Tynset kirke (Kirke)

Tynset kirke er en åttekantet kirke fra 1795 i Tynset kommune, Innlandet fylke. Kirken på Kjerkegga er godt synlig fra store deler av bygden.

Byggverket er i tømmer og er en stor kirke med 700 sitteplasser (kirkesøk oppgir 391 plasser). Tynset kirke står godt synlig i landskapet på Kjerkegga. Riksvei 30 passerer rundt 150 meter sør for bakketoppen hvor kirkestedet befinner seg. Grunnplanet er en langstrakt åttekant med seks søyler som bærer taket. Kirka er den største i Nord-Østerdal.^{[trenger referanse]}

Tynset kirke ble vigslet i 1795 av daværende prost i Østerdalen, Andreas Wulfsberg (1747 – 1828). Kirkerommet i Tynset kirke er preget av duse blåfarger med en del marmorering og hvit himling. Det er prekestolsalter i kirken med losjer på hver side på samme måte som i Røros kirke. Ordningen med prekestolsalter er i tråd med den tids skikk og med protestantismens vekt på preken og samhørighet mellom ord og sakrament. I tillegg til prekestolen med inngang fra gallerietasjen, står det en prekestol ute i kirkerommet. Alterbildet ble satt inn i 1826 malt av Ola Beitdokken. En korsfestelsesscene, der vi ser Johannes og gråtende kvinner med fjellformasjoner i bakgrunnen. Døpefonten er fra ca.1890, laget av Ole Andreassen Haugen. Kirken fikk utvendig panel i 1834. Den ble da malt rød med hvite vindusrammer, og de innvendige veggene ble hvitmalt et par år senere. I 1867 fikk utsiden sin nåværende hvite farge tilbake. Mye av 1700-tallsinteriøret forsvant i 1881, og innerveggene ble brunmalt. Så i 1924 ble det gjennomført en større restaurering ledet av Domenico Erdmann, og interiøret fikk da sin nåværende form, mens ytterveggene fikk beholde sin hvitfarge. Orgelet står over prekestolsalteret. Kor og skip går i ett uten skarpt skille.

Taket har knekk, sakristi i to etasjer og et høyt tårn mot vest. Vreim beskriver bygget som «langstrakt åttekant av Røros-typen».

Den åttekantede murkirken på Røros var modell for Tynset kirke som ble bygget noe mindre og i laftet tømmer. Tynset kirke er mindre langstrakt (mindre forhold mellom lengde og bredde) enn Røros kirke noe som trolig ble gjort for å unngå lange laftevegger. Tynset kirke har ikke tilbygg for kor som Røros kirke. Dette gir Tynset kirke mer preg av sentralkirke.

Byggmester for Tynset kirke var Peder Ellingsen, overbyggmester på kobberverket. Vreim omtaler Ellingsen som en begavet konstruktør. Ellingsen hadde medvirket til oppføring og innredning av Røros kirke, og er en av flere som deltok i utforming av Røroskirken - han laget blant annet to modeller som grunnlag for en laftet kirke på Røros. Svend Aspaas, som også medvirket til Røros-kirken, takket nei til oppdraget. Det ble først foreslått å bygge en steinkirke, men dette ble regnet som for vidløftig. Tømmeret var de første 40 årene uten kledning, da ble den panelt og malt rød, senere den nåværende hvitfargen. Domenico Erdmann hentet i 1924 frem igjen de opprinnelige fargene og marmoreringen som hadde vært dekt av maling, Den forrige kirken (fra 1708) brant i 1792. Arbeidet med oppføring av kirkebygget tok til i 1793.

Bardu kirke fra 1829 ble bygget etter mønster av Tynset kirke. Omkring 1800 migrerte en del av befolkningen fra Nord-Østerdalen til Nord-Norge og særlig til nybyggerområdene i Bardu. Størstedelen av befolkningen i Bardu på den tiden hadde bakgrunn fra Tynset og Alvdal, og beholdt kontakten sørover.

Hovedorgelet i Tynset kirke er bygd i 1959 av Marcussen & Søn i Åbenrå i Danmark, og har tidligere stått i Sankt Peders kirke i Næstved i Danmark. Det har 2600 piper og 36 registre.