< Salting
Lakesalting utføres ved å legge varen i saltlake av passende styrke og sammensetning. Alternativt saltes det med tørt salt i tette kar, slik at varen blir liggende i den laken som dannes. Lakesalting brukes gjerne for matvarer, spesielt fisk, som skal røykes.
< Kvalitetsindikatorer
Fargen på laksekjøttet er en kvalitetsindikator og skal være lakserød. Fargen måles mot Norsk Kvalitetssnitt i Norsk Standard 9402. Den kommer av fargestoff som kalles karotenoider. Villaks får rødfargen gjennom reker og andre krepsdyr i havet, mens oppdrettslaksen får fargetilsettingen kunstig, gjennom fargestoffet astaxanthin som tilsettes fôret.
: automatisk innretning som gjenkjenner og holder...
Laksegjerde er en helautomatisert teknologi for å rense elver for rømt oppdrettslaks. Den sorterer laksen basert på optisk gjenkjenning. Rømt laks sendes til en holdekum og villaks slippes igjennom.
< Parasitt
Lite hoppekrepsdyr som lever som parasitt i huden hos laksefisk. Lakselusen er naturlig forekommende for vill laks og sjøørret, men framveksten av en stor oppdrettsindustri har ført til en ekstern smittekilde av parasitten som er uavhengig av mengden villfisk. Lakselus spiser vertens slim, skinn og vev, og forårsaker sår og vevsskader. I oppdrettsnæringen brukes ulike metoder for å holde antallet lakselus nede, blant annet biologiske (rensefisk), mekaniske (ulike former for børsting eller spyling) og medisinske (lakselusmidler).
< Ikke-medikamentelle metoder
Felle satt opp i en viss avstand fra matfiskanlegg som skal tiltrekke lakselus ved hjelp av duftstoffer og blinkende lys.
: larve av lakselus
Larve av lakselus, begrepet er ofte brukt om de stadiene der lakselusen er frittsvømmende og spres passivt med vannstrømmene; Nauplius I og II.
< Restråstoff
Fiskemel av laks, fremstilt av restråstoff etter slakt og videreforedling.
< Restråstoff
Olje produsert av restråstoff (avskjær, hode og slo) etter laksen. Oljen brukes som kosttilskudd for både mennesker og dyr.
< Landbasert akvakultur
Matfiskanlegg bygget på land. Enkelte oppdrettsanlegg allerede i perioden 1955-1960 ble bygget som landanlegg; oftest som betongkummer på land med vannuttak gjennom rister i bunnen. Etter hvert ble materialer som glassfiber og ulike typer plast tatt i bruk. Andre valgte å bygge jorddammer etter dansk mønster.
: landbasert anlegg for lagring av fôr og utstyr...
Lagerbygg på land i tilknytning til kystnært oppdrettsanlegg som ikke har fôrfåte, for oppbevaring av fôr og utstyr.
: Strøm fra land via kabel
Når en fôrflåte er tilkoblet strømforsyning på land, via kabel, sier vi at den har landstrøm. Alternativet er å kjøre aggregat.
< Landstrøm
Kabel for kraftforsyning som går fra flåte til land. Kan også være strømkabel til en båt som ligger ved kai.
< Leppefiskskjul
Leppefiskskjul hengende i blåser blir noen ganger kombinert med bunnskjul. Da henges det en remse med skjul mellom bunnskjulet og hovedskjulet. Dette for å gi fisken en sikker vandringsvei. Nyutsatt leppefisk har en tendens til å trekke ned i bunn av merden. Ved dødfiskdraging blir mye av denne fisken fanget og dratt opp. Dette fører til skader og dødelighet på leppefisken. I slike tilfeller henger man ledeskjul fra hovedskjulet og ned mot håven.
: fartøy for frakt eller oppbevaring av gods, med...
: Laveste punkt hvor vannet samler seg
I et båtskrog eller en flåte er det ofte en fordypning hvor vannet vil samle seg. Der er lensepumpen montert, og det kalles en lensebrønn.
: Vannpumpe
Pumpe som brukes til å fjerne vann som har kommet inn i flåter eller båter. På større fartøy og konstruksjoner er det gjerne flere fastmonterte pumper. Lensepumper er nødvendig sikkerhetsutstyr.
< Rensefisk
Benfiskfamilie i ordenen piggfinnefisker. Leppefisk brukes til å fjerne lakselus fra laks i oppdrett. I norske farvann finnes seks arter; bergnebb, berggylt, grønngylt, grasgylt og rødnebb/blåstål.
: skjul for rensefisk i merd
Leppefiskskjul i merden er erstatninger for fiskens naturlige hvilesteder i det fri (tareskog og bergsprekker) og er nødvendig for at leppefisken skal trives, holde seg frisk og beite lus. Det finnes ulike typer leppefiskskjul, men kunstig tareskog (kinatare) er mest brukt. Skjulene må holdes rene. De kan gjerne starte 2-3 meter under overflaten for å unngå den verste begroningssonen, og stå i hele vannsøylen for å gi leppefisken frihet til å velge dybde etter hvert som vannmiljøet endrer seg.
I arbeid...