Trafikkstrekninger
Havnebanen mellom Oslo Østbanestasjon og Oslo Vestbanestasjon ble bygget for å skaffe en forbindelse mellom det normalsporede østbanenettet og det smalsporede vestbanenettet. Da banen ble åpnet i 1907 var Vestbanen smalsporet, og det var omlastingsstasjon ved Festningen frem til 1922. Omlasting skjedde frem til normalsporvogner kunne framføres på Drammenbanen. Ved Festningen var også distriktsgrensen mellom Oslo og Drammen distrikt av NSB. Banen hadde normalt bare godstrafikk.
Ved åpningen av Oslo-tunnelen i 1980 ble trafikken over Havnebanen innstilt. NSB ønsket å opprettholde banen som en reserveforbindelse, men fant i 1983 ut at dette ikke lenger var nødvendig. På bakgrunn av dette vedtok Stortinget 05.12.1983 å legge ned banen mellom Dokkveien og Vippetangen.
Trafikkstrekninger
Privatbane fra Holmestrand til Vittingfoss, åpnet i 1902.
Holmestrand-Vittingfossbanen (H.V.B.) hadde egen stasjon i Holmestrand, ikke langt fra NSBs stasjon. Etter 1,6 kilometer var det på grunn av stigningen anlagt et reverseringsspor hvor toget skiftet kjøreretning. Ikke lenge etter lå banens eneste tunnel, Innlofjellet tunnel. Fra Hillestad, 12 kilometer fra Holmestrand, benyttet banen i seks kilometer sporet til Tønsberg-Eidsfossbanen frem til Hof. Derfra var det vel 10 kilometer frem til endestasjonen Vittingfoss.
Persontrafikken på Vittingfossbanen ble nedlagt i 1931. Godstrafikken ble fra 1935 innstilt i lengre perioder hvor det var driftsstans ved Vittingfos Brug.
Banen ble i 1934 sammenslått med Tønsberg-Eidsfossbanen til A/S Vestfold Privatbaner. Begge baner ble nedlagt i 1938.
Trafikkstrekninger
Hortenlinjen fra Skoppum til Horten var en sidebane til Vestfoldbanen og ble åpnet sammen med denne i 1881. Banen ble lagt om til normalspor i 1949 (samtidig med Vestfoldbanen) og elektrifisert i 1957.
Persontrafikken ble nedlagt i 1967 og godstrafikken stanset i 2002. Banen ble vedtatt nedlagt i 2007 og ble deretter revet.
Trafikkstrekninger
Hovedbanen går fra Oslo (Christiania) til Eidsvoll og ble tatt i bruk i sin helhet i 1854. Hovedbanen, eller Mjøsbanen som den også ble kalt, ble etter regjeringens kontrakt med de engelske kontraktørene drevet av disse i fem år frem til 1859. Banen ble deretter drevet av det halvt offentlige, halvt private aksjeselskapet Norsk Hoved-Jernbane (N.H.J.). Selskapet ble overtatt av NSB i 1926.
Ved anlegget av Gardermobanen ble Hovedbanen mellom Lillestrøm og Børke bru samt forbi Kløfta stasjon fornyet og delvis omlagt, samtidig som det ble bygget ny Eidsvoll stasjon.
Trafikkstrekninger
Kongsvingerbanen går fra Lillestrøm til riksgrensen ved Charlottenberg, hvor det er forbindelse med det svenske jernbanenettet. Navnet Grensebanen brukes også på strekningen mellom Kongsvinger og riksgrensen.
Banen ble åpnet til Kongsvinger i 1862 og videre til grensen i 1865. På svensk side var banen ferdig mellom Arvika og Karlstad i 1871. Da ble det sammenhengende jernbane mellom Oslo og Stockholm.
Kongsvingerbanen ble elektrifisert i 1951.
Trafikkstrekninger
Kragerølinjen fra Neslandsvatn til Kragerø ble åpnet i 1927. Banen ble åpnet samtidig med Sørlandsbanen fra Nordagutu til Neslandsvatn, og Kragerø ble frem til 1935 endestasjon for Sørlandsbanens tog. Deretter ble banen en sidebane til Sørlandsbanen. Fra 1935 og frem til banen var ferdig til Kristiansand i 1938, var Arendal endestasjon for Sørlandsbanens tog.
Kragerølinjen ble nedlagt fra 1. januar 1989. Strekningen frem til Merkebekk hadde etter banenedleggelsen status som sidespor, og ble noe benyttet for tømmertransport.
Trafikkstrekninger
Sidebane til Randsfjordbanen. Banen fra Vikersund til Krøderen ble åpnet i 1872. På Krøderen var det korrespondanse med dampskip til Gulsvik. Under den midlertidige trafikken på Bergensbanen fra 1907 ble det kjørt direkte tog fra hovedstaden til Krøderen i forbindelse med dampskip til Gulsvik og tog videre i retning Bergen - og omvendt. Banen ble sammen med Randsfjordbanen omlagt til normalspor i 1909.
NSB benyttet navnet Krøderenbanen, men gikk fra 1972 gradvis over til Krøderbanen.
Persontrafikken på banen ble nedlagt i 1958. Godstrafikken fortsatte, men fra vinteren 1969–70 ble ikke banen brøytet vinterstid. Strekningen km 119,5 til Krøderen (2,4 km) ble nedlagt i 1979 og resten av banen i 1985.
Norsk Jernbaneklubb tok 4. september 1977 banen i bruk for kjøring av veterantog i sommerhalvåret. Banen er er i dag en kjent museumsbane som drives av Stiftelsen Krøderbanen. De øverste 2,4 km av banen er fredet. Resten av banen foreslås vurdert for fredning i Landsverneplan for jernbanen.
Trafikkstrekninger
Privatbane åpnet i 1904. Banen gikk fra Lier stasjon på Drammenbanen til Svangstrand ved Tyrifjorden. På Lier ble NSBs stasjon benyttet. Mellom Svangstrand og Sylling var banen bygget med en vendespiss, et såkalt reverseringsspor, hvor toget skiftet kjøreretning for å vinne høyde. Denne strekningen ble bare trafikkert om sommeren.
Banen hadde egen dampbåt i rute mellom Svangstrand og Sundvolden fra banens åpning. Ruten ble forlenget videre til Svensrud fra 1906. Båten var siste gang i bruk sommeren 1926 og gikk da kun Svangstrand–Sundvolden.
Persontrafikken Sylling–Svangstrand ble innstilt fra høsten 1926. Sylling–Svangstrand ble deretter kun trafikkert av tømmertog sommeren 1928. Person- og godstransporten på hele banen ble innstilt høsten 1932 som en følge av at banens største kunde, Tronstad Bruk, måtte innstille driften. Det ble i 1934 vedtatt å legge ned strekningen Tronstad–Svangstrand og å leie ut strekningen Lier–Tronstad Bruk som en bruksbane til A/S Børresen (Tronstad Bruk) inntil 31.12.1936.
Stortinget samtykket i 1935 i nedleggelsen av strekningen Tronstad–Svangstrand. Resten av banen ble nedlagt fra 01.01.1937.
Trafikkstrekninger
Privatbane fra Lillesand til Flaksvatn. Banen ble åpnet i 1896, var bygget hovedsakelig for transport av tømmer og trelast og hadde minimal persontrafikk. Persontrafikken ble gradvis lagt om til buss fra 1928, og fra 1942 ble godstrafikken avviklet ved kjøring av behovstog. Det ble det også gjort i perioder tidligere, og etter 1928 var det aldri over 1000 reisende i året. Det siste toget gikk 15. juni 1953, en dato hvor damplokomotivet som ble brukt i togene forfalt til revisjon. Trafikken ble formelt innstilt i ett prøveår. 29. desember 1954 vedtok generalforsamlingen i selskapet å nedlegge banen.
Trafikkstrekninger
Meråkerbanen fra Trondheim til riksgrensen ble tatt i bruk for vanlig trafikk i 1881. Da hadde det vært midlertidig trafikk fra 1880. Meråkerbanen besørget også trafikken på svensk side av grensen inntil det ble sammenhengende spor frem til Östersund i 1882. og midlertidig persontrafikk fra 28. august 1880. Samtidig pågikk utbyggingen på svensk side. Strekningen fra grensen til Nälden ble trafikkert av Meråkerbanen frem til 12. desember 1881, da svenskene selv overtok. I Trondheim gikk togene fra en midlertidig stasjon på Lademoen frem til januar 1881.
Ved byggingen av banen videre nordover fra Hell ble stasjonen der flyttet i 1902.
Banens offisielle navn frem til 1921 var Merakerbanen. Fra 6. januar 2008 ble strekningen Trondheim–Hell innlemmet i [Nordlandsbanen](http://kulturnav.org/2b86fe5d-dedd-445a-99e3-875d6e029844), slik at Meråkerbanen fra nevnte dato kun omfatter strekningen (Hell)–Storlien grense.
Trafikkstrekninger
Namsosbanen fra Grong til Namsos ble tatt i bruk for vanlig trafikk i 1933.
Persontrafikken ble nedlagt fra 1. januar 1978. For å frigjøre stasjonsområdet i Namsos ble banen avkortet med ny endestasjon for godstrafikk i Namsos i 1981. NSB la ned sin ordinære godstrafikk til Namsos i 1999. Det var frem til 2005 godstransport (korn) frem til Skogmo industrispor, 21 km fra Grong.
Banenavnet ble fra 6. januar 2008 endret fra Namsoslinjen til Namsosbanen.
Trafikkstrekninger
Privatbane fra Nesttun stasjon på Vossebanen til Os ved Bjørnefjorden. Banen ble åpnet i 1894 og nedlagt i 1935.
Trafikkstrekninger
Nordlandsbanen er i dag den 729 kilometer lange banen fra Trondheim til Bodø. Strekningen Trondheim-Hell tilhørte frem til 6. januar 2008 [Meråkerbanen](http://kulturnav.org/6f02188f-454c-498f-87e3-cb4553904c1b).
Nordlandsbanen ble åpnet i mange etapper. Banen mellom Hell og Sunnan, som var vedtatt bygget i 1894, var ferdig i 1905. Neste etappe var til Grong, hvor banen var klar i 1929. Banen var nesten ferdig til Mosjøen ved krigsutbruddet i 1940 og tyskerne påskyndet åpningen. Under krigen var det en forsert anleggsdrift. Det hastet å få banen ferdig, og tyskerne satte inn et stort antall krigsfanger i byggingen. Ved freden i 1945 var banen mer eller mindre ferdig til Dunderland. Mellom Tverrånes og Storforshei overtok NSB den private malmbanen [Dunderlandsbanen](http://kulturnav.org/2d3e8812-1a9e-4e15-a9cf-01479ac99a0e). NSB åpnet videre frem til Lønsdal i 1947, Røkland i 1955, Fauske i 1958 og endelig til Bodø i 1962.
Etter de tyske planene skulle banen bygges videre fra Fauske og nordover; [den Arktiske bane eller Polarbanen](http://kulturnav.org/edit/9c61fe98-7739-4eac-807e-3ca2b9c9aaa5). Det ble utført et stort arbeid, men ingen strekning ble fullført.
Navnet Nordlandsbanen ble tatt i bruk på banen fra Hell til Snåsa fra 1927. Inntil da ble betegnelsene Hell–Sunnanbanen og Sunnan–Grong–Namsosbanen benyttet på de strekningene som allerede var åpnet.
Nordlandsbanen fikk 1976-1985 fjernstyring på strekningen Trondheim-Grong, videre til Majavatn i 2007 og til Eiterstraum i 2011.
Trafikkstrekninger
Banen mellom Trondheim og Hell inngår i dag i Nordlandsbanen, men tilhørte frem til 2008 [Meråkerbanen](http://kulturnav.org/6f02188f-454c-498f-87e3-cb4553904c1b).
Meråkerbanen fra Trondheim til riksgrensen ble tatt i bruk for vanlig drift i 1881. Da hadde det vært midlertidig trafikk fra 1880. I Trondheim gikk togene fra en midlertidig stasjon på Lademoen frem til januar 1881. Banen ble høytidelig åpnet ved kong Oscar II i 1882.
Ved byggingen av banen videre nordover fra Hell ble stasjonen der flyttet i 1902.
Banens offisielle navn frem til 1921 var Merakerbanen. Fra 2008 ble strekningen Trondheim–Hell innlemmet i Nordlandsbanen, slik at Meråkerbanen fra nevnte dato kun omfatter strekningen (Hell)–Storlien grense.
Strekningen Trondheim-Hell ble fjernstyrt i 1976.
Trafikkstrekninger
Numedalsbanen fra Kongsberg til Rødberg ble åpnet i 1927. Midlertidig trafikk på deler av banen begynte i 1925 og det var transporter helt frem til Rødberg fra juli 1926 i forbindelse med utbyggingen av Nore-anlegget.
Trafikken på strekningen Rollag–Rødberg og persontrafikken på hele banen ble innstilt fra 1. januar 1989. Strekningen Kongsberg–Rollag ble beholdt for godstrafikk. Det er i dag godstrafikk frem til Flesberg. Formelt er denne delen nå et skifteområde under Kongsberg stasjon.
Riksantikvaren har foreslått å frede strekningen fra og med Rollag til Rødberg.
Trafikkstrekninger
Ofotbanen fra Narvik til riksgrensen ble tatt i bruk i 1902. Banen har på riksgrensen forbindelse videre med den svenske Malmbanan.
Bakgrunnen for byggingen av jernbanen var de rike malmforekomstene i svensk Lappland. Anlegget av Ofotbanen begynte i 1885 i regi av The Northern of Europe Railway Co., et selskap som etter kort tid skiftet navn til The Swedish and Norwegian Railway Co. (SNJ). På svensk side skulle SNJ bygge banen fra Luleå og frem til grensen. SNJ kom i gang med trafikken mellom Gällivare og Luleå i 1888. På norsk side ble arbeidet med banen innstilt etter en konkurs i 1889. Senere ble det besluttet å bygge Ofotbanen som en statsbane.
På Riksgränsen var det frem til elektrifiseringen en stor svensk stasjon hvor det bl.a. var lokomotivbytte for alle tog.
I Narvik er har LKAB en egen malmbanegård. Jernbaneverket har godsterminal på Fagernes.
Ofotbanen har fra 2003 en største tillatte aksellast på 30 tonn. Det pågår (pr 2016) en større utbygging av banen med blant annet lengre kryssingsspor.
Ofotbanen representerer noen av de ingeniørtekniske storverkene i norsk jernbanebygging, og banen er derfor i Landsverneplan for jernbanen foreslått vedlikeholdt slik at de historiske elementene ivaretas på en best mulig måte. Rallarvegen (anleggsvegen) fra Rombaksbotn/Katterat til riksgrensen (og videre inn i Sverige) er foreslått vernet i samme plan.
Trafikkstrekninger
Randsfjordbanen fra Drammen til Randsfjord ble åpnet i etapper og høytidelig åpnet i sin helhet i 1868. På Randsfjord hadde banen forbindelse med dampskipene på Randsfjorden. Randsfjordbanen fikk to sidebaner, fra Hokksund til Kongsberg og fra Vikersund til Krøderen.
I 1926 ble det også åpnet en sidebane fra Hen til Sperillen, [Sperillbanen](http://kulturnav.org/44ac2291-85eb-4f4b-ae44-c6f0861016f8).
Etter åpningen av Gjøvik- og Valdresbanen mistet den øvre delen av banen mye av trafikken. I forbindelse med byggingen av Bergensbanen ble det vurdert å legge ned strekningen Hen–Randsfjord, da Bergensbanens stasjon på Jevnaker stasjon ikke ligger langt fra Randsfjord. Industrien langs den øverste delen av Randsfjordbanen kunne da betjenes av Bergensbanen.
Persontrafikken Hønefoss–Randsfjord ble nedlagt i 1933, gjenopptatt i 1944 og nedlagt i 1968. Det var imidlertid persontrafikk i begrenset utstrekning i kipptogene Hønefoss–Randsfjord også en tid etter denne dato.
Den øverste delen av banen, 2,3 km frem til Randsfjord stasjon ble revet i 1984. Strekningen Hønefoss–km 140,00 Bergermoen har fra 2011 status som skifteområde under Hønefoss stasjon.
Strekningen Drammen–Hokksund–Kongsberg tilhører fra 2008 Sørlandsbanen.
Trafikkstrekninger
Hydro-eide Norsk Transportaktieselskab anla i 1909 en transportlinje fra Rjukan til Frierfjorden bestående av jernbane fra Rjukan til Mæl (Vestfjorddalsbanen), jernbaneferge fra Mæl til Tinnoset, jernbane fra Tinnoset til Notodden (Tinnosbanen) og lektertransport videre til Menstad. Baneselskapet fikk navnet Rjukanbanen.
Begge banene ble åpnet i 1909 og ble elektrifisert allerede i 1911. Vestfjorddalsbanen hadde et 5,2 km langt sidespor fra Rjukan til Vemork (Vemorksporet).
Strekningen fra Notodden til Tinnoset, Tinnosbanen, ble overtatt av et statsbaneselskap og administrert av NSB fra 1. juli 1920.
Persontrafikken ble nedlagt fra 31. mai 1970. I forbindelse med nedtrapping av Norsk Hydros virksomhet på Rjukan ble banen og fergetrafikken nedlagt fra 5. juli 1991. Rjukanbanen er fredet av Riksantikvaren og inngår i transportlinjen som fikk verdensarvstatus i UNESCO 2015.
Trafikkstrekninger
Roa-Hønefossbanen går fra Roa til Hønefoss. Den ble vedtatt bygget samtidig med Bergensbanen. Bergensbanen tog skulle gå fra Østbanestasjonen i Oslo over Gjøvikbanen til Roa og videre på Roa-Hønefossbanen, Banen ble åpnet i 1909, samtidig med Bergensbanen.
Banen ble elektrifisert i 1961. Fra 6. januar 2008 ble banenavnet endret fra Roa–Hønefosslinjen til Roa–Hønefossbanen.
Trafikkstrekninger
Rørosbanen omfattet opprinnelig strekningen Hamar-Røros-Trondheim. Banen omfatter i dag Hamar-Røros-Støren. Rørosbanen bestod opprinnelig av flere regnskapsmessig atskilte banedeler. Eldst er Hamar–Grundsetbanen fra 1862 og Trondheim–Størenbanen fra 1864. Disse gikk i sin barndom under navnet Hamarbanen og Trondhjemsbanen. I 1877 var Rørosbanen ferdig og skinnene sammenhengende fra Hamar til Trondheim. Banen ble høytidelig åpnet av kong Oscar II 13.10.1877. Rørosbanen ble bindeleddet mellom det sørlige og nordlige Norge. Frem til 1880 var det nødvendig å bruke dampbåt mellom Eidsvoll og Hamar. Fra åpningen av Hedemarksbanen i 1880 ble jernbanen sammenhengende fra hovedstaden til Trondheim, men med sporbrudd mellom normal- og smalspor på Hamar.
Fra 1880 til 1883 ble hele strekningen fra Eidsvoll til Hamar, videre over Røros til Trondheim og til riksgrensen ved Storlien drevet under navnet «Nordbanerne».
I forbindelse med anlegget av Meråkerbanen ble det besluttet å bygge en ny, felles jernbanestasjon på Brattøra i Trondheim, der hvor stasjonen ligger i dag. Størenbanens gamle stasjon på Kalvskinnet ble nedlagt i 1884 da banen ble omlagt fra Selsbakk og frem til den nye fellesstasjonen.
Strekningen Trondheim–Støren inngår fra 1921 i Dovrebanen og er nærmere behandlet under denne.
Banen er fjernstyrt på strekningen Hamar-Røros.
I arbeid...