Barokk

Barokk er en stilretning innen kunst og arkitekter som kom inn etter senrenessansen, og hadde sin storhetstid på 1600- og noe inn på 1700-tallet. Fra omkring 1700 begynte régence å ta over som rådende stil i Europa, og denne overgangsstilen ble nokså raskt fulgt av rokokko. Navnet kommer antagelig fra portugisisk barocco, som betyr «uregelmessig forma perle». Dette var et nedsettende uttrykk da det ble innført i omtalen av en stil som kjennetegnes nettopp av uregelmessighet. Særlig tydelig blir dette på bygninger, der fasader har noen elementer som skyves fram og andre som trekkes tilbake med sterk kontrastvirkning, buer og vridninger i fasadeplan og søyler, profiler som i andre perioder ville vært overdrevne og andre slike effekter.

Barokken kom til Norge første gang omkring 1640, og den tidlige formen kalt bruskbarokk er særlig kjent fra kirkeinventar. Denne tidlige barokken har sitt kallenavn på grunn av likheten mellom svingningene i ørebrusken og formene som er brukt i stilen. Rundt 1680 kom neste fase, kalt blomsterbarokk, som ble preget av tunge akantusranker og særlig hos nederlenderne blomster av forskjellige slag. Rundt 1710 kom den tredje og siste fasen, båndbarokk, som brukte knekkede bånd sammen med akantus i dekorative elementer. Denne holdt seg til omkring 1740, da man fikk en overgang til régence og nokså raskt derfra til rokokko.

I Norge er Rosendal baroni ofte regna som det fremste eksempelet på en barokkbygning. Stilen fikk også et visst omfang i Christiania og Kristiansand. Der ble bygningene i stor grad oppført i renessansestil, men i plassarkitekturen var barokken viktigere.

Innen annen kunst er særlig Magnus Eliassøn Berg kjent for relieffer i elfenben i barokkstil. I malerkunsten slo barokken sterkt gjennom på kontinentet, men i Norge hadde man i perioden ikke noen selvstendig malerkunst.

.

Dette er en generell artikkel om barokken. For barokkperioden i musikk, se Barokken (musikk)

Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Barokken begynte omkring år 1600 i Roma og spredte seg til resten av Europa med støtte fra den katolske kirke, som brukte stilen som et ledd i sin motreformasjon. Barokken i forskjellige land fant ulike lokale uttrykksformer.

Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysom askese i renessansen. 1600-tallet ble et av de blodigste hundreårene i Europas historie. Det var omfattende kriger mellom stormaktene, ikke minst på grunn av trettiårskrigen (1618–1648). Krigene på 1600-tallet ble utløst blant annet av religiøse motsetninger mellom protestanter og katolikker. I hver leir oppsto det behov for å straffe den som ikke hadde «den rette tro». Pavene gav blant annet ordre om inkvisisjon, en domstol som med tortur og drap skulle tvinge folk tilbake til «den rette troen».

Renessansen og reformasjonen hadde spredt optimisme og tro på menneskets evne til å skape, tenke og oppdage. I brytningstider der det blir stilt spørsmål ved etablerte meninger, kommer det ofte motreaksjoner. Det oppstår et psykologisk behov hos mange mennesker for å flykte fra den sårbare virkeligheten og inn i en fast og trygg gudstro. På 1600-tallet var det derfor skapt grobunn for en ny retning innenfor kunsten som nettopp la vekt på det religiøse livet; barokken. Kunsten fra denne tiden er direkte og dramatisk.