: system for fôring av oppdrettsfisk i settefisk-...
< Flottør
Flottør for å holde oppe fôrsprederen i midten av merden.
< Fôringsanlegg
Fôringsprogrammet er et dataprogram som man styrer fôringen med. Det er installert på en fôrings-PC.
: Retningslinjer for fôring
Ved oppstart av et utsett blir det avtalt hvordan fôringen skal foregå. Hvordan smolten skal håndfôres, når på døgnet, når gå over til større pellets, hvordan tolke stoppsignaler fra laksen (når den er mett) osv. Dette er for å sikre at alle som fôrer på et anlegg skal fôre likt, og at fôringen skal være mest mulig optimal.
: Samlokalisert fôring
En sentral hvor fôring av flere oppdrettsanlegg skjer fra samme rom. Det vanlige er at hver lokalitet har et eget kontrollrom på flåta, hvor fôringen foregår. Nå har flere selskaper begynt å samlokalisere fôringen i fôringssentraler.
: Bestemt stopp i fôringen
Det er en bestemt stopp i fôringen. Altså ikke pga. tekniske problemer e.l. Det kan være sulting i forbindelse med avlusing, levering og lignende. Det kan også være stopp i fôring pga. algeoppblomstring eller at anleggets MTB (maksimale tillatte biomasse) er nådd, og de må stanse fôringen til noe fisk har blitt slaktet.
: Kontrollrom
På fôrflåtene er det ofte et tårn med god utsikt over anlegget. Her foregår fôringen, og tårnet benevnes ofte som fôringstårn.
< Fiskefôr
I næringens tidlige år måtte oppdretterne lage fôret selv. Villfisk og avskjær ble kvernet opp og blandet med fiskemel (som bindemiddel). Enkelte gjorde dette på kaikanten, mens andre innredet spesielle rom til formålet. Slike rom kalles fôrkjøkken.
Fra det norske akademis ordbok: "Kjøkken innrettet for produksjon (koking og blanding) av dyrefôr".
< Fiskefôr
Fôr som klumper seg. Vanligvis pga. fukt. Kommer det f.eks. vann ned i en silo ved regnvær, vil fôret danne klumper. Disse blir fort fulle av mugg. Klumpene tetter fôringsanlegg, rør osv, og gir mye ekstraarbeid, samt tapt fôring.
: Rådgiver / kontaktperson
Fôrkonsulenten er fôrprodusentenes kontakt og rådgiver ovenfor kundene. Han besøker alle "sine" anlegg regelmessig, og kommer med råd angående fôr og fôring.
< Produksjonsregulering
Produksjonsregulerende virkemiddel i norsk fiskeoppdrett fra 1996.
< Fiskefôr
Mottak av fôr ute på oppdrettsanlegget. Fôret kommer i en såkalt fôrbåt, og blåses over i flåtens fôrsiloer.
: Produksjon av fôr
Produksjon av fôr til oppdrettsfisk. Dette foregår ved fôrfabrikker over hele landet.
: Kontroll av fôr
Når et oppdrettsanlegg mottar fôr fra en leverandør, blir det tatt ut en fôrprøve. Et antall pellets blir talt opp og kastes i sjøen. Det er for å sjekke for eventuelt flytfôr. En fôrprøve veies opp og fylles over i en maskin. Denne har en stabel med rister, grove øverst og finere nederst. Apparatet står og vibrerer en stund, og man kan da veie opp støvet som har falt i fra. Da regner man ut hvor mange % støv det er i fôret. Fôret sjekkes også for fettslipp, mugg osv.
/ Forskrift om lakselusbekjempelse
Norsk forskrift fra 2013 med formål å redusere forekomsten av lakselus slik at skadevirkningene på fisk i akvakulturanlegg og i viltlevende bestander av laksefisk minimaliseres, samt redusere og bekjempe resistensutvikling hos lakselus.
/ Akvakulturdriftsforskriften
Norsk forskrift fra 2008 som regulerer akvakulturnæringen.
/ Forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv
Norsk forskrift fra 2008 som blant annet omfatter helsemessige krav for akvakulturanlegg og akvakulturområder for bløtdyr og velferdsmessige krav for fisk og tifotkreps i akvakulturanlegg.
/ NYTEK-forskriften
Norsk forskrift fra 2011 som skal "(...) bidra til å forebygge rømming av fisk fra flytende akvakulturanlegg gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard på anleggene." Forskriften regulerer blant annet krav om akkreditering av sertifiserings- og inspeksjonsorgan, krav til lokalitetsundersøkelse, krav til komponenter og til fortøyningsanalyse.
/ Omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr
Norsk forskrift fra 2008 som omfatter forebygging, begrensning og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr.
I arbeid...