Trefoldighet kirke, Arendal (Kirke)

Trefoldighet kyrkje (Trefoldighetskirken eller Treeinigskyrkja) er ei krosskyrkje i Arendal kommune i Agder.

Dette er den tredje hovudkyrkja for Arendal — og den tredje som er vigd til treeininga. Kyrkja er eit landemerke på Tyholmen og har eit tårn som rager 87 meter i været. Krossarmane (tverrskipa) er breie, men nokså korte, og kyrkja kan for mange sjå ut som ei langkyrkje utanfrå. Sjølv om Christian Fürst vert kreditert som arkitekt for kyrkja, vart mange av detaljteikningane og det meste av interiøret teikna av Egon Schmüser, som var studiekamerat av Fürst, og som hadde rollen som byggeleiar.

Som sokkel for kyrkja i det bratte terrenget er ein basarhall. Det har gjennom åra vore store problem med frostsprenging på teglsteinen i denne og i kyrkjefasaden. Mykje av fasadesteinen har vorte skifta ut, og i 2005 reiv ein heile basarhallen og bygde ein ny basar etter dei same teikningane.

[nn]

Trefoldighetskirken, egentlig Hellige trefoldighets kirke, i Arendal er menighetskirke for Trefoldighet menighet i Trefoldighet sogn, Arendal prosti. Kirken er en basilikal korskirke i nygotikk med korte korsarmer. Den er den tredje kirken på samme lokalitet i Arendal, og alle har hatt samme navn.

Planene om bygging av dagens kirke ble vedtatt av Arendal bystyre i 1883. Grunnsteinen ble nedlagt 7. august 1885, 23. desember 1887 ble det foretatt en full test av belysningen fra 180 gassbluss, og 29. juni 1888 ble kirken vigslet av biskop Jacob Sverdrup Smitt.

Kirken ligger på Tyholmen i Arendal sentrum, i krysningen mellom Friergangen og Kirkegaten. Den er et markant byggverk med sitt kirketårn på over 88 meter, Norges nest høyeste, og kirkebasaren ut mot Friergangen. Kirken er også omtalt som «Skagerrak-katedralen». Kirken ble plassert slik at tårnet er mot nord og alteret mot syd.

To år før kirken var ferdigbygget, i 1886, inntraff Arendalskrakket, som medførte flere konkurser og økonomiske vansker for Arendal. Dette hadde store konsekvenser for byggingen av kirken, da en ikke hadde økonomiske midler til å kjøpe inn inventar som kirkeorgel og altertavle, samt at man måtte velge rimeligere løsninger, blant annet i forhold til vinduer, kirkeklokker og urskiver. Planene om glassmalerier i vinduene ble skrinlagt, og det ble bestilt katedralglass i fargede mønstre i blyinnfatning istedenfor.

Opprinnelig hadde kirken 1 400 sitteplasser. I dag er antall plasser redusert til ca. 850 på grunn av gjeldende forskrifter om brannvern.

Kirken var den første i Norge som tok i bruk elektrisk oppvarming, allerede i 1894.^{[trenger referanse]}

Status	Lagret av	Tidspunkt
Publisert	Ulf Bodin (KulturIT)	12.10.2023 08:48:43

Status	Lagret av	Tidspunkt
Publisert	Ulf Bodin (KulturIT)	12.10.2023 08:48:43

Status

Lagret av

Tidspunkt

Publisert

Ulf Bodin (KulturIT)

12.10.2023 08:48:43