< Fôringsanlegg
Automat som er montert på flytekragen og distribuerer fôr til fisken i den aktuelle merden automatisk, styrt av et tidsur. Fôrautomater kan også brukes ved det enkelte kar på settefiskstadiet. Slike automater må fylles på manuelt, og denne typen fôring er derfor mer arbeidskrevende enn fôring med sentralfôringsanlegg.
: kompressor på fôrflåten som frakter fôret...
Kompressor som står på fôrflåten og ved hjep av trykkluft blåser fôret gjennom fôrslanger til fôrspreder i den enkelte merd.
: båt som frakter fiskefôr
Båt som frakter fiskefôr til for eksempel fôrflåten på et matfiskanlegg.
: all bearbeiding av fisk utover slakteprosessen
: fabrikk som produserer fiskefôr
: matematisk uttrykk innen fiskeoppdrett for hvor...
Fôrflåte
Fôringsflåte
Modul - (Dialekt (DIAL))
/ Fôringsflåte
Driftsbygning ute på den enkelte lokalitet for overvåkning og drift av oppdrettsanlegget. Inneholder kontrollrom der operatøren overvåker merdene og styrer fôringen, bokvarter, ensilasjesystem, fôringssystem og maskinrom med generatorer.
/ Utfôring
Distribuering av fôr til oppdrettsfisken gjøres manuelt i settefiskfasen, og i starten av matfiskfasen. Etter hvert foregår fôringen automatisk ved hjelp av en fôrautomat ved den enkelte merd eller med et sentralfôringsanlegg.
: Datamaskin
Datamaskinen med fôringsprogrammet, som man styrer fôringen med, kalles ofte en fôrings-PC".
: system for fôring av oppdrettsfisk i settefisk-...
< Flottør
Flottør for å holde oppe fôrsprederen i midten av merden.
< Fôringsanlegg
Fôringsprogrammet er et dataprogram som man styrer fôringen med. Det er installert på en fôrings-PC.
: Retningslinjer for fôring
Ved oppstart av et utsett blir det avtalt hvordan fôringen skal foregå. Hvordan smolten skal håndfôres, når på døgnet, når gå over til større pellets, hvordan tolke stoppsignaler fra laksen (når den er mett) osv. Dette er for å sikre at alle som fôrer på et anlegg skal fôre likt, og at fôringen skal være mest mulig optimal.
: Samlokalisert fôring
En sentral hvor fôring av flere oppdrettsanlegg skjer fra samme rom. Det vanlige er at hver lokalitet har et eget kontrollrom på flåta, hvor fôringen foregår. Nå har flere selskaper begynt å samlokalisere fôringen i fôringssentraler.
: Bestemt stopp i fôringen
Det er en bestemt stopp i fôringen. Altså ikke pga. tekniske problemer e.l. Det kan være sulting i forbindelse med avlusing, levering og lignende. Det kan også være stopp i fôring pga. algeoppblomstring eller at anleggets MTB (maksimale tillatte biomasse) er nådd, og de må stanse fôringen til noe fisk har blitt slaktet.
: Kontrollrom
På fôrflåtene er det ofte et tårn med god utsikt over anlegget. Her foregår fôringen, og tårnet benevnes ofte som fôringstårn.
: fôringsautomat montert i arbeidsbåt
Fôringsautomat montert i en arbeidsbåt for fôring av oppdrettsfisk i merd - i dag særlig brukt for fôring med medisinfôr.
< Fiskefôr
I næringens tidlige år måtte oppdretterne lage fôret selv. Villfisk og avskjær ble kvernet opp og blandet med fiskemel (som bindemiddel). Enkelte gjorde dette på kaikanten, mens andre innredet spesielle rom til formålet. Slike rom kalles fôrkjøkken.
Fra det norske akademis ordbok: "Kjøkken innrettet for produksjon (koking og blanding) av dyrefôr".
< Fiskefôr
Fôr som klumper seg. Vanligvis pga. fukt. Kommer det f.eks. vann ned i en silo ved regnvær, vil fôret danne klumper. Disse blir fort fulle av mugg. Klumpene tetter fôringsanlegg, rør osv, og gir mye ekstraarbeid, samt tapt fôring.