: Vann fra ballasttanker
Det er sjøvann som fylles på skipets ballasttanker. Når skipet når sin destinasjon blir vannet pumpet ut igjen. Dette har ført til spredning av giftalger og diverse uønskede arter flere plasser i verden. Dette vannet kan utgjøre en trussel mot havbruksnæringa.
< Arbeidsbåt
"Baugpropell, propell anbrakt i baugen på skip, dels i fremdriftsøyemed, dels for å bedre manøvreringsmulighetene, da ofte kombinert med baugror. På større isbrytere finnes ofte baugpropell på begge sider. Vannstrømmen fra disse bidrar til å trekke isen ned under baugen. Baugpropellen kan også være anbrakt i en tunnel tverrskips gjennom baugens nedre del for å kunne manøvrere baugen på tvers under fortøyning og i fart på kanaler eller i trange farvann hvor man ellers måtte benytte taubåt."
: Sår på laks
Skader på laks etter at store mengder lus har beitet på den. Kalles også luseskader.
: Plan for beredskap
Alle oppdrettsfirmaer må ha en beredskapsplan som fastsetter rutiner og ansvarsforhold ved f.eks. uhell, rømminger osv. Planen innbefatter bl.a. brønnbåter, slakterier osv.
: Fôringsautomat for fisk
Fôringsautomat for oppdrettsfisk produsert av Betten maskinstasjon A/S. Automatene finnes i mange utførelser, og har vært i bruk i mange år.
< Fôrfaktor
Den biologiske fôrfaktoren viser forholdet mellom antall kilo forbrukt fôr og antall kilo tilvekst på fisken. Fôrfaktor 1 betyr da at man får en kilo fisk for en kilo fôr. Den økonomiske fôrfaktoren tar i tillegg hensyn til all fisken som har dødd under produksjonen, og vil da naturligvis bli høyere enn den biologiske.
< Katarakt
Blindhet hos laks skyldes ofte øyesykdommen katarakt. Sykdommen fører til at øyets linse blir grå og ugjennomsiktig (grå stær). Hos andre oppdrettsfisk som f.eks. kveite, skyldes blindhet direkte slitasjeskader på øynene. Kveita har utstående øyne og går tett i mærene.
: Vann og blod.
Blanding av vann og blod fra lakseslakteri. Blodvannet kan være en smittekilde og skal renses og desinfiseres før det kan slippes ut.
: Hjelpemiddel for vinsj eller løft.
Én eller flere skiver av metall eller hardt tre som er dreibare på en aksel, festet i veggene til et såkalt blokkhus. Benyttes kule- eller rullelager, kalles blokken gjerne patentblokk. Skivene har i omkretsen (kantflaten) et spor, i dette legges tauet eller kjettingen som lasten henger i. En blokk hvor tauet kan legges inn over skiven fra siden, kalles kasteblokk. Enkel blokk brukes for å snu kraftretningen slik at man kan trekke nedover når lasten skal oppover. Mest benyttes blokker til taljer. Disse har en fast og en løs blokk. Med økende antall skiver i taljen øker utvekslingen og en får mer kraft.
: Kar for utblødning av fisk.
Kar for utblødning av fisk. Karet er fylt med vann, og fisken hives oppi når den er bløgget. Bløggekar var vanlig i bruk i oppdrettsnæringen for noen tiår siden, når virksomheten var i mindre skala. Nå er de erstattet av bløggemaskiner og store utblødningstanker. Bløggekar er meget vanlig på fiskebåter.
: Flyteelement.
Oppblåsbart flyteelement. Produseres i gummi eller plast. Tidligere var de laget av seilduk innsatt med olje eller tjære.
: Kompressor
Kompressor som produserer trykkluft, til å blåse laksefôret gjennom slanger, fra fôrflåta til merdene. Trykket er ikke så høyt, men det er store mengder luft som skal til. Blåsere av merkene Kaeser og Robuschi er meget vanlige i bruk. Alternative navn er blåsemaskiner eller blåsekompressorer.
< Blåser
I oppdrettsammenheng er dette et uttrykk for industri-gearoljer som brukers i blåsere (blåsekompressorer). Vanlig tykkelsesgrad er 220. Kalles også kompressorolje.
< Blåskjell
På larvestadiet er blåskjellene frittflytende i vannmassene. Larvene slår seg ned på nøter, tau o.l, hvor de vokser i store kolonier.
: Påslag av blåskjellarver på not
Påslag av blåskjellarver. Larvene kommer med strømmen og fester seg på notveggen. Drar man hånda over notlinet føles de små blåskjellene som sand, enda før de blir synlige. De vokser fort og kan skape store problemer hvis de ikke blir fjernet. Nye påslag kan forekomme flere ganger i året.
: Kjertel hos laks
Kjertel hos laksen. Fordøyelsesenzymene i bukspyttkjertelen er nødvendige for at fisken skal klare å nyttiggjøre seg fôret. Bukspyttkjertelens funksjon ødelegges av sykdommen PD (pancreas disease).
: Forholdene på havbunnen under oppdrettsanlegg
Forholdene på havbunnen under eller i nærheten av oppdrettsanlegg, med tanke på bunnfall av fôrrester og ekskrementer. Overvåkes ved hjelp av B- og C- undersøkelser av sedimentprøver. Gode bunnforhold er avgjørende for at anleggene får fortsette driften.
< Leppefiskskjul
Rensefiskskjul som ligger nede på notbunnen. Det kan være utstrekt, eller formet som en stor ball, og ligger langt nede mot spissen. Særlig på vinteren trekker rensefisken ned mot bunnen og har behov for ekstra skjul.
I arbeid...