En del av Lilleborg fabrikker. Fabrikken behandlet linfrø og copra samt i mindre utstrekning rapsfrø og soyabønner. Linoljen ble brukt i maling, til produksjon av grønnsåpe, til impregnering av regntøy, til lakker og til linoleum. Av copra fikk man kokosolje som ble brukt i margarin og til produksjon av såpe.
Fabrikken ble grunnlagt i 1896 og produserte drops, sukkervarer o.l. Etter tre år med Rolf Gjørtz som disponent gikk fabrikken inn i sjokolade- og dropsfabrikken Asola.
Jernseng- og stålrørsmøbelfabrikk som produserte mange norske møbelklassikere. Fabrikken i Trondheimsveien ble en av mange Oslobedrifter som med statsstøtte re-etablerte seg som hjørnesteinsfabrikk i distrikts-Norge, i dette tilfelle i Nissedal, hvor sengeproduksjonen fortsatte til 2001.
Christiania Seildugsfabrik fra 1856 er en av de flotteste farbrikkbygningene ved Akerselva, med sin beliggenhet øverst på Grünerløkka. Øvre Foss er en av de fem naturlige fossene i Akerselva, og også her ble det tidlig anlagt møller og sager. Agers Mechaniske Værksted ble i 1842 den første industribedriften som i 1842 etablerte seg med nybygg på østsiden rett nedenfor fossen. Akers Mek flyttet til Holmen ved Pipervika for å satse på skipsbygging. Dette ga plass til den nye tekstilfabrikken. "Seildugen" ble oppført «etter engelsk mønster» med imponerende bygninger tegnet av arkitekt Peter Høier Holtermann. Nest etter slottet var Seildugsfabrikken den største bygningen «i Christiania og Omegn». Folk kom langveis fra for å beundre den.
Christiania Spigerverk ble etablert i 1853 for produksjon av spiker basert på skrapjern. Fra en liten håndverksbedrift i Nydalen vokste det frem et elektrostålverk, valseverk og ferdigvareproduksjon av alt fra spiker og skruer til jernbaneskinner, armeringsstål og redskaper. CS ble et av de store industrilokomotivene i Oslo, og en symbolsterk representant for fremveksten av tungindustri innen jern og metall, og også for nedleggelse og industridød i hovedstaden på 1980-tallet, da det ble bestemt å legge ned Spigerverket og samle produksjonen under Norsk Jernverk i Mo i Rana. Området er i dag utviklet som en del av Nydalsbyen, med Akerselva igjen åpent rennende gjennom området.
Da Spigerverket ble nedlagt i 1989 forstatte deler av virksomheten under nye selskaper. Sluttproduksjonen av spiker - klipping, galvanisering og pakking - fortsatte i et av Spigerverkets mindre lokaler i Nydalen. Det nye selskapet fikk bruke det godt innarbeidede Christiania Spigerverk som varemerke og firmanavn.
To store industrihaller på Ensjø kalles Stålverkshallene, og en vei i området er kalt opp etter samme stålverk - som aldri kom i drift. Mellomkrigstidens ustabile konjunkturer satte stopper for Christiania Stålverk. Planene og drømmen om et stål-selvforsynt Norge levde videre, og lå til grunn for etableringen av Norsk Jernverk i etterkrigstiden. I Oslo ble det Christiania Spigerverk som tok opp tråden.
Bilfirma med generalagentur av amerikanske Indiana og White lastebiler fra 1933. Senere også Opel og Oldsmobile, og etter 1945 alle GM's bilmerker. Eget verksted og fabrikasjon av campingtilhengere.
Christianssands Møller ble grunnlagt i 1888 som hvete-, rug-, bygg og maismøller. I 2008 ble produksjonen stanset, maskinene ble demontert og overført til produksjonslokaler på Østlandet.
Tidligere bilforretning og importør i Oslo. Forhandlet tidligere særlig vinterutstyr, snowmobiler m.m., og dieselmotorer for industrien. Hadde også eget verksted med en viss produksjon av bl.a. spesialploger.
Firma med fabrikk i Nydalen, Oslo, stiftet av industrigründer Emil Collett sammen med sin yngre bror Ove Collett. Målet var å få til det som den farmasøytiske industrien ikke hadde greid: å lage et vitaminprodukt som smakte godt! Etter en kort utviklingsperiode ble en norsk klassiker lansert: Sana-Sol. Collett ble under skiftende eiere og i ulike selskaper videreført med Nycomed Pharma som viderefører av produksjonsdelen, fortsatt med produksjon i Asker og Elverum. Merkevaredelen med bl.a. Collett kosttilskudd ble videreført som Collett av Ferd, solgt til Orkla i 2005 og fikk nytt navn Axellus i 2007. Axellus videreførte og både produserte og distribuerte en rekke kjente merker som Møllers Tran, Sana Sol, Nutrilett osv.
Den polske immigranten Moritz Rabinowitz bygde en av landets mest moderne konfeksjonsfabrikker i Haugseund i 1938. To år senere ble han arrestert av norsk politi og utlevert til den tyske okkupasjonsmakten. Han ble drept i tysk fangeleir i 1942. Tekstilfabrikken ble drevet videre etter 2. verdenskrig, men historien om fabrikken i funkisbygget som fortsatt står i Flotmyrgata forblir fortellingen om en engasjert gründers tragiske skjebne.
Conrad Langaards tobakkfabrikk var en av de første tobakksfabrikkene i Norge, etblert i 1854, og ble en av de største. Fabrikken i Pilestredet ble bygd i 1870, og holdt tobakksproduksjonen i gang helt til 1988. Olav Thon kjøpte Langaards fabrikk, la ned produksjonen og bygde boligkomplekset Lille Bislett fra 2005.
Tekstilfabrikk på Dalekvam i Vaksdal kommune, mellom Bergen og Voss. Grunnlagt av industripioner Peter Jebsen i 1979. Fabrikken var ein av dei store tekstilfabrikkane på Vestlandet, med 750 tilsette i 1945 - men etter dette har talet på tilsette har vore oppe i rundt 1100. Dale Fabrikker hadde hovudkontor i Bergen og tre fabrikkar i Vaksdal. Bomullsvarefabrikken på Dale kom først, i 1879, og i 1890 blei det bygd ein ullvarefabrikk og kamgarnsspinneri i 1912. Produksjonen har vore mangfaldig, frå sengetøy, gensarar og kofter, til strikkegarn og tekniske tekstilar. Dale Boligtekstiler vart ein del av Høie-Arne på 1980-talet, og 1990- og 2000-talet vart produksjonen etter kvart delt opp i mindre bedrifter.[nn]
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.