< Finansvesen (450)
...produsenters og mellommenns utstrekning av kreditt; metoder og betingelser; forskudd og diskontering; veksler; kredittvurdering og kredittopplysning; andre kredittinstitusjoner enn banker (f.eks. kredittforeninger, finansieringsselskaper); kjøp på avbetaling; etc. Se også: Konkurs 426. Renter, sikkerhet og lånetransaksjoner 426. Betalingsmidler 436. Periodisk økning og innstramning av kreditt 458.
< MILITÆRVESEN OG KRIG (T)
...generelle opplysninger sett ut fra forskjellige synsvinkler om føring og resultater av kamper mellom uavhengige politiske enheter (f.eks. bystater, stammer) med bruk av organiserte militære styrker. Se også: Om vold innen gruppen se 578. For revolusjon og borgerkrig se 669.
< Krig (720)
...antall døde og sårete og deres skader; behandling av egne døde og sårete (f.eks. oppsamling av døde og anbringelse av dem, omsorg for de sårete); behandling av fiendens døde og sårete (f.eks. plyndring, lemlesting, dreping); erobring av trofeer; behandling av krigsfanger (f.eks. nedslakting, tortur, lemlestelse, løslatelse, utveksling, holde tilbake mot løsepenger, adopsjon, gjøre til slaver, offer); straffeforføyninger mot fiendens ledere; militær okkupasjon og militærstyre; vende hjem fra krig (f.eks. hjemreise, mottakelse av hjemvendte krigere); de hjemmeværendes reaksjoner på seier og nederlag; feiring av seieren (f.eks. dans, fester, minnesmerker over seieren); demobilisering; gjenopptakelse av normalt liv; gjenreisning etter krigens ødeleggelser; flyktninger; etc. Se også: Minnestøtter og monumenter 211. Kannibalisme 266. Lemlestelse 304. Krigsdanser 535. Slaveri 567. Koloniadministrasjon 636. Fengsler 697. Begravelsesskikker 764.
< Krig (720)
...krigsmobilisering; troppenes avreise (f.eks. offentlige seremonier, ritualer for å sikre overnaturlig hjelp, formaninger om å vise tapperhet); militære ekspedisjoner (f.eks. avmarsj, rekognosering, beskyttelse av flanker og baktropper, slå leir, sette ut vakter, furasjering, innkvartering); forskjellige kamptyper (f.eks. skjærmysler, overraskelsesangrep, stormangrep, regulært slag, geriljakrig, beleiringer); begynne kamphandlingene (f.eks. valg av tid og sted, innledende ritualer og forholdsregler); deployering og samordning av styrkene; spesielle kjennetegn for kamp til sjøs og i luften; den brente jords taktikk; militære konvensjoner og regler for krigføring (f.eks. parlamentærflagg); personsammenstøt (f.eks. tvekamp mellom stridende); avslutning av kamphandlingene (f.eks. etter første tap, etter den siste håpløse stillingen); taktiske tilbaketrekninger; flukt og forfølgelse; overgivelse; etc. Se også: Krigssanger 533. Internasjonal lov 648. Organisasjon av hær og krigsparti 701. Religionsutøvelse 78.
< Militær teknologi (710)
...spesialindustri for fremstilling av våpen samt andre krigsfornødenheter og utstyr; eierforhold og virksomhet; organisasjon av arbeid og produksjon; offentlig regulering; graden av selvforsyning når det gjelder krigsmateriellindustri; etc. Se også: Fremstilling av sprengstoff 389. Kapitalvareindustri 39. Våpensmed 326.38.
< Krig (720)
...krigsveteraners status og virksomhet; spesielle rettigheter (f.eks. politisk og økonomisk avansement); krigspensjoner og belønninger; spesielle institusjoner (f.eks. hjem for soldater, veteransykehus); veteranorganisasjoner; veteranmøter etc. Se også: Patriotiske festdager og jubileer 527. Prestisje og sosial bevegelighet 55. Brorskap 575. Veteranadministrasjon 647. Offentlig velferd 657. Sykehus 743.
< Krig (720)
...forekomsten av krig (f.eks. ofte, sjelden, ukjent); grupper som deltar; militærberedskap; krigens omfang, hårdhet og varighet; militæroperasjoner i liten målestokk (f.eks. plyndringstokter etter slaver og kveg, hodejakt, sjørøveri); oppfatningen av krig som begrep (f.eks. som ærefull, som hellig, som urett men uunngåelig, som mindre svekkende enn fred); vanlige motiver for å begynne krig (f.eks. hevn, selvforsvar, øking av landområde, prestisje); materielle gevinster ved krig (f.eks. krigsbytte, trofeer, slaver, kvinner, merkantile fordeler, land); i hvilken grad offensiv eller defensiv krigføring er det dominerende; beslutninger om å sette i gang krig (f.eks. overlegninger, forhandlinger); metoder for innledning av fiendtligheter (f.eks. utfordring, krigsærklæring, angep uten varsel; etc. Se også: Etnosentrisme 186. Kannibalisme 266. Prestisje 554. Opprør, sjørøveri og bandittvesen 579. Feider 618. Internasjonale forhold 648. Revolusjon 669. Religiøs intoleranse 798.
< Rettsvesen (670)
...forekomst og utbredelse av kriminalitet; vanlige og sjeldne lovbrudd; kriminalstatistikk (f.eks. antall innrapporterte forbrytelser, arrestasjoner og domfellelser for ulike lovbrudd; typer av lovbrytere (f.eks. ungdomsforbrytere, kriminelle kaster, narkotikamisbrukere, profesjonelle forbrytere); motiver for forbrytelser (f.eks. begjær, frustrasjon, sjalusi); medvirkende sosiale faktorer (f.eks. fattigdom, undertrykkelse); kriminologi; etc. Se også: Nevroser og psykoser 158. Organiserte laster 548. Landeveisrøveri og sjørøveri 579. Forebyggelse av kriminalitet 625. Straffereaksjoner 681. Sivilprosess 691. Forseelser innen gruppen 738. Ungdomsforseelser 738. Selvmord 762. Sosialisering 86.
< KLÆR, KROPP OG SMYKKER (I)
...generelle opplysninger sett ut fra forskjellige synsvinkler om metoder for forskjønnelse av kroppen på annen måte enn med klær, samt fremstilling av midler for slik forskjønnelse.
< Sykdom (750)
...teorier om årsaker til skader ved uhell og ulykker; førstehjelp; behandling av sår, knivsår, brannsår, forfrysning, støt og forstuing (f.eks. ligaturer, bandasjer, grøtomslag, massasje, kauterisasjon); behandling av slangebitt og insektstikk; motgifter ved forgiftninger; behandling av bruddskader (f.eks. nagling, trepanasjon); kirurgiske operasjoner; bruk av aseptikk og steriliseringsmetoder; lindring av smerter (f.eks. bedøvelse); tannkirurgi; etc. Se også: Omfanget av ulykker 164. Lemlestelse 304. Kirurgiske instrumenter 413. Ulykkesforsikring 456. Årelating 757. Leger og tannleger 759. Forestillinger om den menneskelige anatomi 826. Obstetrikk 84.
< Matens servering og fortæring (260)
...de typer av krydder og tilsetninger som blir brukt i matlaging og når man spiser (f.eks. salt, sukker, honning, krydderier); behandling av krydderurter og krydderier; bruk av tilsetninger; etc. Se også: Bruk av krydder i matlagingen 252. Fremstilling av sukker og søtsaker 257. Fremstilling av salt 258.
< BEFOLKNING, HISTORIE OG KULTUR (E)
...kortfattete opplysninger om hele kulturen slik som den tolkes eller beskrives av en forfatter. Kategoriene nedenfor er bestemt for beskrivende og forklarende materiale som hører til hele kulturen eller som går ut over flere av de mere spesielle emnekategoriene. Følgelig blir meget av det materiale som angår de enkelte emner nedenfor, bare å finne i undergrupper under andre emnekategorier.
< Kulturen som helhet (180)
...generell kulturorientering; de fremherskende interesser, verdier, ideer og beveggrunner; karakteriseringer av hele kulturen (f.eks. som tradisjonsbundet, konkurransepreget, militaristisk, regjert av ånder, apollonisk, folkelig, urban); påstander og slutninger med hensyn til nasjonalkarakter; etc. Se også: Fremherskende personlighetstyper 157. Samarbeid og konkurranse 47. Etiske begreper 577. Religionens generelle kjennetegn 771. Samfunnsfilosofi 829.
< Kulturen som helhet (180)
...sosialt fremsyn; oppfatningen av fremskritt; reformbevegelser og utopiske mål; forholdsregler mot sløseri; samfunnsplanlegging; bevaringspolitikk; etc. Se også: Befolkningspolitikk 168. Dynamiske kulturendringer 178. Økonomisk planlegging og utvikling 179. Byplanlegging 361. Jordreformer 423. Økonomisk planlegging og utvikling 433. Sparing og investering 454. Organisasjon av produksjon og distribusjon 47. Individuelle prestasjoner 55. Statlige prosjekter 65. Politiske doktriner, politikk og programmer 668. Sosial trygd 745. Samfunnsfilosofi 829.
< Orientering - referansesystem (100)
...synopsis av hele kulturen (som bakgrunn til spesifiserte opplysninger); henvisninger til sammendrag i andre verker. Se også: Forfatterens erfaring i feltarbeid 171. Kulturhistorie 17. Generell kulturorientering 181.
< Historie og kulturendringer (170)
...forekomst av liknende kulturelementer i andre samfunn; slutninger som kan trekkes av elementenes spredning; etc. Se også: Tilknytning til særlige kulturområder eller underområder 101. Spredning av biologiske trekk 14. Språklig slektskap 197.
< DAGLIGLIV, FRITID, KUNST, UNDERHOLDNING (O)
...generelle opplysninger sett ut fra forskjellige synsvinkler om det å skape kunst og forståelsen av den. For kunst som kilde til underholdning se kategoriene under 54. For estetiske idealer og smaksnormer se 517. For kunstformer som hører til seremonier se 796. MERK: Tidl. kategoribetegnelse: "Skjønn kunst". Se også: For estetiske idealer og smaksnormer se 517. For kunst som klide til underholdning 54. For kunstformer som hører til seremonier se 796.
< Underholdning (540)
...distribusjon av utstyr og tilbehør som brukes til rekreasjon, underholdning og skjønn kunst (f.eks. idrettsutstyr, frimerker og filatelistutstyr, bøker, kunstnermaterialer, musikkinstrumenter, teater- og filmutstyr); fremstilling av spesialutstyr og tilbehør (f.eks. leketøy, idrettsutstyr, musikkinstrumenter, kunst- og teatertilbehør); forretningsmetoder og spesialisering; etc. MERK: Denne kategori brukes minst mulig og bare i slike tilfelle der andre passende kategorier ikke finnes. Se også: Forlagsvirksomhet 214. Fremstilling av maling og farger 386. Fremstilling av fotoutstyr og tilbehør 395. Markedsføring 44. Forretnings- og industriorganisasjoner 47. Fritidsaktiviteter 52. Skjønn kunst 53.
< Kunst (530)
...gjenstander som er dekorert og ikke dekorert; dekorteknikker (f.eks. treskjæring, gravering, maling, intarsia, broderi); bruk av farger og relieff; former og mønstre (f.eks. naturalistisk, geometrisk); dekorative symboler og deres betydning; stilarter (f.eks. barokk, rokokko); tilhørende overtro, skikk og bruk; spesialister (f.eks. brodererske, brodør, gravør, rosemaler; etc. MERK: Tidl. kategoribetegnelse "Dekorativ kunst". Findelt for no.outline. Bygger delvis på Håndverksregisteret på Maihaugen. Findeling ordnet etter materiale og dekorteknikk. Se også: Håndskrift 212. Tekstiler 28. Bekledning 29. Smykker 301. Ansikts- og kroppsdekorasjon 302. Tatovering 304. Arkitektur 341. Interiørdekorasjon 353. Fremstilling av maling og farger 386. Verktøy, kar og beholdere 41. Estetikk 517.
< Slekt (600)
...slektsbånd som er skapt med kunstige midler (f.eks. blodsbrødre); etablering av slektskap gjennom seremonielt fadderskap (f.eks. gudforeldre og gudbarn); slektstermer brukt av kunstige slektninger; gjensidige forhold og stereotypt atferdsmønster; etc. Se også: Forhold mellom formynder og myndling 429. Navneseremonier 553. Vennskap 572. Adopsjon 597.
I arbeid...