameradioen har sitt hovedkontor i Karasjok.
Reiseliv og severdigheter
Blant severdighetene må først og fremst nevnes den svært varierte naturen, som representerer nesten alle norske landskapstyper; dramatisk kystnatur med storhavet rett utenfor, klassisk norsk fjordnatur med høye, til dels brekledde fjell tett innpå, breie jordbruksbygder og vide fjellvidder med enkeltstående fjelltopper. Midnattssol, mørketid og nordlyset trekker et økende antall turister til Troms og Finnmark. For mange er Nordkapp, som det nordligste punkt på det europeiske fastlandet, et mål. Kommersiell naturturisme er stekt økende. Havfiske, hvalsafari, reinkjøring og hundekjøring er blant de mange tilbudene.
Tromsø museum med arktisk-alpin botanisk hage og De samiske samlinger i Karasjok er viktige museumsinstitusjoner. Av de mer spesialiserte museer kan nevnes Helleren kraftverksmuseum i Tjeldsund og Gjenreisningsmuseet i Hammerfest. I tilknytning til helleristningene i Alta er det opprettet et Verdensarvsenter for bergkunst.
Kart Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Troms og Finnmark fylkeskommune
- Statsforvalterenen i Troms og Finnmark
- nordnorge.com – offisiell reiselivsguide
[no]
Work in progress...