Lagring av rogn før klekking.
En del av settefiskanlegget, hvor yngelen lever fra den er ferdig med startfôringsstadiet og til den er mellom 6 og 8 gram og flyttes videre til en uteavdeling.
< Produksjonsregulering
Produksjonsregulerende tiltak innført av FOS (Fiskeoppdretternes Salgslag) i 1990, for å stanse prisfallet på norsk laks. "Det kvantum som ikke gikk til fersk omsetning gjennom kjøpergruppen, skulle FOS ta hånd om og fryse inn. For fisk til innfrysing fikk produsentene utbetalt den fastsatte minsteprisen minus fem kroner for pakkekostnader. Finansieringen skjedde på to måter: For hvert kilo laks i ordinær omsetning måtte produsentene betale 5 kroner til FOS, den såkalte frysefemmeren, av en brutto førstehåndspris i 1990 på ca. 33 kroner per kilo. Avgiften var basert på at reguleringen av tilførslene gjennom innfrysingsordningen ville gi en markedspris som lå minst fem kroner høyere enn minsteprisen. FOS fikk et lån på 1,3 milliarder kroner av Kreditkassen mot pant i alle aktiva – også utestående fordringer – for kunne betale for fisken til innfrysing."
Vann som pumpes inn i settefiskanlegget. Inntaksvannet må renses ettersom det kan inneholde fiskepatogene bakterier, virus og parasitter, samt partikler som kan forårsake gjellebetennelse.
Innretning der akvakulturdyr kan fôres, behandles, eller oppbevares, inkludert fortøyninger. En installasjon kan bestå av flere produksjonsenheter.
< Multikultur
I integrert multitrofisk havbruk (IMTA) plasseres ulike arter, som skjell og tare, i nærheten av oppdrettsanlegg slik at de kan dra nytte av den økte forekomsten av næringssalter rundt disse. Ved å plassere et dyrkningsanlegg for sukkertare ved eller i nærheten av utløpet for rensevannet vil det være mulig å ta opp mye av næringssaltutslippet, og tareanlegget fungerer dermed som et biologisk filter. Flere arter settes altså sammen på en måte som skaper et økosystem, slik at det enes avfall blir den andres ressurs.
< Akvakultur
Intensiv drift finner man i vanlig fiskeoppdrett. Her får et stort antall organismer det fôret de trenger innenfor et avgrenset område, miljøet er gjort ensartet og alle former for predatorer (rovfisk/dyr) er fjernet.
: Systematisk kontroll med alle aktiviteter i en...
"Internkontroll: systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen."
Fra: Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur)
< Produksjonsregulering
Innehaver av akvakulturtillatelse eller innehavere innen samme konsern, som enten selv eller gjennom avtale med en ekstern aktør videreforedler en høy andel av den fisk som innehaveren selv har oppdrettet, kan innvilges et interregionalt biomassetak. Biomassetaket omfatter tillatt biomasse etter alle tillatelser av samme type og samme art tilhørende søker innenfor to av Fiskeridirektoratets regioner som grenser til hverandre.
< Nedising
Hakking av is fra nedisede merder.
< Slakteri
Maskin som produserer is. Isen brukes på lakseslakteriene , hvor den legges i kassene med laksen for å holde denne kjølig under transport.
Kasse av isopor, brukt til pakking av fisk.
: fiskeart som må ha temperaturer under 20 grader...
< Bakteriell sykdom
Bakteriesykdom forårsaket av Vibrio salmonicida. Sykdommen ble første gang registrert i Norge i 1977 i et anlegg i Nord-Norge, og i 1979 forårsaket den omfattende dødelighet i fiskeoppdrettsanlegg på Hitra og Smøla, derav navnet «Hitrasyke». De kliniske symptomene er ofte lite spesifikke, men fisken virker sløv og dorsk og kan stå høyt i sjøen med hodet mot notposen. Kramper og spiralaktige svømmebevegelser er ikke uvanlige. Det er ofte blodige ødemer i gattregionen; gattet rager gjerne noe frem. Som oftest er det blødninger i huden under buken, og det kan finnes gråhvite sårdannelser i huden på sidene, tilsvarende dem man finner ved vibriose. Gjellene er anemiske. Innvendig finner man ofte serøs eller blodig væske i hjertesekken og bukhulen. Leveren er gjerne forstørret, gul, misfarget og som regel gjennomsatt av større eller mindre punktformige blødninger. Milten er gjerne skittengrårød. I mange tilfeller forekommer blødninger i bukhinnen, svømmeblæreveggen, fettvevet rundt tarmen og i mage-/tarmvegg. Tarminnholdet kan være blodig. Til behandling av sykdommen brukes bredspektrede antibiotika eller kjemoterapeutika (oksolinsyre, oksytetracyklin). Vaksinasjon benyttes som forebyggende behandling med godt resultat.
< Fôringsanlegg
Siloen / fôringsanlegget må kalibreres med regelmessige intervaller. Dette er for å sikre at fôringsprogrammet og fôringsanlegget faktisk fôrer ut samme antall kilo i minuttet. I grove trekk gjøres det slik: Velg "Kalibrering" i menyen på fôringsprogrammet. Man får så programmet til å kjøre ut x antall kilo fôr. Fôrdosen må deretter fysisk veies. Resultatet legges inn i fôringsprogrammet, og prosedyren gjentas. Etter noen runder stemmer dosen som regel. Det er meget viktig at mengden fôr som fôringsprogrammet kjører ut, stemmer med den faktiske mengden som går ut. Store avvik resulterer i at tall for tilvekst og utfôring ikke stemmer, samt at man ikke har kontroll på mengde fôr man har på lager.
< Skjell
Kamskjell hører til muslingfamilien. De kan hoppe langs havbunnen ved å åpne og klappe sammen skallene, men kan også feste seg til underlaget ved byssustråder. Kamskjell er meget utbredt i havet, og det finnes flere arter langs Norges kyst. Flere av dem er spiselige. Det største i våre farvann er stort kamskjell, Pecten maximus. Kamskjell som matvare omsettes først og fremst etter fangst, men det foregår også oppdrett. Kamskjelldyrking baseres på kunstig klekket yngel og havbeite. Yngelen settes ut på havbunnen, og skjellene høstes når de er utvokst - dette tar omlag fem år.
/ Kamskjelldyrking
Kamskjelloppdrett skjer i relativt liten skala, og har samme utfordringer som oppdrett av andre marine arter; gyting, klekking og startfôring. I dag (1996) brukes villfangede skjell som stamdyr; disse tas inn i klekkeriet noen uker før gyting. Allerede ett døgn etter gyting har eggene utviklet seg til en svømmende larve. I de neste tre ukene er larvene frittsvømmende, før de gjennomgår en metamorfose og bunnslår ("settling"). Etter settlingen utvikler de et munn-/gjelleapparat. Når yngelen er blitt 2 mm, overføres den til plastkasser som henger fritt i sjøen. Siste ledd i produksjonen er å spre skjellene utover havbunnen for at de skal vokse til 10 cm store matskjell. Skjellene er salgsklare 4-5 år etter gyting.
/ CO2
CO2, ved alminnelig temperatur og trykk en fargeløs gass med svak syrlig lukt og smak.
< Virussykdom
Kalles også CMS eller «hjertesprekk», og er en kronisk hjertelidelse hos oppdrettslaks. Sykdommen oppdages vanligvis ikke før i sluttstadiet av sykdomsutviklingen da tilsynelatende frisk fisk dør av akutt hjertesvikt. Vanligvis er det stor laks i sjøvann som rammes. Ved obduksjon finner en gjerne at hjertesekken er full av blod/blodkoagler som følge av at forkammeret har sprukket. Årsaken er foreløpig ikke kjent, men man mistenker at sykdommen er smittsom og forårsaket av et virus.
< Ferskvannsfisk
Benfisk i karpefamilien, en varmtvannsfisk som oppdrettes i ferskvann. Den oppdrettes ofte i naturdammer der den lever på plankton, smådyr og annet fôr som finnes i dammen, men i intensivt oppdrett er det vanlig med tilskudd av tørrfôr.