Den kjente sjokoladefabrikken ble grunnlagt i 1912 som Munken Chokoladefabrik av Emil Nilsen og Hans Bell. Allerede samme år skiftet firmaet navn til Nidar Chokoladefabrik. Den første fabrikken lå i Ulstadløkkveien 15-17 og ble oppført i 1913-14. I 1959 flyttet fabrikken til dagen lokaler i Bromstadvegen. Fabrikken har senere stadig blitt utvidet.
Nora ble etablert i 1882 av O. Fredrichsen som et søsterselskap til St.Halvard Bryggeri. Til 1918 beliggende i Norabakken i Pilestredet 75. Overtok Christiania Bryggeris eiendom i Maridalsvn 3 i 1918, og ekspanderte deretter voldsomt. Nora ble gjennom oppkjøp av mange små brusfabrikker landets største mineralvannfabrikk. Kjøpte seg etter 1950 inn i konservesindustrien, og ble et kjent merke for bl.a. saft og syltetøy. Nora Industrier ble etablert i 1978 ved fusjon av Nora og de tre største bryggeriene Schou-Frydenlund og Ringnes. Ekspanderte siden i en rekke industrigrener, og ble i 1991 slått sammen med Orkla Borregaad til Orkla ASA. Navnet kjenens i dag best som et varemerke for bl.a. saft og syltetøy under Orkla. Fabrikklokalene i Maridalsveien rommer i dag bl.a. Oslo Byarkiv.
Selskapet produserte transformatorer, fysikalske apparater og laboratorieutstyr. Firmaet produserte før krigen støypeileapparater, kringkastingsmottagere, høyttalerforsterkere og transformatorer til radio, til lydfilm for likeretting og for Neon.
Den nederlandske elektronikkgiganten Philips hadde i perioder stor produksjon også i Norge, i tillegg til import og omsetning av produkter fra Philips' øvrige verdensomspennende produksjonsnett. Med dette er Philips fortsatt en gigant på mange ulike markeder fra belysning og småelektrisk utstyr, TV/radio/musikk til avansert medisinsk utstyr.
Norsk Aksjeselskap Philips ble etablert i 1923 som salgsfirma for Philips glødelamper produsert Nederland. Etter hvert stor egenproduksjon i Norge, først og fremst ved glødelampefabrikken Philips Fabrikk Norsk A/S i Arendal og Radio Industri A/S på Ryen (Sandstuveien) i Oslo.
Frognerkilens Fabrik ble etablert i 1873. FF ble i 1906 overtatt av Sveitsiske Brown Boveri, og skiftet da navn. NEBB produserte komplett elektrisk utstyr for de fleste vannkraftanlegg i Norge. I tillegg produserte firmaet elektrisk utstyr og maskineri for NSB og til sporvogner og busser samt elektrisk utstyr til industrien.
Fra sitt fabrikkanlegg på Bryn utviklet Norsk Viftefabrikk seg fra et enkelt produksjonsselskap for vifter og luftingsanlegg til et omfattende byggteknisk foretak, som også vant miljøpriser for nyskepande renseteknologi for industrien. Fra 1932 var bedriften et rent datterselskap av det Wallenberg-eide Svensk Fläkt AB, under ASEA.
Farmasøyt Morten Nyegaard etablerte i 1874 et agentur for apotekervarer i Oslo. Firmaet Nyegaard & Co ble etablert i 1890. Nyegaard & Co gikk over fra å være grossist til produksjonsbedrift i 1911-1913. Bakgrunnen var dels økt import av ferdigpakkede, dels bulk-importerte tabletter, samt ønsket om norsk produksjon.
Nyegaard & Co., kjent som Nyco, ble et av de ledende farmasøytiske firmaene i Norge, ikke minst takket være systematisk markedsarbeid med innarbeidelse av merkevarer som Globoid. Vellykket salg av husholdningslegemidler ga overskudd til forskning og utvikling som ga verdensledende posisjoner innen spesialområder på diagnostikk og behandling. I dag er det GE Healthcare som viderefører diagnostikk-delen av virksomhten, mens Nycomed viderefører legemiddelproduksjonen.
Ved utløpet av Akerselva, der den nye Operaen nå ligger, lå et av landets betydeligste skipsverft. Den enorme ekspansjonen i handelsflåten etter 1850, og omleggingen til stål og damp gjorde Nyland til et ledende skipsverft.
Rundt 1900 var Nyland landets største verft, med over 1000 ansatte, to flytedokker og stadig flere verkstedbygninger på et ekspanderende verftsområde i Bjørvika. Innen Aker overtok Nyland i 1956 hadde verftet bygd over 350 skip. i tillegg til industrimaskiner, jernbanevogner, mudderapparater og så videre. Blant skipene var nærmere 100 hvalbåter og 50 passasjerskip.
I 1855 etablerte kjøpmannen Johan Henrik Schmelck fabrikken Kjelsås Bruk for produksjon av spiker og ståltråd. I samme bransje var Gjøvik-firmaet O.Mustad og Sønn, som ble verdensledende på fiskekroker. Mustad produserte også alt fra spiker til margarin, blant annet på Lilleaker vest i Oslo. I 1884 kjøpte de Kjelsås Bruk og flyttet produksjonen av hesteskospiker hit. Bruket ble utvidet med ståltrådtrekkeri og et lite valseverk.
Osram-fabrikken i Drammen startet opp som første norske produsent av lyspærer i 1916. Da produksjonen stanset i mai 2006 var det også slutt på all norsk lyspæreproduksjon. I 1920 overtok tyske Osram aksjemajoriteten i A/S Norsk Elektrisk Lampefabrik i Drammen, som hadde startet opp som første norske lyspæreprodusent i 1916. Fra 1920 het fabrikken A/S Drammen Lampefabrikk, mens salgsdelen av selskapet fikk navnet Osram A/S. Etter krigen ble den tyske aksjeposten overtatt av staten, som satt som en betydelig aksjeeier helt frem til 1984. Navnet ble endret til Osram-fabrikken A/S.
Oslogutten Jan Wessel var svært radiointeressert, og så mulighet for å starte fabrikasjon av radioapparater i radioens barndom. Gjennombruddet kom i 1927 med Wessels konstruksjon av en enkel og nett radio som ble dervet av nettstrøm i stedet for batteri. Navnet Radionette skulle bli et av Norges mest kjente varemerker, og fabrikken sto bak en av Norges største salgssuksesser, radioen Kurér.
Sande fabrikker ble startet i 1946 av Arild Wahlstrøm og Martin Mehren. De planla et reparasjonsverksted for støvler og gummislanger, men endte opp med en betydelig industribedrift innen gummivarer og skumplast.
Sandefjords Skofabrik ble stiftet av Anders B. Hasle i 1907. Fra en beskjeden start hadde den i 1914 arbeidet seg opp til å være en landskjent bedrift med en arbeidsstokk på omtrent seksti kvinner og menn. Skofabrikken eksisterer fortsatt som salgsorganisasjon, men uten egen produksjon.
Et landemerke ved Nybrua der Grünerløkka starter er Schous bryggeri. Dette var et av byens ledende bryggerier, startet i 1821 av Christian Schou. Det lå først ved Fjerdingen i Chr. Kroghs gate, fra 1873 i Trondheimsveien 2. Bryggeriet ble fusjonert med Frydenlund i 1962, oppkjøpt av Nora i 1978, og nedlagt i 1982. Anlegget omdisponert til bl.a. Undervisningslokaler for BI. I dag rommer Schou-kvartalet bl.a. Oslo kommunes Kulturskole og Pop-senteret.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...