< Anadrom art
Den mest verdifulle ferskvannsfisken i Norge. Laksen er meget ettertraktet både som matfisk og sportsfisk og er gjennom oppdrettsnæringen blitt en særdeles viktig eksportvare. Vill atlanterhavslaks gyter om høsten, rognen klekkes våren etter, og lakseungene lever fra ett til fem år i elvene før de gjennomgår den såkalte smoltifiseringsprosessen og vandrer til havs. De er da 12-20 cm lang. Laksen kommer tilbake på gytevandring etter en eller flere vintre i sjøen, som regel til den elva den vandret ut fra. Den atlantiske laksen egner seg godt for oppdrett under norske forhold, fordi den vokser godt på lave temperaturer. Lakseyngel fôres i settefiskanlegg frem til det stadium da den kan settes i sjøen (smolt). Den smoltifiserte yngelen blir da overført til flytende innhegninger i sjøen (merder), der den fôres til den har nådd gunstig slaktevekt.
< Parasitt
Lite hoppekrepsdyr som lever som parasitt i huden hos laksefisk. Lakselusen er naturlig forekommende for vill laks og sjøørret, men framveksten av en stor oppdrettsindustri har ført til en ekstern smittekilde av parasitten som er uavhengig av mengden villfisk. Lakselus spiser vertens slim, skinn og vev, og forårsaker sår og vevsskader. I oppdrettsnæringen brukes ulike metoder for å holde antallet lakselus nede, blant annet biologiske (rensefisk), mekaniske (ulike former for børsting eller spyling) og medisinske (lakselusmidler).
I arbeid...