< Fôringsanlegg
Siloen / fôringsanlegget må kalibreres med regelmessige intervaller. Dette er for å sikre at fôringsprogrammet og fôringsanlegget faktisk fôrer ut samme antall kilo i minuttet. I grove trekk gjøres det slik: Velg "Kalibrering" i menyen på fôringsprogrammet. Man får så programmet til å kjøre ut x antall kilo fôr. Fôrdosen må deretter fysisk veies. Resultatet legges inn i fôringsprogrammet, og prosedyren gjentas. Etter noen runder stemmer dosen som regel. Det er meget viktig at mengden fôr som fôringsprogrammet kjører ut, stemmer med den faktiske mengden som går ut. Store avvik resulterer i at tall for tilvekst og utfôring ikke stemmer, samt at man ikke har kontroll på mengde fôr man har på lager.
: Hjelpemiddel for tømming av kar
En heiseanordning som monteres på fôrflåter. Dødfiskkaret heises da i krana, opp fra båten og plasseres på kartipperen. Denne løfter og tipper karet så dødfisken havner i ensilasjekverna. Dette er en mye tryggere måte å tømme kar på enn å tømme de direkte fra krana. Særlig praktisk i dårlig vær.
< Arbeidsbåt
Det er en type båt med to skrog som er forbundet med hverandre gjennom bjelker eller ei plattform. Nesten alle oppdrettsbåter er (pr.2018) av denne typen, særlig pga. stødighet og lastekapasitet.
< Alger
Kiselalger eller diatomeer (Bacillariophyceae) er en klasse av mikroskopiske alger som lever i hav og innsjøer eller i fuktige miljøer på land. Kiselalgene er en av hovedkomponentene i planteplanktonet i norske havområder og i andre hav. Noen arter lever fastsittende på bunnen eller epifyttisk på vannplanter, trestammer og moser. På verdensbasis er det cirka 220 slekter, og omkring 100 000[1] arter er beskrevet (antallet arter er omdiskutert; 10 000–200 000 er nevnt[2]). Cirka 700 av disse lever i norske farvann.
"-Kiselalgen tetter gjellene og ødelegger slimhinnene, og fører til at fisken dør. Oppdrettsfisken er mest utsatt fordi den står innelukket på et lite område, villfisken har muligheten til å komme seg unna algekonsentrasjonene. Tidligere i sommer har det vært mye kiselalger i Hordaland og Sør-Trøndelag, og opp til 20 prosent av laksen har dødd ved anleggene".
: Oppbevaringsskap for kjemikalier
Låsbart oppbevaringsskap for kjemikalier. Skapet er tett med oppsamlingsrom i bunnen for eventuelle lekkasjer. Noen skap er også utstyrt med avtrekk for fjerning av avgasser. Alle oppdrettsanlegg skal ha slike skap på flåtene.
< Fôrflåte
Fôrflåtene er utstyrt med en såkalt kjøler. Trykkluften som blåser fôret ut til merdene går gjennom kjøleren, før den blåser fôret ut i merdene. Kjøleren (eller kjølesløyfen) består av rør som går ut av flåta og ned i sjøen og tilbake. Luften som kommer direkte ut fra blåsekompressoren er varm, og for å avkjøle luften går den gjennom kjøleren. Hvis fôret blir blåst ut med varm luft, vil pelleten avgi mye fett, som legger seg igjen i slangene. Etter hvert vil det føre til at slangene går tett.
: Koblingstykke for å skjøte slanger
Koblingsstykke i metall for hurtig sammenkobling av slanger. Enten for luft eller væske. Skrives også klokupling.
< Fortøyningskomponenter
Komponent som inngår i ramme og fortøyning av oppdrettsanlegg. Under hver bøye henger det en koblingsplate i en ca. 8 meter lang kjetting. Denne stålplaten har en mengde hull som brukes til å feste tau, trosser eller kjetting h.v.a. sjakler. Slike koblingsplater brukes i alle kryss i anlegget.
< Fôrflåte
Fôrflåter i betong er bygd med tette kollisjonskammer i ytterkant, under vannlinjen. Blir flåta f.eks. påkjørt og skadet, vil den ikke synke. Kamrene er utstyrt med alarmer og lensepumper. De kan entres via tette luker i flåtas kjeller.
< Kran
Krok på kran. Lasten hukes fast i denne ved løfting.
< Kran
Ståltau / wire til kranvinsj. Wiren er tromlet opp på vinsjen, og er festet i krankroken.
: Redskap for å trenge fisk
Langt tau med trålkuler (100 - 150 eller flere). Kulerekka draes inn under ei opplinet not, og når begge ender strammes mot brønnbåten trenges fisken sammen på et mindre og mindre område.
I arbeid...