1 til 85 av 85 treff.
- Diplomat (1)
- Direktør (7)
- Forfatter (1)
- Forretningskvinne (1)
- Forretningsmann (9)
- Godseier (1)
- Industrileder (11)
- Ingeniør (18)
- Jurist (4)
- Klesdesigner (1)
- Konge (1)
- Konstruktør (1)
- Kunsthåndverker (1)
- Matematiker (1)
- Militær (2)
- Oppfinner (2)
- Politiker (4)
- Skipsreder (3)
- Verdi mangler (37)
- Vitenskapsmann (1)
19.03.24 20:43
Totningen Ole Fredrichsen startet Nora Mineralvandfabrik, som vokste til å bli landets største bryggerikonsern, i dag under Orkla. Navnet lever videre som merke på bl.a. syltetøy og saft, surkål og sylteagurker.
Publisert
19.03.24 20:44
Forretningsmann
F.H. Frølich var handelsborger i Christiania fra 1835, drev variert håndverks- og fabrikkvirksomhet i Kirkegaten 34, fra 1844-1858, da bygget gikk med i den store bybrannen. Han grunnla og drev også fabrikker andre steder i byen og utover landet. Frølich ønsket å erstatte utenlandske varer med norskproduserte. Han var med på å starte Oslo Handelsforening, og jobbet gjennom denne på å bygge ut landets forsikringsselskaper, bankvesen, skipsfart og jernbane. Christiania Bank og Kreditkasse ble grunnlagt i 1848 som landets første forretningsbank. Han var også medlem av bystyret og grunnla parkanlegget på St.Hanshaugen, og Frølich-byen på Lovisenberg, som var et tiltak for sosial boligbygging med hus bygget i leire.
Publisert
19.03.24 20:44
Industrileder
F.H. Frølich var utdannet maskiningeniør ved Kristiania tekniske skole og elektroingeniør ved den tekniske skole i Hannover. Han var ansatt ved EAG Lalmeyr & Co., Frankfurt am Main, med å bygge opp Wiesbaden elektrisitetsverk, i 1899 var han tilbake i Norge for å bygge kraftverk under industrialiseringen på Notodden.
Fra 1913 var han direktør for Bryn-Halden Tændstikfabrik og for Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik fra 1926 til 1946. Frølich opprettet et hjelpefond gjennom Institusjonen Hjelpestikker.
Han var sønnesønn til F.H. Frølich.
Fra 1913 var han direktør for Bryn-Halden Tændstikfabrik og for Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik fra 1926 til 1946. Frølich opprettet et hjelpefond gjennom Institusjonen Hjelpestikker.
Han var sønnesønn til F.H. Frølich.
Publisert
19.03.24 20:45
Birkeland, Richard (1879 - 1928)
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Ingeniør Matematiker
Publisert
19.03.24 20:47
19.03.24 20:48
Industrileder
19.03.24 20:48
Hansen, Hans Abraham (1815 - 1894)
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Publisert
19.03.24 20:52
Maskinmester I. Bronn var blant stifterne av Akers Mek. Verksted i 1841
Publisert
19.03.24 20:54
Jurist
19.03.24 21:01
Kjelsberg, Betzy (1866 - 1950)
Kjelsberg, Betzy, 1866-1950
Navneform fra kilden VIAF
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
19.03.24 21:06
Monsen, Magna (1897 - 1974)
Vevle, Magna
Forretningskvinne Klesdesigner Industrileder Kunsthåndverker
19.03.24 21:17
Olsen, Fred
Olsen, Fred Thomas Fredrik
Sjømann og skipsreder, en av foregangsmennene inne norsk skipsfart i overgangen fra seil til damp i årene rett før og etter 1900. I 1917 overtok han også aksjemajoriteten i Akers Mek. Verksted, som særlig etter at Fred Olsen Jr. (sønnesønn) overtok i 1955 ble utviklet til et av Norges mest moderne verftskonsern.
Publisert
19.03.24 21:18
Olssøn, Christian Wilhelm Engel Bredal (1844 - 1915)
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Politiker Militær
Publisert
19.03.24 21:19
Direktør
19.03.24 21:19
Forretningsmann
Son av forretningsmann Christin Gerhard Ameln Sundt i Bergen, som i 1883 kjøpte gardinfabrikken Skandinavisk Aktie Tyllgardinfabrik av Anton F. Simonsen, og gav den til sonen. Han vidareutvikla den med stor eksport til blant anna nabolandet Sverige. Bedrifta hadde ein eigen fabrikk i Stockholm frå slutten av 1800-talet og fram til 1920-talet, og Chr. Sundt sjølv reiste sjølv med 20 norske arbeidarfamilar til Stockholm for å starte den nye fabrikken.[nn]
Publisert
19.03.24 21:21
Husmannsgutten O. Jakobson hadde uvanlige tekniske evner, og fikk kompensert for manglende skolegang da han ble ansatt som pedell ved katedralskolen i Oslo. Han sugde til seg kunnskaper i språk og naturfag, i tillegg til å skjøtte et verksted i skolens kjeller. Senere fikk han stipender for studiereiser, og startet i 1845 sitt eget verksted som utviklet landbruksmaskiner, damplokomobiler, vaskemaskiner og ruller.
Publisert
19.03.24 21:24
Korpslege Thv.Sciøtt var en av grunnleggerne av Akers Mek. Verksted i 1841
Publisert
19.03.24 21:24
Bonde, Gjert Edvard (1885 - 1966)
Bonde, G.E.
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Ingeniør
Publisert
19.03.24 21:24
Holte, Johan Berthin (1915 - 2002)
Holte, Johan B
Holte, Johan B., 1915-2002
[Engelsk]
Holte, Johan B., 1915-2002
[Tysk]
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Direktør
Publisert
19.03.24 21:24
Holta, Ole H. (1924 - )
Holta, Ole H. 1924-
Navneform fra kilden VIAF
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Industrileder
Publisert
19.03.24 21:25
Holta, Ole Halvorsen (1851 - 1928)
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Industrileder
Publisert
19.03.24 21:25
Holta, Halvor Bjørnsen (1896 - 1979)
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Industrileder
Publisert
19.03.24 21:26
Aubert, Axel (1873 - 1943)
Aubert, Axel, 1873-1943
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Industrileder
19.03.24 21:28
Landets første jernbanedirektør fra 1865 til 1883, banedirektør fra 1883 til 1897 og grunnlegger av «Det pihlske smalspor» – 1067 mm – som blant er benyttet på Setesdalsbanen (1).
Arkivert
19.03.24 21:32
Industrileder
Dansken Knud Graah kom til Norge i 1833, startet i 1946 og ledet helt til i 1906 det som ble en av de største tekstilfabrikkene i Norge, Nedre Vøiens Bomuldsspinnerie, senere Graahs Spinneri.
Publisert
19.03.24 21:34
Forretningsmann
Son av fabrikkeigar Phillip Christian Clausen ved Salhus Tricotagefabrik utanfor Bergen, og seinare disponent ved den same fabrikken.
19.03.24 21:34
Dybwad, Christopher Andreas (1817 - 1899)
Dybwad, C.A.
Forretningsmann Ingeniør
Bokhandler og forretningsmann C.A.Dybwad var blant stifterne av Akers Mek. verksted i 1841.
Publisert
19.03.24 21:35
Fransk ingeniør som satte spor etter seg i Bergen, Harkmark, Avaldsnes og indirekte også i New York.
Publisert
19.03.24 21:36
Sundt, Leif (1900 - )
Sundt, Leif
Nynorsk
Forretningsmann
Fødd i Bergen i 1900, utdanna ved Bergens Handelsgymnasium, som lærling ved bomullsspinneriet på Dale Fabrikker og ved Bolton Technical School. Kontorsjef ved Nya Gardinaktiebolaget i Stockholm (1922-26). Kontorsjef ved Tangens Gardinfabrikk i Bergen frå 1926, og administrerande direktør ved den same fabrikken frå 1938.[nn]
Publisert
19.03.24 21:39
Chulalongkorn konge av Siam (1853 - 1910)
Chulalongkorn konge av Siam 1853-1910
Chulalongkorn, kung av Thailand, 1853-1910
[Svensk]
Chulalongkorn, King of Siam, 1853-1910
[Engelsk]
Rama V roi de Siam 1853-1910
[Fransk]
Rama V. Thailand, König 1853-1910
[Tysk]
Navneform fra kilden VIAF
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Konge
Publisert
19.03.24 21:42
Andreas Jensen fra Kongsberg startet, sammen med sin storebror Jens, Myrens Mekaniske verksted i 1848.
Publisert
19.03.24 21:42
Jens Jensen fra Kongsberg var selvlært mekaniker som reiste rundt og bygde møller. I 1848 slo han seg ned i Christiania etter å ha vært på studiereiser utenlands, og fått ideer til maskiner og utstyr for industrien. Sammen med lillebroren Andreas og kompanjongen Knud Dahl startet han det som ble Myrens Verksted.
Publisert
19.03.24 21:42
Knud Dahl fra Nord Fron var sammen med sine svogre, brødrene Jens og Andreas Jensen med på å starte Myrens Verksted i 1848.
Publisert
19.03.24 21:43
Ingeniør Forretningsmann Industrileder
Fredrik Hiorth var en allsidig industripioner i tiårene før og etter 1900. Han interesserte seg særlig for utnytting av landets vannkraft og mineralressurser. Etter praksis ved Kværner Brug utdannet han seg til ingeniør ved Chalmerska Institutet i Gøteborg fra 1871 til 1873. I 1878 kjøpte han Rodeløkken Jernstøberi. I 1892 greide Frederik Hiorth sammen med noen slektninger og forretningsforbindelser å få til en rekonstruksjon av driften ved Kværner Brug, hvor også hans egen bedrift ble integrert, og han selv ble administrerende direktør for Aktieselskabet Kværner Brug. Våren 1900 fratrådte Hiorth sin stilling i Kværner Brug og opprettet sin egen forretning - F.Hiorth, Ingeniørkontor.
19.03.24 21:43
Forretningsmann
Adam Hiorth var en av pionerene i oppbyggingen av tekstilindustrien i Norge på midten av 1800-tallet. Hiorth tok 1845 initiativet til opprettelsen av Nydalens Bomuldsspinderi ved Akerselva noen kilometer nord for Christiania.
19.03.24 21:47
Christensen, Chr. (1845 - 1923)
Christensen, Chr.
Skipsreder
Kommandør, Sandefjords største sel-og bottlenosereder, skaper av Framnæs mek. Verksted, flytende hvalkokeri, startet opp norsk hvalfangst i Sydishavet.
Publisert
19.03.24 21:51
P.W.W.Kildahl var en av Christianias handelsborgere med industrielle ambisjoner midt på 1800-tallet. Han startet kolonial og vinhendel i 1842, og startet flere mindre næringsmiddelfabrikker av ulike slag. I 1863 overtok han Lilleborg Fabrikker, som han bygget opp til et stort industriforetak ved Akerselva. På Høyenhall drev han en av landets største frukthager.
Publisert
19.03.24 21:51
Jan Herman Linge (1922 – 2007) var en norsk ingeniør og båtkonstruktør.
19.03.24 21:51
Industrileder
Sam Eyde fremstår som personifiseringen av den kraft-drevne industrialiseringen i Norge etter 1900. Ingeniøren fra Arendal utmerket seg først og fremst som en dyktig og visjonær industrigründer, som lyktes å sette store ideer ut i livet gjennom å få med seg pengesterke aktører som trodde på en fremtid for en ny industri basert på det enorme potensialet for å produsere elektrisitet som lå i norske fossefall. Navnet Eyde er sterkt knyttet til Norsk Hydro, Rjukan, Odda / Tyssedal og ikke minst stedet som bærer hans navn: Eydehavn.
19.03.24 21:52
Industrileder
19.03.24 21:52
Ingeniør
I 1894 tok han eksamen artium i Kristiania. I 1896 reiste han til Berlin for å studere kjemi ved den tekniske høyskolen i Charlottenburg. Diplomeksamen der i 1899. Arbeidet året etter som vitenskapelig assistent ved universitetet i Paris. Dr. ingeniør ved høyskolen i Charlottenburg 1903. Gjennom Sam Eyde ble Collett med i etableringen av Elektrokemisk A/S 1904. Våren 1905 ble Collett fabrikksjef ved Notodden Salpeterverker A/S. På Notodden var presset hardt. Resultatene ved fabrikken var avgjørende for å skape en levedyktig industri. Han gikk av allerede i 1906.
Publisert
19.03.24 21:52
Ingeniør Politiker Direktør
Brinch var utdannet bygningsingeniør fra Chalmers i Göteborg og hadde deltatt i jernbane- og kraftutbygging i inn- og utland. Var øverste stedlige byggeleder for de første anleggene i Tyssedal mens ingeniør A. Scott-Hansen hadde den administrative ledelsen ved Sam Eydes Ingeniørkontor i Oslo. I en alder av 81 år, skrev han sine erindringer fra et langt og interessant liv.
Etter flere år med jernbaneutbygging i Zululand i Afrika, kom ingeniør Sigurd Christian Brinch til Norge og søkte jobb ved Sam Eydes Ingeniørkontor. Den første jobben førte han og familien til Odda og Tyssedal for en periode fra 1906 til tidlig i 1909. Videre var han i årene 1909-12 knyttet til Hydros utbygginger ved Lienfoss kraftanlegg og Svelgfoss reservestasjon i Notodden-området. Fra 1912 til han gikk av i 1951, var han adm. dir. for Arendals fossekompani. I perioder var han også stortingsrepresentant.
Etter flere år med jernbaneutbygging i Zululand i Afrika, kom ingeniør Sigurd Christian Brinch til Norge og søkte jobb ved Sam Eydes Ingeniørkontor. Den første jobben førte han og familien til Odda og Tyssedal for en periode fra 1906 til tidlig i 1909. Videre var han i årene 1909-12 knyttet til Hydros utbygginger ved Lienfoss kraftanlegg og Svelgfoss reservestasjon i Notodden-området. Fra 1912 til han gikk av i 1951, var han adm. dir. for Arendals fossekompani. I perioder var han også stortingsrepresentant.
Publisert
19.03.24 21:52
Jurist Direktør
Bjarne Eriksen innehadde sentrale stillinger i Norsk Hydro. Eriksen var utdannet jurist. Fra 1926 til 1941 var han direktør ved juridisk og finansiell avdeling i Norsk Hydro, deretter generaldirektør fra 1941 til 1956 og styreformann fra 1957 til 1960. Sammen med Axel Aubert førte Bjarne Eriksen i 1926–1927 de internasjonale forhandlinger som konsoliderte Norsk Hydro.
Fra 1943 til krigens slutt satt Eriksen i tysk krigsfangenskap, etter at han valgte å avslutte Hydros samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten etter angrepene mot Vemork og Herøya.
Fra 1943 til krigens slutt satt Eriksen i tysk krigsfangenskap, etter at han valgte å avslutte Hydros samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten etter angrepene mot Vemork og Herøya.
Publisert
19.03.24 21:52
Ingeniør
Paus var diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingen på Østlandet. Han ledet utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk og var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945. Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 (sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914), før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høyskole i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London.
Rånåsfoss kraftverk ved Glomma var et av de største og mest moderne for sin tid og er blant kulturminnene i norsk kraftproduksjon. Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien. I 1907 ble han ingeniør ved A/S Rjukanfos og jobbet under Sam Eyde. I 1912 ble han overingeniør for regulering av Arendalsvassdraget, i 1915 overingeniør ved Norske A/S Elektrokemiske Industri og i 1916 overingeniør for utbygging ved Bjølvo kraftverk ved Ålvik i Kvam kommune i Hardanger.
Rånåsfoss kraftverk ved Glomma var et av de største og mest moderne for sin tid og er blant kulturminnene i norsk kraftproduksjon. Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien. I 1907 ble han ingeniør ved A/S Rjukanfos og jobbet under Sam Eyde. I 1912 ble han overingeniør for regulering av Arendalsvassdraget, i 1915 overingeniør ved Norske A/S Elektrokemiske Industri og i 1916 overingeniør for utbygging ved Bjølvo kraftverk ved Ålvik i Kvam kommune i Hardanger.
Publisert
19.03.24 21:52
Ingeniør
Holmboe ble i 1894 ingeniør utdannet fra Bergen tekniske skole (etablert 1875) og i 1897 fra den tekniske høgskolen i Berlin, i dag kjent som Technische Universität Berlin. Han jobbet også i et tysk ingeniørfirma på den tiden, men meldte i 1899 overgang til Sam Eydes ingeniørkontor i Kristiania, før han i 1905 fikk jobb i Hydro. Holmboe ledet forberedelsene til bygging av jernbane fra Notodden til Rjukan og var byggesjef for Tinnosbanen. Han var Rjukanbanens baneingeniør fra åpningen i 1909 til 1912 og deretter driftsbestyrer fram til 1929.
Publisert
19.03.24 21:52
Ingeniør Direktør
Tormod Gjestland var utdannet som elektriker ved Skienfjordens mekaniske fagskole. Han arbeidet på Bergensbanen og hos Siemens i Kristiania før han kom til Hydro i 1908. På Rjukan fikk han ansvaret for å føre strømmen fra Vemork til fabrikkene på Rjukan. Dette var etter sin tid et pionerprosjekt.
Gjestland ble med årene driftsbestyrer for kraftstasjonene i Vestfjorddalen. I 1928 ble han utnevnt til byggeleder for nyanleggene på Herøya, og året etter ble han ansatt som direktør for Eidanger / Herøya salpeterfabriker. Han var direktør på Herøya fram til pensjonsavgang i 1953.
Gjestland ble med årene driftsbestyrer for kraftstasjonene i Vestfjorddalen. I 1928 ble han utnevnt til byggeleder for nyanleggene på Herøya, og året etter ble han ansatt som direktør for Eidanger / Herøya salpeterfabriker. Han var direktør på Herøya fram til pensjonsavgang i 1953.
Publisert
19.03.24 21:52
Ingeniør
Jens Poulsson var utdannet ved Kristiania Tekniske Skole. Han hadde en sentral rolle i utbyggingen av Vemork (1908-1911). Poulsson var overingeniør og sjef for Rjukan Byanlegg, Hydros enhet for planlegging, bygging og drift av industristedet.
Blant Poulssons ideer var en sporveistilknytning ned til Ingolfsland stasjon for å gjøre det lettere for befolkningen å ta seg gjennom dalen og komme til fjells.
Blant Poulssons ideer var en sporveistilknytning ned til Ingolfsland stasjon for å gjøre det lettere for befolkningen å ta seg gjennom dalen og komme til fjells.
Publisert
19.03.24 21:52
Ingeniør
Magnus Sellæg ble født i Kristiania 9. juni 1885. Han tok realartium i Drammen i 1903, tjenestegjorde på feltartelerilinjen ved Krigsskolen 1903-04. Etter dette begynte han på maskinlinjen i Trondheim (TTL), uteksaminert 1907 som maskiningeniør. I 1908 ble han ansatt ved Rjukan Salpeterfabrikker avdeling Oslo. På høsten 1909 ble han overført til avdelingen på Notodden og på våren 1910 ble han overført til avdelingen på Rjukan.
Publisert
19.03.24 21:52
Ingeniør
Heggstad var bygningsingeniør og professor ved Norges tekniske høgskole. Etter å ha utdannet seg ved ingeniørlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt og tatt eksamen i 1896, studerte han 1899–1900 ved den tekniske høyskolen i Dresden (nå Technische Universität Dresden).
Han var ansatt som ingeniør i Kanalvesenet (forløper til dagens Norges vassdrags- og energidirektorat) 1897–1902, og var deretter ingeniør ved Sam Eydes ingeniørkontor i Kristiania. Han arbeidet som konsulent ved forskjellige kraftutbyggingstiltak, blant annet fra 1903 som leder for reguleringen av Møsvatn i forbindelse med utbyggingen på Vemork kraftstasjon.
Fra 1912 var han professor i vassbygging ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) og seinere rektor ved NTH. Han deltok i utbyggingen av Kykkelsrud kraftverk. Senere ble han ansatt i Hydro i den første fase av utbyggingen av kraftstasjonene som skulle skaffe elektrisk kraft til Hydros fabrikkanlegg på Rjukan. I 1907 - 30 år gammel – ble han satt til å lede byggingen av dammer og tunneler som skulle gi vann til Vemork kraftstasjon (1911). Senere fikk han tilsvarende lederansvar for bygging av Såheim kraftstasjon på Rjukan.
Han var ansatt som ingeniør i Kanalvesenet (forløper til dagens Norges vassdrags- og energidirektorat) 1897–1902, og var deretter ingeniør ved Sam Eydes ingeniørkontor i Kristiania. Han arbeidet som konsulent ved forskjellige kraftutbyggingstiltak, blant annet fra 1903 som leder for reguleringen av Møsvatn i forbindelse med utbyggingen på Vemork kraftstasjon.
Fra 1912 var han professor i vassbygging ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) og seinere rektor ved NTH. Han deltok i utbyggingen av Kykkelsrud kraftverk. Senere ble han ansatt i Hydro i den første fase av utbyggingen av kraftstasjonene som skulle skaffe elektrisk kraft til Hydros fabrikkanlegg på Rjukan. I 1907 - 30 år gammel – ble han satt til å lede byggingen av dammer og tunneler som skulle gi vann til Vemork kraftstasjon (1911). Senere fikk han tilsvarende lederansvar for bygging av Såheim kraftstasjon på Rjukan.
Publisert
19.03.24 21:52
Ingeniør
Eivind Bødtker Næss var utdannet bygningsingeniør fra KTS i 1899. De påfølgende årene studerte han ved Zürich tekniske høgskole og ble ansatt på S. Eydes Ingeniørkontor i 1901. Bødtker Næss ble tidlig engasjert i utviklingen av lysbueteknologien, og han ble fra 1906 ansatt som direktør ved Notodden Salpeterfabriker, en stilling han hadde fram til 1914.
Publisert
19.03.24 21:52
Ingeniør
Ingeniør og industrileder.
Publisert
19.03.24 21:52
Ingeniør
Erling Gjestland har gått Kristiania tekniske skole, med avgangseksamen som bygningsingeniør i 1898. Han studerte deretter ved Technische Hochschule i München og Dresden. Han var ansatt ved jernbaneanleggene og jernbaneundersøkelsen, Kristiania kommunale ingeniørvesen. Bygget utvidelsen av Tinfos kraftanlegg. Han kom i 1907 som bygningsingeniør til Rjukan, og bygget i perioden 1914 til 1918 Fløibanen i Bergen. Opprettet i 1914 egen konsulentvirksomhet samme sted. Han har bygget en rekke større og mindre anlegg på Vestlandet.
Publisert
19.03.24 21:55
Den svenskfødte ingeniøren doktor Albert Petersson (1870 - 1914) er kjend som den største eksperten på fullskala karbidproduksjon og smelteovnsteknologi tidleg på 1900-talet. Han tok doktorgraden i Zürich, hadde omfattande kunnskap om elektrokjemisk industri, var ein omsorgsfull person og hadde gode leiareigenskapar. Han var ein av dei viktige industripionérane under den andre industrielle revolusjon i Noreg, særleg knytta til Odda.
19.03.24 21:56
Lauritz Sundt grunnla bl.a. Nittedals Tændstikkfabrik og Nordens førsre margarinfabrikk, sammen med sine brødre Eilert (jr) og Oluf.
Publisert
19.03.24 21:56
Sigurd Kloumann var kanskje den som gjennom sin entreprenørvirksomhet gav flest industristeder i Norge deres fysiske uttrykk i første halvdel av 1900-tallet, da ingeniører og arkitekter planla og bygde alt – fra fordelingsbassenger til industristeder med sine innebygde klasseskiller.
19.03.24 21:56
Kjell Inge Røkke ble på kort tid etter 1994 en av Norges mest omtalte personer, og største industrieiere.
Publisert
19.03.24 21:56
Ingeniør Oppfinner Konstruktør
Bror With (1900 – 1985) var en norsk oppfinner og ingeniør, kjent både for skibindingen Rottefella (1927) og som småbåtkonstruktør.
Publisert
19.03.24 21:57
Diplomingeniør Schjelderup var adm. direktør ved Christiania Spigerverk fra 1926 til 1961. Under hans ledelse gjennomgikk selskapet en sterk utvikling, og ble et av landets ledende industrikonsern. En byste av Scjelderup finnes i foran CS tidligere hovedkontor i Nydalen.
Publisert
19.03.24 21:57
Sivilingeniør Vebjørn Tandberg fra Bodø startet i 1933 radiofabrikken som ble landets flaggskip innen radio, båndspillere, fjernsyn og hi-fi til det gikk dramatisk overende i 1978. Tandberg døde samme år, mens navnet lever videre som merkenavn i ulike selskaper som videreførte ulike deler av virksomheten.
Publisert
19.03.24 21:58
Birkeland, Kristian (1867 - 1917)
Birkeland, Kristian O. B. [sv]
Vitenskapsmann Oppfinner
Professor Kristian Birkeland (1867-1917), norsk fysiker.
19.03.24 21:58
Hjalmar August Schiøtz (1850 - 1927) var Norges første professor i oftalmologi.
Publisert
19.03.24 21:58
Militær Skipsreder Godseier Forretningsmann
Caspar Herman Hausmann grunnla jernverket på Eidsfoss. Den gang hørte Eidsfoss inn under Jarlsberg grevskap og Hausmann måtte derfor forhandle med grev Wedel Jarlsberg om å anlegge et jernverk der.
Publisert
19.03.24 21:58
Jurist Direktør
Juristen Karl Glad ble ansatt i Aker i 1972, og satt som toppsjef for konsernet fra 1980 til 1991. Gjennom hele 1990-tallet var han adm.dir. i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Har også hatt en rekke styreverv.
Publisert
19.03.24 21:59
Siv.Ing. Nødtvedt fra Staværn ledet fra 1948 utviklingen av Tandberg Radiofabrikks nye produkter. I første rekke var det Tandbergs bånspiller som han ledet frem til en stor faglig og komersiell suksess.
Publisert
19.03.24 21:59
Sivilingeniør Ralph Høibakk fra Rjukan var i 1970-årene med på å etablere en ny norsk data- og elektronikkindustri, først gjennom sitt eget selskap Nor-Data (Novit), og etter Tandbergs konkurs i 1978 som leder av det nye Tandberg Data.
Publisert
19.03.24 22:01
Uppdal, Kristofer (1878 - 1961)
Uppdal, Kristofer, 1878-1961
Uppdal, Kristofer, 1878-1961
[Engelsk]
Uppdal, Kristofer, 1878-1961
[Tysk]
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Forfatter
Publisert
19.03.24 22:01
Oluf Onsum fra Molde ble en av hovedstadens mest markante industrigrundere og politikere i siste halvdel av 1800-tallet. Han grunnla Christiania Spigerverk og Kværner, og satt 20 år i kommunestyret. Han gikk under tilnavnet Slegga...
Publisert
19.03.24 22:01
Publisert
19.03.24 22:01
Leif Frode Onarheim markerte seg som industrileder, politiker og organisasjonsmann. Han var i ledelsen i Nora-systemet fra 1971 til 1991, de siste ti årene som konsernsjef i Nora Industrier i den mest hektiske ekspansjonsperioden til dette næringsmiddelselskapet som etter 1991 ble en del av Orkla. Rektor ved handelshøyskolen BI fra 1993 til 1997, og Stortingsrepresentant for Akershus (H) fra 2001 til 2005. President i Industriforbundet og NHO, samt en rekke styreverv.
Publisert
19.03.24 22:01
Per Kure var elektrotekniker og ble en sentral figur i elektrifiseringen av Norge fra slutten av 1890-årene, de første årene særlig gjennom sin virksomhet med handel og produksjon av elektriske forbrukerartikler. Kure var også en sentral pådriver i etableringen og driften av Norsk Teknisk Museum de første tiårene.
Publisert
19.03.24 22:01
Hortensteknikeren Andreas Thune fra Drammen overtok farens mekaniske verksted i Munkedamsveien i Christiania i 1871, og bygde Thunes Mek. opp til en ledende industribedrift. I 1902 flyttet verkstedet til Skøyen, hvor bedriften ekspanderte voldsomt med produksjon av blant annet lokomotiver, papirmaskiner, og turbiner. Bygningene preger fortsatt Skøyen, med Thunes vei og trikkestoppet Thune.
Publisert
19.03.24 22:01
Marineoffiseren Peter Steensrup var blant dem son startet Akers Mekaniske Verksted ved Akerselva i 1841. Han ble verkstedets første bestyrer, og fra han mønstret av i 1854 fulltids engasjert i utvidelsen av Akers Mek og oppbyggingen verkstedet til det store verftet i Pipervika helt til sin død i 1863.
Publisert
19.03.24 22:01
Ingeniør Direktør
Ingeniør Axel Amundsen var bestyrer og senere eneeier av Vulkan Mek. Verksted ved Akerselva. Han var også en aktiv organisasjosnmann, og blant initiativtakerne til danenlsen av Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F / i dag NHO), som han ledet det første tiåret fra 1900 til 1910.
Publisert
19.03.24 22:01
Foregangsmann for utvikling av pelagisk hvalfangst og industriell foredling av hval- og spermolje.
Publisert
19.03.24 22:01
Politiker
Skipsrørlegger Thorbjørn Berntsen på Akers Mek. ble en av fagbevegelsens sentrale tillitsvalgte, først som klubbformann i Aker og leder i Oslo Jern og Metall på 1960-tallet, og politiker som møtende vara og fast stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1971 til 1997, nestleder i partiet og statsråd i miljøverndepartementet fra 1990 til 1997.
Publisert
19.03.24 22:01
Skipsreder Diplomat
Hvalfangsreder og industrieier. Utrustet en rekke betydningsfulle vitenskapelige ekspedisjoner til Antarktis
19.03.24 22:02
Østerrikeren Ernst Poleszynski kom til Oslo i 1894 og startet metallstøperi. Han ble en betydningsfull industrigründer.
Publisert
19.03.24 22:03
Startet det mekaniske verkstedet og metallvarefabrikken Jon Sivert Nielsen i Oslo i 1927.
Publisert
19.03.24 22:03
Hauge, Jens Chr. (1916 - 2006)
Hauge, Jens Christian
Jurist Politiker
Jens Chr. Hauge markerte seg først som Hjemmefronens reelle leder under okkupasjonen. Det første etterkrigstiåret tilhørte han Arbeiderpartiets indre krets, og satt som forsvarminister og justisminister. Fra 1955 drev han som advokat, men fikk gjennom flere tunge styreverv i særlig statlige bedrifter stor innflytelse over industripolitikken.
Publisert
19.03.24 22:04
Forretningsmann
Publisert
I arbeid...