Mellom Bentsebrua og Lilleborg troner Lilleborgs lagerbygg fra sekstitallet. Her lå Bentse Brug - den første ordentlige papirfabrikken ved Akerselva. Den ble nedlagt i 1899 etter 200 turbulente år. Ole Bentsen startet moderne papirproduksjon etter hollandsk mønster her i 1696. Det var håndverksbasert produksjon av tekstilpapir. Etter få år ble Bensten skvist ut av sin kompanjong Treschow. På folkemunne og med senere eiere var det likevel Bentsens navn som ble værende på bruket.
1880-årene fikk Bergens mange skomakere konkurranse fra fremveksten av en moderne skoindustri. Bergen Skofabrikk ble en av landets største, men måtte i likhet med de fleste andre i bransjen innstille produksjonen på 1970-tallet, da den internasjonale konkurransen ble for sterk.
Kolonialhandler Anders Bergene startet i 1906 en sjokoladefabrikk i de ledige lokalene etter den konkursrammede Olaf Larsens Chokoladefabrik (Asola) på Rodeløkka i Købengavngata 11. Bergene ble et av de ledende varemerkene for sjokolade og sukkervarer i Norge, på linje med Freia og Nidar. På det meste bar over 500 ulike artikler Bergene-merket uner slagordet "Alltid no' godt fra Bergene".
Firmaet het frem til 1935 Bergersen & Hornaas. Verkstedet produserte varmtvannsberedere, badstuovner, oljetanker, trykktanker, fettsamlere og betongblandere og utførte stålkonstruksjoner og smijernsarbeider.
De første standard barberbladene slik vi kjenner dem i nyere tid ble produsert av Gillette i 1902. Bessegg Fabrikker i Sarpsborg startet den norske produksjonen i 1927. Bessegg var nok Norges mest kjente og brukte barberblad. Fabrikken ble startet av H. Landor i 1927, og holdt det gående til 1961.
I 1949 opprettet firmaet en egen avdeling for fabrikasjon av bil-, båt- og motorsykkelskilter. Bildeler, rekvisita, verktøy og lakker ble importert fra ledende fabrikker i USA og Europa. Firmaet drev også produksjon av diverse varer som speil, fjærsjakler og trakter for Jerry kanner.
Trikotasjefabrikk i Salhus, rundt ei mil nord for Bergen sentrum. Av dei tre tekstilfabrikkane som låg i Salhus, var Birkelund Trikotasjefabrikk den minste, og framstilte for det meste undertøy av bomull for barn og damer. Fabrikken blei grunnlagd av Andreas Nilsen i 1920, og i 1952 sysselsette han rundt 50 personar. I 1959 kjøpte Salhus Tricotagefabrik opp fabrikken og la produksjonen av raggsokkar hit fram til 1981, då denne produksjonen vart flytta tilbake til Salhus Tricotagefabrik.[nn]
Bjølsen Valsemølle fra 1884 er den lengstvarige produksjonen ved Akerselva, og representerer også den lengste tradisjonen for hva elva har vært brukt til: Maling av korn. Dette ble fallene i Akerselva brukt til alt i middelalderen. Dagens produksjon av Regal-mel foregår i de samme lokalene som i 1884. Mølla eies siden 1999 av kornproduktselskapet i det svenske landbrukssamvirket, Lantmännen Cerealia.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...