Skofabrikk grunnlagt i 1921 av skomakermester Olav P. Bostrøm. Den hadde under toppdrift 25 og under ordinær drift 10 ansatte. Firmaet drev særlig med beksøm for jenter, gutter, damer og herrer.
Firmaet ble etablert av P.A.Lundberg som hadde innvandret til Oslo i 1866 etter å ha fullført læretid ved Motala Verksted. Han grunnla samme år sin egen bedrift og hans første bestilling var sammensetning og montering av Karl Johan-monumentet utenfor slottet etter oppdrag fra billedhugger Bergslien.
Firmaet fremstilte muttersikringen "palmutteren" som var en eksportartikkel, og hadde avdelinger for verktøyfremstilling, utstansing, herding, valvanisering, fosfatering og lakkering.
Firmaet drev med innkjøp, sortering og salg av avfallspapir som dels ble eksportert, dels solgt til norske papirfabrikker. Firmaet var dannet av boktrykkerier, bokbinderier, eskefabrikker og litografiske anstalter i Oslo for å nyttiggjøre bedriftenes avfallspapir.
Firmaet produserte selvkopieringssystemer (kvitteringsblokker etc.). Produksjonen foregikk på Hasle, og firmaet hadde salgs- og utstillingslokaler i Trondheimsveien.
Petersen & Dekke Tricotagefabrik (1887 – 1976), kjent som «Pedek», ble etablert på Georgernes Verft i Bergen, men fusjonerte med Hop Spinderi & Tricotagefabrik i 1898. Fem år senere, i 1903, flyttes hele driften til Hop.
Seks år etter at den franske kjemikeren Hippolyte Mege-Mouries (1817–80) vant en nasjonal konkurranse om å fremstille kunstig smør startet nordens første margarinfabrikk i Oslo. Navnet Pellerin fikk fabrikken etter den unge franske margarineksperten Auguste Pellerin, som sikret seg patentrettighetene for margarin i Skandinavia. Det var imidlertid industrigründeren Lauritz Sundt som fikk Pellerin til Norge, og sørget for at PEllerin MArgarin (med trykk på forstavelsen...) ble et begrep i Kristiania. Pellerin ble også en meget rik mann på foretaket - og en Norgesvenn for resten av livet.
Per Kure slo seg opp på elektrifiseringen av Norge. Elektrionstallasjon og salg av varmeovner ble supplert med egenproduksjon av slikt utstyr, og etter første verdenskrig betydelig utvidet gjennom fusjon inn i det svenske ASEA-komplekset.
Firmaet forhandlet elektrisk utstyr i Oslo og Trondheim, bl.a. i spesialforretningen "Det elektriske kjøkken" i Rosenktrtantsgaten 9. Det startet også egen produksjon i Arendal av komfyrer og kokeapparater, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner under eget merke "Økonom".
Størmers nye metode for cellulosekoking med sulfat førte til flere etableringer av cellulosefabrikker i Norge på 1880-tallet. M. Peterson & Sønner i Moss var et veletablert handelshus, skipsrederi og industriforetak da det i 1883 etablerte sulfatcellulosefabrikken i Moss som både ble en betydelig arbeidsplass i byen - og ga den den kjente "Mosselukta".
Fabrikken i Sarpsborg ble etablert i 1914 av Iversen-familien og ble kjøpt opp av M.Peterson & Søn AS i 1961. På fabrikken, men nær 100 års erfaring innen bølgepapp, finner du i dag produksjon av bølgepappemballasje, samt hovedkontoret for Peterson Emballasje.
Norske apotek sto i århunder for produksjon av piller og andre legemidler i bakrommene på apotekene. Gradvis ble produksjonen industrialisert, ofte med apotek som gikk sammen om produksjon.
I løpet av 1960-årene kom det strengere krav til at alle legemidler skulle være av samme kvalitet uansett hvor de ble produsert. Det ble innført regler for kvalitetskontroll både av råvarer og ferdigvarer, og produksjonsprosessen. Industrialisering av produksjonen var derfor nødvendig ikke bare av økonomiske årsaker, men også av hensyn til sikkerheten i helsevesenet.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...