I 1949 overtok Proton Grei apparatfabrikk, under navnet Vegar Elektriske Fabrikk A/S. De produserte varmtvannsberedere, komfyrer, lysarmaturer og varmeovner med varemerke VEGAR.
Aksel Gresvig etablerte sykkel- og symaskinforretningen A. Gresvig i Rosenkrantzgt. 1 i Oslo i 1901. Etter noen år startet han egen produksjon av sykler, blant annet under det kjente varemerket Diamant. I 1939 ble fabrikken flyttet til Alnabru, hvor den holdt til frem til den brant ned i 1976. Fabrikkbygget på Alnabru er et av byggene i Norge som har klarest referansener til den tyske bauhausbevegelsens industriarkitektur.
Grorud Jernvarefabrik A/S var en av de mest tradisjonsrike bedriftene i Groruddalen. Det var Ragnvald Bratz som sto bak etableringen på Grorud etter at han i 1917 kjøpte A/S Fet Jernvarefabrik. I jakten på en mer sentral beliggenhet for virksomheten fant han en NSB-eid tomt på Grorud. Overføringen fra Fet tok cirka to år. Den 2. januar 1920 begynte maskinene å gå i den nye fabrikken. Da hadde firmanavnet allerede skiftet til A/S Grorud Jernvarefabrik.
Grorud Jernvarefanrikk var under voldsom ekspansjon i etterkrigsårene, og plassmangelen på Grorud var akutt. I Sagdalen i Skedsmo dukket en mulighet opp i et industribygg som var under oppføring, men som initiativtakerne ikke maktet å finansiere til fullførelse. Grorud kjøpte fabrikken i 1951, og flyttet sagbladproduksjonen sin dit i 1952.
Grubernes Sprængstoffabrik i Ski var en ledende produsent av sprengstoff fra 1917, og gikk sammen med konkurrenten og dannet DYNO i 1971. Fabrikken ved Døntorp ble lagt ned i 1984, da produksjonen ble samlet ved DYNO-fabrikken på Gullaug i Lier. Industriområdet ble gjort om til bl.a. Døntorp Videregående Skole. Bare veiene i industriområdet øst for Ski vitner i dag om den tidligere virksomheten, med navn som Anolitveien og Dynamitveien.
Veveri på Lillehammer. Produsent av garn, ullmetervarer til kåper, kjolar, dressar, ullteppe og møbelstoff, industritekstilar. I 2017 sel bedrifta mest møbel- og bunadsstoff.[nn]
Gulowsens Motorverksted A/S ble etablert i 1933 som en fortsettelse av A. Gulowsens Motorfabrikk som lå i Gøteborggata. Det nye firmaet produserte stempelringer, skraperinger, distanseringer, sliteringer, kompressorringer og utførte reparasjoner av motorer og industrimaskiner.
Gummifabriken National A/S ble grunnlagt i 1916 som spesialfabrikk for tekniske gummivarer som slanger, plater, pakninger, strips og formatikler, gummibelegg for valser, gummibelegg på trallehjul, vrimaskinvalser, konservboksringer, sylteglassringer, dørmatter og løpere, samt rørleggerartikler i gummi.
Etablert 1946, produksjon av egenkonstruerte elektriske armaturer for lysrør av merket Mastro. Også representant for nederlandsk glødelampefabrikk Volt.
Broderibedrifta Gunnar Pedersen A/S (1915-86) hadde hovudkontor i Oslo, og produserte og selde handarbeidsmønster, garn og utstyr, hovudsakleg til broderi, til butikkar og gjennom vekeblad. Den er mest kjend for varemerke som St. Georg, Laila (1930-talet) og Design Gunnar P, og for klostersaum-broderia dei produserte mange mønster til på 1970-talet.[nn]
Gunnar T. Strøm A/S Oversjøisk Treimport, Firmaet var en fortsettelse av Oversjøisk Treimport som ble grunnlagt i 1933 og endret navn da Gunnar T. Strøm overtok virksomheten i 1936. Samtidig overtok firmaet Bergens Tre- og Finerhandel A/S. Firmaet importerte utenlandske tresorter og finer.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.