< Miljøbetinget sykdom
Sløvhetstilstand hos fisk. Inntrer ved svært lave vanntemperaturer.
: Redskap for å trenge fisk
Langt tau med trålkuler (100 - 150 eller flere). Kulerekka draes inn under ei opplinet not, og når begge ender strammes mot brønnbåten trenges fisken sammen på et mindre og mindre område.
: fisk som produseres for å settes ut i det fri
Anadrom fisk eller ferskvannsfisk som produseres med sikte på senere utsetting i naturen med unntak av havbeite.
: framstilling av befruktet lakserogn ved å...
I laksefiskoppdrett foregår kunstig befruktning ved at fisken strykes og man blander melke fra hannfisken med rogn fra hunnfisken.
< Skjell
En art av muslinger i kuskjellfamilien (Arcticidae), underklasse Heterodonta. En opptil 12 cm stor, temmelig rund, brun musling med fine konsentriske ringer i skallet. De ligger oftest nedgravd i sand- og mudderbunn, og finnes langs hele Norges kyst. Blir i Norge særlig brukt som agnskjell.
: avvik i kvalitet på slaktet oppdrettsfisk
Mangler ved slaktet oppdrettsfisk. Avvik i kvalitet på laks kan for eksempel være feil farge, melaninflekker, bruskdannelse, kjønnsmodning, sår og så videre.
: gradering av slaktet laks etter kvalitet
Gradering av slaktet laks etter kvalitet. Den hele laksen graderes i produksjon, ordinær eller superior med økende kvalitet.
< Kvalitetskontroll
Metode for å vurdere kvaliteten på fisk. Baserer seg på tradisjonell manuell inspeksjon av ulike karakteristika til den lagrede fisken. De ulike karaktertrekk, som for eksempel øynenes form og farge, gjellenes lukt, farge og slimdannelse og fiskens tekstur, gis poeng (0–3) etter en dokumentert skala, der 0 indikerer helt fersk fisk. Ved en påvist QIM-verdi har man mulighet for å beregne restholdbarhet
: indikatorer for kvalitet i laks og annen...
: kontroll av ulike kvalitetsindikatorer i fisk
Kontroll av kvaliteten på fisk. De mest brukte variablene for å måle og beskrive kvaliteten til fisk er kondisjonsfaktor, kjemisk og mikrobiologisk sammensetning, utbytte, utblødningsgrad, holdbarhet, filetfarge, skinnfarge, pH, rigor-utvikling, filetspalting, vannbindingsevne, tekstur, lukt og smak.
< Parasitt
Samlebetegnelsen på en type parasitter man kan finne i villfisk fra sjøen. Kveis er en type rundorm som vanligvis setter seg på fiskens innvoller. Av og til vil de også kunne gå inn i fiskekjøttet, og da kan kveis utgjøre en viss helsefare for mennesker som spiser fisken.
< Flyndre
Benfiskart i flyndrefamilien. Den største av flyndrefiskene og Norges største benfisk. Kveite har vist seg å være en langt mer krevende oppdrettsart enn laksefisk i alle faser av produksjonen. Mange av utfordringene i produksjonen av stamfisk, egg og yngel er i ferd med å bli overvunnet, og det forventes en sterk økning i produksjonen etter hvert.
< Salting
Lakesalting utføres ved å legge varen i saltlake av passende styrke og sammensetning. Alternativt saltes det med tørt salt i tette kar, slik at varen blir liggende i den laken som dannes. Lakesalting brukes gjerne for matvarer, spesielt fisk, som skal røykes.
< Kvalitetsindikatorer
Fargen på laksekjøttet er en kvalitetsindikator og skal være lakserød. Fargen måles mot Norsk Kvalitetssnitt i Norsk Standard 9402. Den kommer av fargestoff som kalles karotenoider. Villaks får rødfargen gjennom reker og andre krepsdyr i havet, mens oppdrettslaksen får fargetilsettingen kunstig, gjennom fargestoffet astaxanthin som tilsettes fôret.
: automatisk innretning som gjenkjenner og holder...
Laksegjerde er en helautomatisert teknologi for å rense elver for rømt oppdrettslaks. Den sorterer laksen basert på optisk gjenkjenning. Rømt laks sendes til en holdekum og villaks slippes igjennom.
< Parasitt
Lite hoppekrepsdyr som lever som parasitt i huden hos laksefisk. Lakselusen er naturlig forekommende for vill laks og sjøørret, men framveksten av en stor oppdrettsindustri har ført til en ekstern smittekilde av parasitten som er uavhengig av mengden villfisk. Lakselus spiser vertens slim, skinn og vev, og forårsaker sår og vevsskader. I oppdrettsnæringen brukes ulike metoder for å holde antallet lakselus nede, blant annet biologiske (rensefisk), mekaniske (ulike former for børsting eller spyling) og medisinske (lakselusmidler).
< Ikke-medikamentelle metoder
Felle satt opp i en viss avstand fra matfiskanlegg som skal tiltrekke lakselus ved hjelp av duftstoffer og blinkende lys.
: larve av lakselus
Larve av lakselus, begrepet er ofte brukt om de stadiene der lakselusen er frittsvømmende og spres passivt med vannstrømmene; Nauplius I og II.
< Restråstoff
Fiskemel av laks, fremstilt av restråstoff etter slakt og videreforedling.
< Restråstoff
Olje produsert av restråstoff (avskjær, hode og slo) etter laksen. Oljen brukes som kosttilskudd for både mennesker og dyr.
I arbeid...