Møvik fort
er et stort kystfort fra andre verdenskrig på Kroodden sør for Vågsbygd i Kristiansand kommune. Det er nedlagt som operativt militært anlegg og er i dag museum og rekreasjonsområde.
Møvik fort ble anlagt av okkupasjonsmakten fra 1941 som et fjernkampbatteri og utgjorde dermed en viktig del av Atlanterhavsvollen. Fortet, kalt Batterie Vara, skulle sammen med et tilsvarende anlegg i Hanstholm i Danmark, kontrollere de vitale skipsleiene i Skagerrak med langtskytende kanoner. Tre av de fire planlagte kanonene ble montert, den fjerde gikk tapt under transport.
BeskrivelseAnlegget dekker et stort areal og består av fire store kanonbrønner med tilhørende servicebunkere, i tillegg til en rekke øvrige bygg og anlegg; ammunisjonsbunkere, forskjellige typer stillingsanlegg, kommandoplass mv. Det fantes også små jernbanetraseer, bygget for å lette transport av ammunisjon.
Alle kanonene på Møvik var av kaliber 38 cm og hadde med letteste granattype en skuddvidde på 55 km. Det er en såkalt hurtigladekanon utviklet for slagskip, som Bismarck og Tirpitz, men kanontypen ble også brukt som kystartilleri. I Norge fantes de altså på Møvik, samt i fjernkampbatteriene på Engeløya i Steigen i Nordland, og Trondenes utenfor Harstad. Av disse har Møvik og Trondenes bevart kanoner i sine stillinger, henholdsvis én og fire stykker, Engeløya ikke.
Selve kanonen er en gigantisk konstruksjon. På Møvik veier kanonrøret alene 110 tonn. Første prøveskyting skjedde i mai 1942, som batteri i 1943, men kanonene ble aldri brukt i kamp.
I perioden 1945–1952 var Møvik fort del av det norske Kystartilleriet. I 1958 ble fortet nedlagt og to av kanonene ble hugget opp, mens den sørligste, «kanon II», ble bevart. Anlegget ble delvis åpnet for allmenheten i 1993 og er i dag et av Norges nasjonale festningsverk. Møvik fort ble i 2012 fredet av Riksantikvaren og drives som museum av Kristiansand kanonmuseum som en del av Vest-Agder-museet.
Les mer i Store norske leksikon- Norsk forsvarshistorie
- Norges forsvar under andre verdenskrig
I arbeid...