101 CHRISTIANIA (Postkontor)

Forretningstype
Ansvarlig forvalter
Norges Postmuseum (Museum) forvalter informasjonen på denne siden
Kontaktinformasjon
Siren Hjertenes (siren.hjertenes@postmuseet.no) [sv]
Sist lagret
19.05.2016 08:00:37
Publisert
Status

URI
http://kulturnav.org/86c18667-853b-47b0-a2f9-83ec99b5145f | RDF/XML | JSON-LD
Navn
101 CHRISTIANIA
Bokmål

Alternative navn
CHRISTIANIA
Bokmål

Etablering
01.05.1647 Oslo (Kommune)

-Tidspunkt
01.05.1647
-Stedreferanse
--Sted
Bokmål

Nedleggelse
?

-Tidspunkt
?
Kode
101
Forretningstype
Bokmål

Historikk

Christiania postkontor ble opprettet samtidig med etableringen av det norske postvesen i 1647.
Opprinnelig var skrivemåten Christiania, men fra 1877 ble navnet endret til Kristiania i henhold til vedtatte språknormer. Den 1.1.1925 endret både byen og postkontoret navn til Oslo.
Fra 1.3.1976 ble navnet endret til Oslo Sentrum postkontor, sirk. 2+6/1976. Dette hadde sammenheng med at flere av de store driftsavdelingene flyttet over til den nye postterminalen i Biskop Gunnerus gate.
Fra 30.3.1998 ble statusen endret til postsenter. sirk. 5+6/1998.

Driften av postvesenet ble fra starten av overlatt private som privilegium, og privilegieinnehaverne ble omtalt som generalpostmestre. Noen av de første var også postmester i Christiania (Oslo).
Morian fikk privilegiet i 20 år for seg og sin familie, altså fram til 1668. Deretter fikk familien Marselis privilegiet, men kun fram til 1671, før en annen handelsmann hadde det i 6 år.
Fra 1677 fram til 1719 da staten overtok, ga imidlertid kongen privilegiet (og inntektene) til kongesønner født utenfor ekteskap med adelstittel Gyldenløve. Mange postmestre hadde tittelen og inntektene, men tilsatte fullmektiger som i realiteten fungerte som postmestre. Derfor tas med navn på disse.

Privilegieinnehavere og generalpostmestre:
1647 - 1648: Henrik Morian (Morjan) nederlender, døde november 1648
1648 - 1653: Anne sal. Morians enke, hun døde 1653
1653 - 1657: Isaac van Geelkerck, svigersø. av Morian, ingeniør og kartograf
1657 - 1668: Jacob Jensen, også han svigersønn av Morian, handelsmann
Selio Marselis (fra 1653 til sin død i 1663) og sønnen Gabriel fram til
1668, hadde med kongens velsignelse rett til å inspisere og påvirke
postordningen inntil de skulle få overta privilegiet fra 1668.
1668 - 1671: Gabriel Marselis, født 1635, handelsmann, død desember 1671
1672 - 1677: Albert Schumacher Gyldensparre, f. 1606, generaltollforvalter
1677 - 1681: Ulrik Frederik Gyldenløve, født 1638, stattholder i Norge
1681 - 1685: Christian Gyldenløve, født 1674 – altså bare 7 år gammel
1685 - 1719: Ulrik Christian Gyldenløve, født 1678 – fra starten 7 år gammel

Postmestre i Christiania (Oslo)
1647 - 1648: Henrik Morian, også generalauditør, døde november 1648
1648 - 1653: Anne sal. Morians enke, med I. Geelkerck som fullmektig
1653 - 1657: Isaac van Geelkerck, festningsingeniør og kartograf
1657 - 1668: Jacob Jensen, med stedfortreder/fullmektig “på heltid”:
1658 - 1666: Hans Lumb (Lom) - underpostmester
1668 - 1672: Hans Joachim Scharff, første postmester kun for hovedstaden
1672 - 1681: Anders Boyesen, også generalveimester for det sønnenfjeldske
1681 - 1683: Christian Stockfleth, født 1639, også borgermester og diplomat
1683 - 1684: Jens Hoppener, også borgermester i Christiania
1684 - 1689: Anders Boyesen, se over
1689 - 1695: Peter Grüner d.y., født 1656, også myntmester
1695 - 1699: Sophia Amalie Mechlenburg, enken etter P. Grüner
1699 - 1702: Hans Pedersen Gude, også kjøpmann, død 1702
1702 - 1705: Dorthea Fransdatter Bergman, enken etter H. Gude
1705 - 1715: Caspar Heinrich Voigt, tidl. kammertjener hos U. K. Gyldenløve
1715 - 1722: Cathrine Voigt, enken overtok e. mannens død, krigstilstanden
gjorde at postkontoret var delt, og med fullmektigpostmestre:
1715 - 1716: Jakob Bruun flyttet kontorets utvekslingfunksjon til Vestfold
1715 - 1717: Borge Bennichmann holdt stand i hovedstaden
1717 - 1719: Henrik Willumsen overtok bestyrelsen – i hovedstaden
1722 - 1763: Lars Jørgensen Raabech, prokurator, gift med enken Voigt
1764 - 1780: Jens Schanche, født 1717, før/etter postkontrollør, kanselliråd
1780 - 1806: John Andreas Messel, f. 1744, jurist, senere universitetslektor 1806 - 1811: Christian Thomsen, f. 1756, tidl. sekr. og postmester i Bergen
1812 - 1831: Martin Wilhelm Wraatz, dansk innflytter
1832 - 1862: Fredrik M. F. W. Løvenskiold, f. 1790, godseier, stortingsmann
1846 - 1862: Carl Emil Rustad, født 1815, svigersønn og godseierens fullm.
1863 - 1864: midlertidig ledelse av postkontoret
1864 - 1869: Carl Lauritz Mechelburg Oppen, født 1829, senere amtmann
1870 - 1871: midlertidig ledelse av postkontoret
1871 - 1900: Christian Fredrik Ræder Scheel, f. 1826, tidl. pm. i Trondheim
1900 - 1926: Jacob Marius Schøning, født 1856, tidl. pm. i Bergen, statsråd
1903 - 1905: Peter W. Barth, f. 1848, byråsjef, kst i Schønings fravær
1927 - 1931: Einar Christen Thorleif Schou, f. 1869, tidl. byråsjef i Poststyret
1931 - 1947: Fredrik Adrian Svenning Torp, født 1877, jurist, tidl. byråsjef
1941 - 1945: Torp fjernet, kontoret styrt av Trygve Andersen, pm. fra Rena
1947 - 1959: Olaf Lauritz Braaten, født 1891, tidl. byråsjef i Poststyret
Postm. i Oslo var også distriktssjef i Oslo distrikt 1952 – 1957
1959 - 1960: Sig. A. Rasmussen, født 1896 fungerte som postmester
1961 - 1966: Ragnvald Rustung Bru, født 1911, sen. generaldir. i Postverket
1967 - 1976: Oslo pktr. delt, flere avdelingsledere med postmesterstatus:
• Anvisningsavdelingen (Kristian Lingsom fra 1968)
• Bankoavdelingen (Christian Johnsen fra 1967)
• Brevavdelingen (Reidar Olav Rimstad fra 1967)
• Bud- og omsorteringsavd. (Per W. Laumann fra 1967)
• Pakkeavdelingen (Åge Georg Ågheim fra 1967)
• Reiseavdelingen (Kjell Ola Håvelsrud fra 1967)
• Transportavdelingen (Odd Sverre Melvold fra 1964)
Tidligere (i 1962) for å lede underkontorer og poståpnerier:
• Administrasjonsavdelingen (Wollert Christiansen)
OSLO SENTRUM postkontor A, tidligere Hovedpostkontoret, i Oslo kommune og fylke, ble offisielt opprettet den 1.3.1976
1976 - 1993: Bjørn Anton Andresen, født 1927, postsjef Oslo sentrum
1993 - 1998: Magne Furesund, født 1947, (siste) postsjef Oslo sentrum
OSLO SENTRUM ble fra 30.3.1998 omgjort til postsenter
1998 - Jan Angeltun, født 1956, postmester, leder av postsenter

Utvikling
Til tross for at det dreier seg om postkontoret i landets hovedstad, startet det beskjedent, faktisk som en deltidsstilling for en person postmesteren eller hans fullmektig.
1829: betjeningen ved postkontoret besto av 3 mann
1839: betjeningen ved postkontoret har økt til 4 mann
1863: postkontoret hadde nå 15 kontorbetjenter og 10 postbud
1868: postkontoret besto av postmester, 5 postfullmektiger, 13 betjenter,
1 assistent, samt 24 bud og kassetømmere
1924: hovedpostkontoret hadde nå ca. 1000 medarbeidere

Innbyggere i hovedstaden (med grensene fra 1878): 1655: ca 2300, 1769: 7 496, 1801: 9 500, 1815: 13 786, 1835: 24 845, 1865: 66 093, 1890: 151 239, 1920: 260 922, med forsteder: ca. 338 000

Postkontorets lokalisering
1647-1653: Ekspedisjon fra Morians bolig – adresse ukjent
1653-1657: Ekspedisjon fra Geelkercks bolig – adresse ukjent
1657-1689: Kirkegaten 7, på hjørnet av Rådhusgata, mellom myntmester
Grüners og Claus Jockumsens gård – her holdt postmester Jensen til
1689-1699: Rådhusgata 11, Statholdergården – myntmester Grüners gård –og Grüner var postmester. Senere omtalt som Calmeyergården.
1699-1705: Kongens gate 15 i Hans P. Gudes forretningslokale og bolig
1705-1763: Akersgata 11 bak nåv. Oslo Sparebank
1764-1785: Kongens gate 19 – hvor Sjøfartsbygningen senere ble reist
1785-1806: Rådhusgata 6 – i postmester Messels bolig
1806-1812: Tollbugata 24 – i postmester Thomsens bolig
1812-1814: Nedre Vollgate 24 – postmester Wraatz bolig – men han flyttet
1814-1831: til Storgaten 23 – ved siden av Apotekergården – i utkanten av daværende sentrum. Klager fra kunder gjorde at kontoret ble flyttet
1832-1832: til Storgaten 4, men det ble kun for en kort periode
1833-1862: Stortorget 10 – hvor det nåværende Glassmagasinet ligger.
Dette var postmester C. Løvenskiolds Christianiaresidens og post-kontor. Han var jo også jurist og eier av Rafnes gård i Bamle
1862-1869: Møllergata 9 – i første etasje i postmester Oppens bolig

Fram til nå – i over 220 år – hadde postmesteren hatt ansvar for å skaffe ekspedisjonslokaler, og i praksis ble postkontoret etablert i postmesterens egen bolig. Fra 1869 overtok staten/regjeringen oppgaven – og kostnadene – med å skaffe lokaler. Dette prinsippet ble nedfelt i Postloven av 1871. Det startet med leieavtale i Kristiania –felles for post og telegraf.

1869-1893: Karl Johans gate 14 – på hjørnet av Kirkegata. Dette var en 2-etasjes bygning som hadde vært grosserer Hans Gulbransons privatbolig. 1. etasje ble postkontor i, mens telegrafen holdt til i 2. etasje.

1893-1824: Karl Johans gate 14. Ved ombygging 1890-93 endret gården fullstendig preg og fikk to etasjer til. Etter en brann i 1902 ble bygningen ominnredet og Telegrafen flyttet ut som følge av økt posttrafikk. Bygningen ble solgt midt på 1920-tallet. Den ble senere omtalt som Wattgården og TV 2 har etablert sitt Oslo-kontor her.

1906-1924: Dronningens gate 15 – omtalt som Departementsgården – og hvor Middelskolen og Stortinget en tid holdt til. Hit flyttet enkelte postav-delinger fra 1906 som følge av plassmangel. Det var allerede planer om å bygge det nye hovedpostkontoret her. Arbeidet ble påbegynt i 1914.

1924-2003: Dronningens gate 15. – inkl. Tollbugt. 13 og 15 og Prinsens gt. 8 og 10. 2. byggetrinn sto ferdig i 1924 – med opptil 7 etasjer på den 4,7 mål store tomten. Bygningen framsto i påkostet, nordisk nybarokk stil, med sokkel, gesims og ornamenter i hugget granitt. Deler av bygget var båndlagt til Oslo postkontors ca. 1000 medarbeidere. Resten skulle leies ut til Post-styret, Handelsdepartementet og sorenskriveren i Aker.

Fra 1889 startet etableringen av underpostkontorer i Kristiania – først og fremst for å bedre postservicen og tilgjengeligheten for byens borgere, men også for å avlaste trafikken ved hovedpost-kontoret. Men postmengden og plassbehovet økte, og leietakerne - med unntak av Poststyret, måtte snart flytte. Postmesteren måtte selv ut og leie lokaler til drift fra 1960-tallet, blant annet i Konows gate og Breigata.

1976- : Biskop Gunnerusgt. 14. Oslo postterminal og Postgirobygget (høy-blokken) sto ferdig i 1976, og hit flyttet driftsavdelingene. De var tidligere blitt organisert som selvstendige enheter under distriktsadministrasjonen –
og var ikke lengre en del av ansvaret til postmesteren/postsjefen i Dron-ningens gate. Pakkemottak og utlevering – med inngang fra Tollbugt. 15 holdt stand i sine lokaler til 17.4.1990.

2003- : Posthuskvartalet. Postkontoret med den store publikumshallen ble stengt den 3.5.2003 og posthandel ble åpnet i Kirkegt. 20, som i 2004 ble betegnet postkontor.
Et bedriftssenter ble etablert i Tollbugt. 17, og egen avdeling for masseinn-levering ble opprettet i Rådhusgata 5. Kvartalet inneholdt også lokaler for Postmuseet fra etableringen i 1947 – til 2003 – da museet ble flyttet til Maihaugen ved Lillehammer.

Bokmål

Virksomhet
Poststed 01.05.1647 ?

-Type av virksomhet
Poststed
Bokmål

-Tidsperiode
01.05.1647 ?

--Tidligste tidspunkt
01.05.1647
--Seneste tidspunkt
?
Endringsnotat

Konvertert fra poststedsregisteret

Bokmål