: fabrikk som produserer fiskefôr
: matematisk uttrykk innen fiskeoppdrett for hvor...
Fôrflåte
Fôringsflåte
Modul - (Dialekt (DIAL))
/ Fôringsflåte
Driftsbygning ute på den enkelte lokalitet for overvåkning og drift av oppdrettsanlegget. Inneholder kontrollrom der operatøren overvåker merdene og styrer fôringen, bokvarter, ensilasjesystem, fôringssystem og maskinrom med generatorer.
/ Utfôring
Distribuering av fôr til oppdrettsfisken gjøres manuelt i settefiskfasen, og i starten av matfiskfasen. Etter hvert foregår fôringen automatisk ved hjelp av en fôrautomat ved den enkelte merd eller med et sentralfôringsanlegg.
: Datamaskin
Datamaskinen med fôringsprogrammet, som man styrer fôringen med, kalles ofte en fôrings-PC".
: system for fôring av oppdrettsfisk i settefisk-...
< Flottør
Flottør for å holde oppe fôrsprederen i midten av merden.
< Fôringsanlegg
Fôringsprogrammet er et dataprogram som man styrer fôringen med. Det er installert på en fôrings-PC.
: Retningslinjer for fôring
Ved oppstart av et utsett blir det avtalt hvordan fôringen skal foregå. Hvordan smolten skal håndfôres, når på døgnet, når gå over til større pellets, hvordan tolke stoppsignaler fra laksen (når den er mett) osv. Dette er for å sikre at alle som fôrer på et anlegg skal fôre likt, og at fôringen skal være mest mulig optimal.
: Samlokalisert fôring
En sentral hvor fôring av flere oppdrettsanlegg skjer fra samme rom. Det vanlige er at hver lokalitet har et eget kontrollrom på flåta, hvor fôringen foregår. Nå har flere selskaper begynt å samlokalisere fôringen i fôringssentraler.
: Bestemt stopp i fôringen
Det er en bestemt stopp i fôringen. Altså ikke pga. tekniske problemer e.l. Det kan være sulting i forbindelse med avlusing, levering og lignende. Det kan også være stopp i fôring pga. algeoppblomstring eller at anleggets MTB (maksimale tillatte biomasse) er nådd, og de må stanse fôringen til noe fisk har blitt slaktet.
: Kontrollrom
På fôrflåtene er det ofte et tårn med god utsikt over anlegget. Her foregår fôringen, og tårnet benevnes ofte som fôringstårn.
: fôringsautomat montert i arbeidsbåt
Fôringsautomat montert i en arbeidsbåt for fôring av oppdrettsfisk i merd - i dag særlig brukt for fôring med medisinfôr.
< Fiskefôr
I næringens tidlige år måtte oppdretterne lage fôret selv. Villfisk og avskjær ble kvernet opp og blandet med fiskemel (som bindemiddel). Enkelte gjorde dette på kaikanten, mens andre innredet spesielle rom til formålet. Slike rom kalles fôrkjøkken.
Fra det norske akademis ordbok: "Kjøkken innrettet for produksjon (koking og blanding) av dyrefôr".
< Fiskefôr
Fôr som klumper seg. Vanligvis pga. fukt. Kommer det f.eks. vann ned i en silo ved regnvær, vil fôret danne klumper. Disse blir fort fulle av mugg. Klumpene tetter fôringsanlegg, rør osv, og gir mye ekstraarbeid, samt tapt fôring.
: Rådgiver / kontaktperson
Fôrkonsulenten er fôrprodusentenes kontakt og rådgiver ovenfor kundene. Han besøker alle "sine" anlegg regelmessig, og kommer med råd angående fôr og fôring.
: kvern for oppmaling av marint råstoff til fiskefôr
Kvern som tidligere ble brukt for å male opp sild og andre fiskesorter til fiskefôr.
< Produksjonsregulering
Produksjonsregulerende virkemiddel i norsk fiskeoppdrett fra 1996.
: lager for fiskefôr
Lager for fiskefôr enten ombord på fôrflåte, landbase eller på settefiskanlegget.
< Fiskefôr
Mottak av fôr ute på oppdrettsanlegget. Fôret kommer i en såkalt fôrbåt, og blåses over i flåtens fôrsiloer.