< Sentralfôringsanlegg
Nytt fôringssystem fra Steinsvik. "I disse dager lanserer Steinsvik en helt ny generasjon av sitt sentralfôringssystem FeedStation. To år etter sammenslåingen mellom Ocea og Steinsvik er det nye systemet klart for salg, melder de i en pressemelding.
: Kontroll av fett og farge i fiskekjøtt.
Et antall fisk tas ut av hver merd regelmessig. Disse skjærer man et stykke av, og sender inn til et laboratorium for såkalt fett og fargeanalyse. Fett og fargeinneholdet i fiskekjøttet kan justeres med fôret. Når fisken er slakteklar må fargen i kjøttet være perfekt.
< Dødfisk
Benevnelse på en dødfisk som har ligget en stund i merda og som har begynt å forråtne. Skinnet er det første som forsvinner når laksen råtner, så det blir røde, skinnløse "filéter" igjen. På sommers tid med høye temperaturer i sjøen går det bare noen få dager.
: Dataprogram
Nettbasert programvare hvor oppdrettsanlegg registrerer alle tall. Utfôring, dødelighet, lusetellinger, fôrbeholdning, miljømålinger osv. Fishtalk skal føres daglig. Ledelsen i selskaper som benytter Fishtalk har da hele tiden oppdaterte data.
< Fiskehelse
Fysiologiske og ernæringsmessige særtrekk ved akvatiske organismer. Behov for næringsstoffer (makro og mikronæringsstoffer). Fôring av larvestadier, bruk av levende fôrorganismer i oppdrett. Adferd relatert til fôring, fôropptak og betydningen av ulike miljøfaktorer. Metabolisme, fordøyelse, absorpsjon og utnyttelse av ulike næringsstoffer. Samspill mellom næringsstoffer.
< Leppefiskskjul
Leppefiskskjul som flyter i overflaten. Spesielt egnet for rognkjeks. De liker seg i skyggen av flytende objekter.
: Datamaskin
Datamaskinen med fôringsprogrammet, som man styrer fôringen med, kalles ofte en fôrings-PC".
< Fôringsanlegg
Fôringsprogrammet er et dataprogram som man styrer fôringen med. Det er installert på en fôrings-PC.
: Retningslinjer for fôring
Ved oppstart av et utsett blir det avtalt hvordan fôringen skal foregå. Hvordan smolten skal håndfôres, når på døgnet, når gå over til større pellets, hvordan tolke stoppsignaler fra laksen (når den er mett) osv. Dette er for å sikre at alle som fôrer på et anlegg skal fôre likt, og at fôringen skal være mest mulig optimal.
: Samlokalisert fôring
En sentral hvor fôring av flere oppdrettsanlegg skjer fra samme rom. Det vanlige er at hver lokalitet har et eget kontrollrom på flåta, hvor fôringen foregår. Nå har flere selskaper begynt å samlokalisere fôringen i fôringssentraler.
: Bestemt stopp i fôringen
Det er en bestemt stopp i fôringen. Altså ikke pga. tekniske problemer e.l. Det kan være sulting i forbindelse med avlusing, levering og lignende. Det kan også være stopp i fôring pga. algeoppblomstring eller at anleggets MTB (maksimale tillatte biomasse) er nådd, og de må stanse fôringen til noe fisk har blitt slaktet.
: Kontrollrom
På fôrflåtene er det ofte et tårn med god utsikt over anlegget. Her foregår fôringen, og tårnet benevnes ofte som fôringstårn.
< Fiskefôr
I næringens tidlige år måtte oppdretterne lage fôret selv. Villfisk og avskjær ble kvernet opp og blandet med fiskemel (som bindemiddel). Enkelte gjorde dette på kaikanten, mens andre innredet spesielle rom til formålet. Slike rom kalles fôrkjøkken.
Fra det norske akademis ordbok: "Kjøkken innrettet for produksjon (koking og blanding) av dyrefôr".
< Fiskefôr
Fôr som klumper seg. Vanligvis pga. fukt. Kommer det f.eks. vann ned i en silo ved regnvær, vil fôret danne klumper. Disse blir fort fulle av mugg. Klumpene tetter fôringsanlegg, rør osv, og gir mye ekstraarbeid, samt tapt fôring.
: kvern for oppmaling av marint råstoff til fiskefôr
Kvern som tidligere ble brukt for å male opp sild og andre fiskesorter til fiskefôr.
< Fiskefôr
Mottak av fôr ute på oppdrettsanlegget. Fôret kommer i en såkalt fôrbåt, og blåses over i flåtens fôrsiloer.
: Produksjon av fôr
Produksjon av fôr til oppdrettsfisk. Dette foregår ved fôrfabrikker over hele landet.
: Kontroll av fôr
Når et oppdrettsanlegg mottar fôr fra en leverandør, blir det tatt ut en fôrprøve. Et antall pellets blir talt opp og kastes i sjøen. Det er for å sjekke for eventuelt flytfôr. En fôrprøve veies opp og fylles over i en maskin. Denne har en stabel med rister, grove øverst og finere nederst. Apparatet står og vibrerer en stund, og man kan da veie opp støvet som har falt i fra. Da regner man ut hvor mange % støv det er i fôret. Fôret sjekkes også for fettslipp, mugg osv.
I arbeid...