Christiania Bryggeri ble etablert i 1855 av fire hedmarkinger, og ble gradvis utbygd til et av de største og mest moderne bryggeriene i Christiania, beliggende i Maridalsveien 3 ned mot Akerselva. Her ble Selters og Solo produsert til kommunen kjøpte anlegget i 1971. I dag er det Oslo Byarkiv som dominerer.
En del av Lilleborg fabrikker. Fabrikken behandlet linfrø og copra samt i mindre utstrekning rapsfrø og soyabønner. Linoljen ble brukt i maling, til produksjon av grønnsåpe, til impregnering av regntøy, til lakker og til linoleum. Av copra fikk man kokosolje som ble brukt i margarin og til produksjon av såpe.
Fabrikken ble grunnlagt i 1896 og produserte drops, sukkervarer o.l. Etter tre år med Rolf Gjørtz som disponent gikk fabrikken inn i sjokolade- og dropsfabrikken Asola.
Jernseng- og stålrørsmøbelfabrikk som produserte mange norske møbelklassikere. Fabrikken i Trondheimsveien ble en av mange Oslobedrifter som med statsstøtte re-etablerte seg som hjørnesteinsfabrikk i distrikts-Norge, i dette tilfelle i Nissedal, hvor sengeproduksjonen fortsatte til 2001.
Christiania Spigerverk ble etablert i 1853 for produksjon av spiker basert på skrapjern. Fra en liten håndverksbedrift i Nydalen vokste det frem et elektrostålverk, valseverk og ferdigvareproduksjon av alt fra spiker og skruer til jernbaneskinner, armeringsstål og redskaper. CS ble et av de store industrilokomotivene i Oslo, og en symbolsterk representant for fremveksten av tungindustri innen jern og metall, og også for nedleggelse og industridød i hovedstaden på 1980-tallet, da det ble bestemt å legge ned Spigerverket og samle produksjonen under Norsk Jernverk i Mo i Rana. Området er i dag utviklet som en del av Nydalsbyen, med Akerselva igjen åpent rennende gjennom området.
Da Spigerverket ble nedlagt i 1989 forstatte deler av virksomheten under nye selskaper. Sluttproduksjonen av spiker - klipping, galvanisering og pakking - fortsatte i et av Spigerverkets mindre lokaler i Nydalen. Det nye selskapet fikk bruke det godt innarbeidede Christiania Spigerverk som varemerke og firmanavn.
To store industrihaller på Ensjø kalles Stålverkshallene, og en vei i området er kalt opp etter samme stålverk - som aldri kom i drift. Mellomkrigstidens ustabile konjunkturer satte stopper for Christiania Stålverk. Planene og drømmen om et stål-selvforsynt Norge levde videre, og lå til grunn for etableringen av Norsk Jernverk i etterkrigstiden. I Oslo ble det Christiania Spigerverk som tok opp tråden.
Bilfirma med generalagentur av amerikanske Indiana og White lastebiler fra 1933. Senere også Opel og Oldsmobile, og etter 1945 alle GM's bilmerker. Eget verksted og fabrikasjon av campingtilhengere.
Christianssands Møller ble grunnlagt i 1888 som hvete-, rug-, bygg og maismøller. I 2008 ble produksjonen stanset, maskinene ble demontert og overført til produksjonslokaler på Østlandet.
Tidligere bilforretning og importør i Oslo. Forhandlet tidligere særlig vinterutstyr, snowmobiler m.m., og dieselmotorer for industrien. Hadde også eget verksted med en viss produksjon av bl.a. spesialploger.
Firma med fabrikk i Nydalen, Oslo, stiftet av industrigründer Emil Collett sammen med sin yngre bror Ove Collett. Målet var å få til det som den farmasøytiske industrien ikke hadde greid: å lage et vitaminprodukt som smakte godt! Etter en kort utviklingsperiode ble en norsk klassiker lansert: Sana-Sol. Collett ble under skiftende eiere og i ulike selskaper videreført med Nycomed Pharma som viderefører av produksjonsdelen, fortsatt med produksjon i Asker og Elverum. Merkevaredelen med bl.a. Collett kosttilskudd ble videreført som Collett av Ferd, solgt til Orkla i 2005 og fikk nytt navn Axellus i 2007. Axellus videreførte og både produserte og distribuerte en rekke kjente merker som Møllers Tran, Sana Sol, Nutrilett osv.
Den polske immigranten Moritz Rabinowitz bygde en av landets mest moderne konfeksjonsfabrikker i Haugseund i 1938. To år senere ble han arrestert av norsk politi og utlevert til den tyske okkupasjonsmakten. Han ble drept i tysk fangeleir i 1942. Tekstilfabrikken ble drevet videre etter 2. verdenskrig, men historien om fabrikken i funkisbygget som fortsatt står i Flotmyrgata forblir fortellingen om en engasjert gründers tragiske skjebne.
Conrad Langaards tobakkfabrikk var en av de første tobakksfabrikkene i Norge, etblert i 1854, og ble en av de største. Fabrikken i Pilestredet ble bygd i 1870, og holdt tobakksproduksjonen i gang helt til 1988. Olav Thon kjøpte Langaards fabrikk, la ned produksjonen og bygde boligkomplekset Lille Bislett fra 2005.
Spinneri i Dalekvam, Vaksdal i Hordaland. Var ein del av Dale Fabrikker, og blei skilt ut som eiga bedrift og seinare dotterselskap under genserprodusenten Dale of Norway. Drive som eige selskap frå 2009. Kjent for varemerke med fuglenamn, blant anna Heilo, Falk, Erle og Lerke. Firmaet vart kjøpt opp av garngrossisten Gjestal / House of Yarn i 2014, og garnproduksjonen på Dale vart lagt ned.[nn]
Matfiskkonsesjon i Nærøy kommune. Produksjonen ble påbegynt i 1972, året før konsesjonsloven kom. Fikk etter hvert også konsesjon for klekkeri og produksjon av settefisk.
To brødre fra Flekkefjord dro til hver sin av landets tekniske skoler for å få utløp for sine mekaniker-interesser, og møttes i Bergen hvor de satte opp sin egen fabrikk for produksjon av båtmotorer som skulle være bedre enn noe de hadde sett. SABB-motoren skulle bli en av de mest brukte i kystens småbåtflåte. Senere fusjonert inn i Frydenbø Industri.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...