Nikolai Frederik Severin Grundtvig
var en dansk dikter, teolog og politisk skikkelse. Han er regnet som en av de mest betydningsfulle kulturelle personlighetene i Danmark gjennom tidende, og har hatt en avgjørende innflytelse på utdanning, åndsliv, politisk kultur, kirkeliv og tro i Danmark så vel som internasjonalt.
I Norge er han særlig kjent som mannen bak folkehøgskolen, så vel som opphavsmann til en rekke kjente salmer.
BakgrunnGrundtvig var sønn av presten Johan Ottosen Grundtvig (1734–1813) og Catherine Marie Bang (1748–1822), og født i Udby sogn ved Vordingborg. Som niåring ble han sendt til Vejle der han fikk privatundervisning som forberedelse til latinskolen i Århus. Etter avlagt eksamen der, startet han på teologistudiet ved universitetet i København. Hans fetter Henrik Steffens inspirerte Grundtvig til å skrive selv, og ble en viktig åndelig drivkraft.
Grundtvig tok teologisk embetseksamen i 1803, og ble ordinert til prest i 1810, etter å ha virket en periode som huslærer i Egeløkke på Langeland.
GrunntankerGrundtvig er særlig kjent for å ha formulert tanken om at å være fri også innebærer friheten til å kunne være forskjellig. Han er også kjent for å ha formidlet tanken om et folkelig dansk politisk demokrati, som har røtter som går tilbake til den norrøne mytologien. Det nordiske fikk videre en særstilling hos Grundtvig, og han er også regnet som en forsvarer av ideen om et felles Skandinavia (skandinavisme).
Videre fremmet han tanken om en inkluderende folkekirke som tok utgangspunkt i den enkelte kristnes åpenbaring, og at folkeopplysningen skulle bygge på muntlig tale, heller enn skrift. Dette var også utgangspunktet for Grundtvigs forståelse av skolens funksjon i samfunnet, og bakgrunnen for ideen om folkehøgskolen. Grundtvigs forsvar for et felles Skandinavia var også grunnen til at han lanserte ideen om et felles skandinavisk universitet. Dette universitetet skulle ligge i Gøteborg.
Grundtvig har også blitt kjent for sin historiefilosofi, som både rommer hans tro på en menneskelig ånd som har en kontinuerlig utvikling gjennom tidende så vel som en tro på Guds skaperkraft.
Han forfattet en rekke historiske verker, fra de første tre bind Verdenskrøniker (utgitt 1812, 1814 og 1817) og til det verdenshistoriske hovedverket Haandbog i Verdenshistorien, volum 1–3, utgitt 1833–1843. Samlet skrev Grundtvig hele menneskehetens historie og historien om det danske og nordiske folks historie fra tidenes morgen. Med sin vektlegging av det danske fikk Grundtvig også stor betydning for nordisk nasjonal identitet, og da særlig i Danmark.
Teologisk karriereDet er vanlig å dele Grundtvigs teologiske karriere inn i ulike faser, der perioden fram til 1825 preges av en streng luthersk-pietistisk kristendomsforståelse. Etter at Grundtvig ble ordinert i 1810, vendte han seg til historieskrivningen, og oversatte blant annet den danske lærde middelalderhistorikeren Saxo og Snorre Sturlason til dansk. Det omfattende historiske, filosofiske og poetiske forfatterskap han skrev i årene etter 1815 kunne ses som elementer i et omfattende oppgjør med ledende tanker i dansk ånds- og kirkeliv. I 1821 ble Grundtvig sogneprest i Præstø, og året etter kom han til Vor Frelsers Kirke på Christianshavn i København.
I 1823–1824 nådde Grundtvig fram til en avklaring når det gjaldt sitt eget kristendomssyn. Grundtvigs såkalte makeløse oppdagelse gikk ut på at Guds budskap til menneskene ikke først og fremst var å finne i Bibelen, men at det kunne oppleves i det formidlede muntlige budskap som man hører gjennom dåp og nattverd. Grundtvig mente at trosbekjennelsen i dåpen og innstiftelsen av nattverden hadde vært uforandret siden den første kristne menighet, og i dåp og nattverd var den oppstandne Jesus Kristus til stede. Dermed ble også menighetens dåp og nattverd det avgjørende stedet for den kristne.
Kort tid etter dette gjennombruddet offentliggjorde Grundtvig sin kirkelige anskuelse i pamfletten Kirkens Gienmæle, rettet mot teologen og politikeren Henrik Nicolai Clausen (1793–1877) som nettopp hadde utstedt et stort arbeide om kirkeforfatningen. Grundtvig var ikke nådig i sin kritikk, og Clausen fant innholdet i pamfletten krenkende. Han anklaget derfor Grundtvig for injurier, og vant injuriesøksmålet. Grundtvig ble deretter fratatt sitt embete som prest, og måtte livnære seg som skribent i flere år.
I årene 1829–1831 oppholdt Grundtvig seg i England for å studere håndskrifter av engelsk middelalder, og ble samtidig påvirket av moderne engelsk samfunnsliv og industrialismens og liberalismens gjennombrudd. I 1832 kom han også med en ny utgave av ungdomsverket Nordens Mythologi, som første gang hadde blitt utgitt i 1808, og som nå var endret i tråd med dreiningen i Grundtvigs egen virkelighetsforståelse.
I 1830-årene ble en grundtvigiansk bevegelse etter hvert etablert i Danmark, både som en opposisjon innen den danske kirke og i den brede offentligheten i hovedstaden København. I sentrum for den offentlige bevegelsen stod miljøet rundt den unge studenten Frederik Barfod (1811–1839), og under Grundtvigs forelesninger på Borchs kollegium på slutten av 1830-tallet var det ofte så fullt i auditoriet at tilhørerne måtte sitte i midtganger og i trapper. Som kirkelig bevegelse var grundtvigianismen en motvekt til de vekkelsesbevegelsene som hadde vokst fram siden 1820-tallet, og fra omtrent 1860-tallet ble grundtvigianismen en eksponent for den «lyse» kristendomsforståelse, som stod i motsetning til en «mørk» kristendom som kjennetegnet indremisjonen.
På 1830- og 1840-tallet skrev Grundtvig også sine skrifter om skolen. En viktig tanke i Grundtvigs skolesyn var at undervisningen ikke skulle bygge på bøker og død pugging, men på det levende talte ord. Undervisningens innhold skulle være historisk-poetisk, og undervisningens kjerne var møtet mellom elev og lærer.
SalmedikterGrundtvig etterlot seg en omfattende samling av salmer, totalt omkring 1500. Mange av disse har også fått plass i norske salmebøker. Den første salmen Grundtvig skrev ble offentliggjort i Knud Lyhne Rahbeks tidsskrift Tilskueren i 1812. Denne salmen het De hellige tre konger, men den skulle senere få tittelen Deilig er den himmel blå. Han var påvirket av salmediktere som Martin Luther (1483–1546), Thomas Kingo (1634–1703) og Hans Adolph Brorson (1694–1764), og blant salmene finner man titler som Et barn er født i Betlehem og Det kimer nå til julefest.
PolitikerGrundtvig hadde også en viss karriere som politiker, og var i flere perioder valgt som representant til det danske parlamentet, Rigsdagen. I 1848 ble han valgt inn i den grunnlovsgivende forsamlingen. I 1848–1851 utga han også tidsskriftet Danskeren, som omhandlet politiske forhold og da særlig konflikten i Schleswig-Holstein. Denne konflikten førte til den slesvigske krigen i Danmark.
Grundtvigs innflytelse i NorgeGrundtvig besøkte Norge bare én gang, under det skandinavistiske studentmøtet i 1851. Han hadde imidlertid et spesielt romantisk forhold til Norge, særlig til den norske naturen. Videre hadde han en omfattende korrespondanse med nordmenn, og noen av hans nærmeste venner fra ungdomstiden, som Sven Hersleb (1784–1836) og Stener Johannes Stenersen (1789–1835), var fra Norge.
Den første folkehøgskolen i Norge, Sagatun, ble etablert på Hamar i 1864 under klar inspirasjon fra Grundtvig.
Les mer i Store norske leksikon- folkehøgskole
- grundtvigianismen
- Linhardt, P. G. (1964). Grundtvig
- Roos, Merethe (2019). Hartvig Nissen. Grundtvigianer, skandinav, skolemann. Cappelen Damm Akademisk.
- Thodberg, Christian og Anders Pontoppidan Thyssen (red.)(1983). Grundtvig og grundtvigianismen i et nyt lys. Hovedtanker og udviklingslinjer fra de senere års Grundtvigforskning. Anis i samarbeid med Det danske selskab.
- Aarnes, Sigurd Aa., Grundtvig og Norge. Noen hovedlinjer.
I arbeid...