: fiskeart som må ha temperaturer under 20 grader...
< Bakteriell sykdom
Bakteriesykdom forårsaket av Vibrio salmonicida. Sykdommen ble første gang registrert i Norge i 1977 i et anlegg i Nord-Norge, og i 1979 forårsaket den omfattende dødelighet i fiskeoppdrettsanlegg på Hitra og Smøla, derav navnet «Hitrasyke». De kliniske symptomene er ofte lite spesifikke, men fisken virker sløv og dorsk og kan stå høyt i sjøen med hodet mot notposen. Kramper og spiralaktige svømmebevegelser er ikke uvanlige. Det er ofte blodige ødemer i gattregionen; gattet rager gjerne noe frem. Som oftest er det blødninger i huden under buken, og det kan finnes gråhvite sårdannelser i huden på sidene, tilsvarende dem man finner ved vibriose. Gjellene er anemiske. Innvendig finner man ofte serøs eller blodig væske i hjertesekken og bukhulen. Leveren er gjerne forstørret, gul, misfarget og som regel gjennomsatt av større eller mindre punktformige blødninger. Milten er gjerne skittengrårød. I mange tilfeller forekommer blødninger i bukhinnen, svømmeblæreveggen, fettvevet rundt tarmen og i mage-/tarmvegg. Tarminnholdet kan være blodig. Til behandling av sykdommen brukes bredspektrede antibiotika eller kjemoterapeutika (oksolinsyre, oksytetracyklin). Vaksinasjon benyttes som forebyggende behandling med godt resultat.
< Fôringsanlegg
Siloen / fôringsanlegget må kalibreres med regelmessige intervaller. Dette er for å sikre at fôringsprogrammet og fôringsanlegget faktisk fôrer ut samme antall kilo i minuttet. I grove trekk gjøres det slik: Velg "Kalibrering" i menyen på fôringsprogrammet. Man får så programmet til å kjøre ut x antall kilo fôr. Fôrdosen må deretter fysisk veies. Resultatet legges inn i fôringsprogrammet, og prosedyren gjentas. Etter noen runder stemmer dosen som regel. Det er meget viktig at mengden fôr som fôringsprogrammet kjører ut, stemmer med den faktiske mengden som går ut. Store avvik resulterer i at tall for tilvekst og utfôring ikke stemmer, samt at man ikke har kontroll på mengde fôr man har på lager.
< Skjell
Kamskjell hører til muslingfamilien. De kan hoppe langs havbunnen ved å åpne og klappe sammen skallene, men kan også feste seg til underlaget ved byssustråder. Kamskjell er meget utbredt i havet, og det finnes flere arter langs Norges kyst. Flere av dem er spiselige. Det største i våre farvann er stort kamskjell, Pecten maximus. Kamskjell som matvare omsettes først og fremst etter fangst, men det foregår også oppdrett. Kamskjelldyrking baseres på kunstig klekket yngel og havbeite. Yngelen settes ut på havbunnen, og skjellene høstes når de er utvokst - dette tar omlag fem år.
/ Kamskjelldyrking
Kamskjelloppdrett skjer i relativt liten skala, og har samme utfordringer som oppdrett av andre marine arter; gyting, klekking og startfôring. I dag (1996) brukes villfangede skjell som stamdyr; disse tas inn i klekkeriet noen uker før gyting. Allerede ett døgn etter gyting har eggene utviklet seg til en svømmende larve. I de neste tre ukene er larvene frittsvømmende, før de gjennomgår en metamorfose og bunnslår ("settling"). Etter settlingen utvikler de et munn-/gjelleapparat. Når yngelen er blitt 2 mm, overføres den til plastkasser som henger fritt i sjøen. Siste ledd i produksjonen er å spre skjellene utover havbunnen for at de skal vokse til 10 cm store matskjell. Skjellene er salgsklare 4-5 år etter gyting.
/ CO2
CO2, ved alminnelig temperatur og trykk en fargeløs gass med svak syrlig lukt og smak.
< Virussykdom
Kalles også CMS eller «hjertesprekk», og er en kronisk hjertelidelse hos oppdrettslaks. Sykdommen oppdages vanligvis ikke før i sluttstadiet av sykdomsutviklingen da tilsynelatende frisk fisk dør av akutt hjertesvikt. Vanligvis er det stor laks i sjøvann som rammes. Ved obduksjon finner en gjerne at hjertesekken er full av blod/blodkoagler som følge av at forkammeret har sprukket. Årsaken er foreløpig ikke kjent, men man mistenker at sykdommen er smittsom og forårsaket av et virus.
< Ferskvannsfisk
Benfisk i karpefamilien, en varmtvannsfisk som oppdrettes i ferskvann. Den oppdrettes ofte i naturdammer der den lever på plankton, smådyr og annet fôr som finnes i dammen, men i intensivt oppdrett er det vanlig med tilskudd av tørrfôr.
: Hjelpemiddel for tømming av kar
En heiseanordning som monteres på fôrflåter. Dødfiskkaret heises da i krana, opp fra båten og plasseres på kartipperen. Denne løfter og tipper karet så dødfisken havner i ensilasjekverna. Dette er en mye tryggere måte å tømme kar på enn å tømme de direkte fra krana. Særlig praktisk i dårlig vær.
< Lufting av vann
En type lufter som fjerner gasser fra vannet. Vann sildrer gjennom perforerte plater.
Katadrome fiskearter vokser opp og gyter i saltvann og foretar næringsvandring til ferskvann. Ål er den eneste katadrome arten som er aktuell i havbrukssammenheng.
< Arbeidsbåt
Det er en type båt med to skrog som er forbundet med hverandre gjennom bjelker eller ei plattform. Nesten alle oppdrettsbåter er (pr.2018) av denne typen, særlig pga. stødighet og lastekapasitet.
< Ernæringsbetinget sykdom
Blakking av øyets linse. Kan forekomme på grunn av mangel på histidin i fôret.
Innsats for å beskytte tauløkke.
< Leppefiskskjul
Kunstig tare av plast som henges opp i merdene for å gi rensefisken et skjulested og sikre trivsel.
< Alger
Kiselalger eller diatomeer (Bacillariophyceae) er en klasse av mikroskopiske alger som lever i hav og innsjøer eller i fuktige miljøer på land. Kiselalgene er en av hovedkomponentene i planteplanktonet i norske havområder og i andre hav. Noen arter lever fastsittende på bunnen eller epifyttisk på vannplanter, trestammer og moser. På verdensbasis er det cirka 220 slekter, og omkring 100 000[1] arter er beskrevet (antallet arter er omdiskutert; 10 000–200 000 er nevnt[2]). Cirka 700 av disse lever i norske farvann.
"-Kiselalgen tetter gjellene og ødelegger slimhinnene, og fører til at fisken dør. Oppdrettsfisken er mest utsatt fordi den står innelukket på et lite område, villfisken har muligheten til å komme seg unna algekonsentrasjonene. Tidligere i sommer har det vært mye kiselalger i Hordaland og Sør-Trøndelag, og opp til 20 prosent av laksen har dødd ved anleggene".
< Lusemiddel
En type legemiddel mot lakselus. Kitinsyntesehemmere bør brukes restriktivt i perioden juni - august av hensyn til toksisitet overfor andre krepsdyr. Kitinsyntesehemmere benyttes ofte i kombinasjon med andre legemidler.
: Oppbevaringsskap for kjemikalier
Låsbart oppbevaringsskap for kjemikalier. Skapet er tett med oppsamlingsrom i bunnen for eventuelle lekkasjer. Noen skap er også utstyrt med avtrekk for fjerning av avgasser. Alle oppdrettsanlegg skal ha slike skap på flåtene.
: kjede der leddene er fremstilt av ovale ringer...
I arbeid...