stivatørkle
stivatørkle
Nynorsk
stivatørklede [nn]
stivaturkle - Gudbrandsdalen, Folldal (Dialekt (DIAL))
altergangstørkle - Lesja (Dialekt (DIAL))
hakeplagg - Sjåk (Dialekt (DIAL))
ljosturkle - Sør- Fron (Dialekt (DIAL))
< hodetørkle
Stivet og brettet hodetørkle, knyttet under haken. Brukt i Gudbrandsdalen. Hvitt tørkle med trykt småmønster, gjerne kantet med blonde.
< belte
Belte sydd av stoff.
< hanske
Hanske sydd av stoff.
< knapp (drakttilbehør)
Knapp, slått med eller sydd av stoff.
< krone (hodeplagg)
Krone laget av stoff.
< klestilbehør
Stokk, stav, brukt til støtte eller til markering av verdighet.
< klestilbehør
1) En lang, ermeløs eller kortermet kvinnedrakt brukt i Romerriket.
2) En type sjal, vanligvis rektangulært, av tøy eller pels.
3) Et silkebånd båret rundt halsen av prester og andre geistlige. (Store norske leksikon)
< metallbelte
Belte av firkantede metallstykker (stolper), hekta sammen med sidestolpen.
< skjortering
Skjortering med en fast stav over tornhullet. Ringen er ofte dekorert med bladornament. Mye brukt i Hallingdal.
< bringeduk
Trekantformet avstivet bryststykke som ofte nåles fast eller festes på annet vis.
strameibånd
strameiband
Nynorsk
strameiband
strameiband - Hallingdal (Dialekt (DIAL))
< stakkebånd
Stakkebånd med broderi på stramei.
< bukse
Bukse laga av stoff med strekk i, med strikk under foten.
< hjelm
Hjelm til militær bruk under kamphandlinger.
< genser
Strikket genser, kan gjerne være håndstrikket. Ofte av middels til tykkere garnkvalitet.
I arbeid...