Henrikke Oosterman (født 3. oktober 1905 i Amsterdam, død 25. september 1987 i Bergen) var katolsk ordenssøster. Hun var også fotograf, og debuterte med en utstilling hos kunstforeninga på Det Lindvedske Hus i Arendal i 1979. Opprinnelig var hun utdanna som bibliotekar.
Etter bibliotekarutdanninga og et par år i jobb i Nederland trådte hun i 1928 inn i kloster. Hun hadde følt et kall til å gjøre det i et par års tid, og selv om foreldrene syntes det var vanskelig at deres eldste datter skulle bli nonne, støtta de henne i avgjørelsen. Hun slutta seg til St. Franciskus Xaveriussøstrene, en kongregasjon som ble grunnlagt i Norge i 1901. Etter å ha avlagt klosterløfter reiste hun til Bergen. Sykehusdrift sto sentralt for kongregasjonen, og søster Henrikke fikk derfor utdanning som sykepleier. Senere ble hun videreutdanna til operasjonssøster.
Ved krigsutbruddet i 1940 var hun på Hønefoss, der St. Franciskus hospital hadde førstehjelpsstasjon. I de tre første krigsukene kom det mange såra dit, og hun pleide både nordmenn, engelskmenn og tyskere. Hun omtalte det senere som en hard tid.
På sine eldre dager bodde hun på St. Franciskussøstrenes aldershjem i Arendal, sammen med elleve andre søstre. Hun hadde vært i Arendal siden 1958. Ved siden av fotografering hadde hun billedvev som hobby. Interessen for fotografering begynte med at ei annen søster hadde et kamera som hun fikk låne. Da det nærma seg pensjonsalder skaffa søster Henrikke seg et eget kamera. Hun begynte med enkle motiver, og spesialiserte seg etter hvert på å gange opp naturscener i bybildet, blant annet i parker og på kirkegårder. Hun forklarte at hun begynte å oppdage det storslagne i de små tingene, og at kameraet lot henne «[tegne] bilder som viser hvordan Skaperen har brukt sin pensel». Da hun hadde sin utstilling hos kunstforeninga ble det fleste bildene solgt allerede på åpningsdagen.
Hun døde i Bergen, og ble gravlagt fra Vår Frue kirke.
I arbeid...