: Kontroll av fôr
Når et oppdrettsanlegg mottar fôr fra en leverandør, blir det tatt ut en fôrprøve. Et antall pellets blir talt opp og kastes i sjøen. Det er for å sjekke for eventuelt flytfôr. En fôrprøve veies opp og fylles over i en maskin. Denne har en stabel med rister, grove øverst og finere nederst. Apparatet står og vibrerer en stund, og man kan da veie opp støvet som har falt i fra. Da regner man ut hvor mange % støv det er i fôret. Fôret sjekkes også for fettslipp, mugg osv.
: silo for lagring av fiskefôr
Silo på fôrflåten hvor fôret lagres.
/ Forskrift om lakselusbekjempelse
Norsk forskrift fra 2013 med formål å redusere forekomsten av lakselus slik at skadevirkningene på fisk i akvakulturanlegg og i viltlevende bestander av laksefisk minimaliseres, samt redusere og bekjempe resistensutvikling hos lakselus.
/ Akvakulturdriftsforskriften
Norsk forskrift fra 2008 som regulerer akvakulturnæringen.
/ Forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv
Norsk forskrift fra 2008 som blant annet omfatter helsemessige krav for akvakulturanlegg og akvakulturområder for bløtdyr og velferdsmessige krav for fisk og tifotkreps i akvakulturanlegg.
/ NYTEK-forskriften
Norsk forskrift fra 2011 som skal "(...) bidra til å forebygge rømming av fisk fra flytende akvakulturanlegg gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard på anleggene." Forskriften regulerer blant annet krav om akkreditering av sertifiserings- og inspeksjonsorgan, krav til lokalitetsundersøkelse, krav til komponenter og til fortøyningsanalyse.
/ Omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr
Norsk forskrift fra 2008 som omfatter forebygging, begrensning og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr.
/ Slakteriforskriften
Norsk forskrift fra 2006 om krav til søknad og godkjenning før etablering av slakteri og tilvirkningsanlegg, smittehygieniske krav til driften av slike anlegg, og bestemmelser om fiskevelferd.
/ Animaliehygieneforskriften
Norsk forskrift fra 2010 for produksjon og omsetning av næringsmiddel.
/ Forskrift om beskyttelse av laksebestander
Norsk forskrift fra 2009 som skal bidra til at et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge gis en særlig beskyttelse ved å stille særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder.
/ Laksetildelingsforskriften
Norsk forskrift fra 2005 som skal "(...) medvirke til at akvakultur av laks, ørret og regnbueørret blir lønnsom og konkurransekraftig innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten." Omhandler blant annet krav om akvakulturtillatelse, regler for søknadsbehandling, og spesielle krav til de ulike formene for akvakulturtillatelse.
: slange for transport av fiskefôr
Slange for transport av fiskefôr fra fôrsilo på fôrflåten og ut til fôrspreder i midten av den enkelte merd.
: fôr som ikke blir spist av oppdrettsfisken
Fôr som oppdrettsfisken ikke spiser. I matfiskanlegg i sjø faller fôrspillet til sjøbunnen, eller fanges opp i bunnen av merden i en trakt og pumpes tilbake til overflaten. I settefiskanlegg faller fôrspillet til bunn i karet eller løses opp i vannet.
: detektor som måler mengden fôrspill
En detektor som måler mengde fôr som samles opp på bunnen av noten/karet.
< Fôringsanlegg
Spreder for fiskefôr, plassert midt i den enkelte merd (eventuelt på en flottør), som styres datamaskinelt og henter fôr via fôrslanger fra fôrsilo på fôrflåten.
< Fiskehelse
Hvis fôret (pelletsen) er for hard, greier ikke laksen å fordøye den. Ofte kommer den da ut ufordøyd eller laksen kan få forstoppelse.
En tilstand med obstipasjon (forstoppelse) er sett på
enkelte lokaliteter med laks (i Trøndelag), på enkeltfisk
eller på flere individer. I pylorus (overgangen mellom
magesekk og tarm) sitter en ufordøyd fôrpellet som
stenger passasjen og gjør at magesekken blir fylt med
væske, slik at fisken får svært utspilt buk.
: Knust fôr
Støv av knust pellet. Hvis pelleten er for myk, knuses den lett og det blir mye støv. Er den for hard, kan den gå ufordøyd gjennom fisken. Støvet er også fett, og store mengder støv legger seg som et belegg i slanger og rør, og fører til slutt til at fôrslanger går tett.
: Beregning av fortøyning.
Før man kan begynne å sette ut et nytt oppdrettsanlegg må det gjennomføres en fortøyningsanalyse. Den spesifiserer hvilke komponenter som skal brukes, bruddstyrke etc.
"En fortøyningsanalyse er en matematisk beregning/modellering av den ønskede fortøyningen, for å finne lastene fortøyningen blir utsatt for."
< Bøye
Fortøyningsbøyer er konstruksjoner av forskjellig form og størrelse, ofte av stål, men også av f.eks. plast, som blir forankret innenfor et havneområde, til fastgjøring (fortøyning) av fartøyer.
: Komponenter til en fortøyning
En fortøyning består av flere komponenter. På bunnen kan det være en bolt eller et anker. Så kan det f.eks. være sjakkel, kause, tau eller trosse, så sjakkel og kjetting igjen.
I arbeid...